Flere regelverk

Hele tre sett lover og forskrifter er vedtatt så langt:

- Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, i kraft fra 01.01.2009

- Plan – og bygningsloven av 27.06.2008 nr. 7, i kraft fra 01.07.2010

- Forskrift om tekniske krav til byggverk (”TEK”) av 26.03.2010, i kraft fra 01.07.2010

Først litt om de enkelte regelverkene.

Diskrimineringsloven

Diskrimineringsloven gir de overordnede føringene. Loven gjelder bygg i bruk av alle virksomheter innrettet mot allmennheten. Den skiller mellom ulike funksjoner et bygg kan ha og den opererer med begrensninger når det blir tale om uforholdsmessig byrde for virksomheten.

Allerede her dukker det opp mange spørsmål:

- Gjelder loven kun nye bygg, eller også eksisterende bygg?

- Hvem er ansvarlig for kostnadene, gårdeier eller leietaker?

- Hvor langt tilbake i tid vil virksomheten kunne stå ansvarlig for manglende universell utforming?

- Og ikke minst? Hva vil være terskelen for ”uforholdsmessig byrde”?

Enkelte spørsmål får vi svar på allerede i forarbeidene. Loven gjelder nye bygg oppført etter 01.01.2009. Regjeringen har en visjon om at også eksisterende bygningsmasse skal være universelt utformet innen 2025.

Av lovkommentaren til diskrimineringsloven følger at også eksisterende bygg med kjernevirksomhet rettet mot allmennheten er omfattet av bestemmelsen, herunder butikker, hoteller og transportsektoren. Det er ikke satt klare frister for iverksettelsen, og hvilke type virksomheter de ulike fristene vil gjelde for.

Av forarbeidene til plan- og bygningsloven følger at tiltakshaver er ansvarlig ved oppføring av nye bygg. Dette vil som oftest være gårdeier. For eksisterende bygg er leietaker ansvarlig, da ansvarssubjektet i diskrimineringsloven er definert som virksomheten.

Plan- og bygningsloven

Plan – og bygningsloven har flere regler om universell utforming. Loven bestemmer at bruksendring av bygning forutsetter søknad til kommunen. Ved søknad om bruksendring vil tilgjengelighetskravene gjelde fullt ut for de deler av bygget som bruksendringen omfatter.

Også rehabilitering av virksomhetens lokaler vil utløse tilgjengelighetskrav. Hvorvidt en eksisterende virksomhet som ikke har søkt om bruksendring eller rehabiliteringsarbeider vil være omfattet av regelverket, er mer uklart. Ifølge diskrimineringsloven synes det som om virksomheten under enhver omstendighet er omfattet såfremt den oppfyller vilkårene i lovens paragraf 9.

Teknisk forskrift

Hvilke konkrete tiltak som skal iverksettes fremgår av ny teknisk forskrift (TEK). Eksempler på tiltak kan være trinnfri adkomst, heis, fjerning av terskler mv. Det er imidlertid kun den delen av virksomheten som tilhører kjernevirksomheten som skal utformes i henhold til TEK. For en klesbutikk vil således lagerlokaler og pauserom for ansatte falle utenfor, mens utstilling, prøverom og kasse vil falle innenfor.

Men når blir det en uforholdsmessig stor byrde?

I særlig grad vil dette gjelde små virksomheter som frykter å bli pålagt å utføre store, kostbare tiltak. Dette vil ramme virksomhetens økonomi og overlevelsesmuligheter hardt. Især gjelder dette små virksomheter i eksisterende bygg som pålegges å utføre større, kostbare tiltak i forbindelse med eksempelvis ombygging av sitt inngangsparti.

Et vanskelig tilgjengelig regelverk kan selv med en god visjon medføre at bygg ”tømmes” fordi lokalene ikke lenger tiltrekker seg leietakere av frykt for uforholdsmessig store kostnader i forbindelse med søknad om bruksendring. En annen konsekvens kan være at rehabiliteringsarbeider lar vente på seg da dette vil utløse uante kostnader for leietaker.

Endelig vil regelverket komme i konflikt med andre, viktige samfunnsinteresser som vern av historiske bygg og kulturminner, samt brannforskrifter. Til nå har vi ingen klare retningslinjer for når det foreligger hensyn som er tungtveiende nok til at universell utforming anses uforholdsmessig.

Vi som rådgivere, og ikke minst virksomhetene selv etterlyser klare og tydelige regler for hvem regelverket omfatter, hvilke frister som gjelder for virksomheter i eksisterende bygg, og når tiltak er påkrevd. Her står viktige hensyn mot hverandre – ønsket om tilgjengelighet for alle – og ønsket om bygg for alle – også kjøpmannen på hjørnet.

(Publisert på hegnar.no i desember 2010)