Et navn kan hovedsakelig beskyttes på tre forskjellige måter. Disse tre ulike beskyttelsene gir forskjellig typer vern. Det er her tale om vern av firmanavn etter:

1. registrering av navnet i enhetsregisteret
2. registrering av navnet som varemerke
3. registrering av navnet som domenenavn på internett.

Foretaksnavneregistrering

Foretaksnavnloven bruker betegnelsen foretaksnavn om firmanavn. Navnet på et foretak kan registreres i foretaksregisteret. Registreringen gir etter foretaksnavneloven innehaveren enerett til det registrerte foretaksnavnet. Dette betyr for det første at ingen andre senere kan registrere eller ta i bruk et identisk foretaksnavn. Videre medfører registreringen at innehaver av foretaksnavnet får enerett til å bruke foretaksnavnet som kjennetegn for varer og tjenester innenfor den virksomhet eller liknende virksomhet som foretaket opererer innenfor.

Foretaksnavneregistrering gir derimot ikke automatisk vern mot konkurrenters bruk av et liknende foretaksnavn. For at foretaksnavnet skal være vernet også mot konkurrenters bruk av liknende foretaksnavn, må foretaksnavnet fylle de krav til særpreg som stilles til varemerker. Særpregkravet innebærer at navnet må være egnet til å skille eierens varer og tjenester fra andres varer og tjenester, ved at foretaksnavnet ikke bare utgjør en beskrivelse av de varer eller tjenester som selges.

Registrering av foretaksnavn gir bare rett til et navn i form av navnet beskrevet med bokstaver. Foretaksnavnet i seg selv gir med andre ord ingen beskyttelse av en grafisk utforming av navnet eller av en logo.

Varemerkeregistrering

Dersom foretaksnavnet i tillegg registreres som et varemerke, kan eieren få vern også for en grafisk utforming av navnet eller for en logo. Varemerkeregistrering vil dessuten kunne gi et styrket vern, også for selve foretaksnavnet ved at varemerket registreres for de klasser av varer og tjenester som navnet brukes eller planlegges brukt for. Enerett til registrert varemerke oppnås ved varemerkesøknad. Det kan søkes om beskyttelse for varemerket i Norge eller for land tilknyttet Madridprotokollen ved søknad til Patentstyret. Beskyttelse for EØS-land oppnås ved registreringssøknad sendt EUs varemerkemyndighet. Den som søker varemerkebeskyttelse bør oppnevne en fullmektig som foretar utarbeidelse av søknad og håndterer videre korrespondanse med registreringsmyndigheten.

Eneretten til et varemerke medfører at ingen andre enn eieren kan bruke varemerket, eller et liknende kjennetegn som varemerket, for de varer og tjenester varemerket er registrert for. Eneretten omfatter også bruk av varemerket eller et liknende kjennetegn også for liknende varer og tjenester som det navnet er registrert for. Retten til varemerket dekker all bruk av varemerket som identifikasjon av varer, tjenester og av foretaket som produserer disse, noe som eksempelvis omfatter bruk av varemerket på varers innpakning, bruk av varemerket på ulike typer forretningsdokumenter og ikke minst bruk av varemerket i alle typer markedsføring, herunder markedsføring på internett.

For mange foretak vil varemerkeregistrering være et nødvendig tillegg til den navnebeskyttelse registrering av et foretaksnavn gir. Foretaksnavneregistreringen beskytter verken produktnavn, navn på tjeneste, logoer eller annen grafisk utforming av navn. Slik beskyttelse oppnås derimot gjennom varemerkeregistrering. Et registrert varemerke gir enerett i 10 år dersom varemerket i denne perioden brukes for de varer og tjenester de er registrert for. Registreringen kan deretter fornyes for 10 år av gangen.

Domenenavnregistrering

Verken registrering av firmanavn eller registrering av varemerke gir automatisk eiendomsrett til domenenavn på internett. Reglene for registrering av domenenavn under .no tillater hvem som helst å registrere et hvilket som helst ledig domenenavn, selv om et annet foretak allerede har foretaksnavnerett eller varemerkerett til navnet.

Grunnet dette regelverket er tvister om retten til et domenenavn et forhold som reelt sett avgjøres først etter at et domenenavnet er registrert. Det er den som mener å ha rett til navnet som er den som må iverksette skritt for å håndheve sine rettigheter. Slike skritt kan være klage til domeneklagenemda opprettet av registreringsenheten for domenenavn under .no (NORID), eller stevning for domstolene. Fordi systemet for registrering av domenenavn under .no tillater registrering av ledig domenenavn uten forhåndsprøving av retten til navnet, er det viktig at den som eier et foretaksnavn og den som eier varemerker registrerer foretaksnavn og varemerkenavn som domenenavn så raskt som mulig.

For både foretaksnavn, varemerke og domenenavn er det som hovedregel prinsippet først i tid best i rett som gjelder. Den som ønsker beskyttelse for et navn bør derfor registrere navnet så raskt som mulig for å unngå at navnet ikke havner på andres hender.

Kilder:

Foretaksnavneloven http://www.lovdata.no/all/nl-19850621-079.html
Varemerkeloven http://www.lovdata.no/all/nl-19610303-004.html
Regelverk for .no (navnepolitikken) http://www.norid.no/navnepolitikk.html