Når skyldneren ikke vil betale – utenrettslig inkasso

Artikkelen tar utgangspunkt i at selger/leverandør har levert sin vare på kreditt og at kjøper ikke betaler ved avtalt forfall, enten fordi han ikke vil eller kan betale for seg. Det forutsettes at leveransen er levert i henhold til avtale (faktura) og således ikke er gjenstand for reklamasjon/innsigelser.

Når fakturaen har forfalt til betaling og den ikke har blitt betalt, bør det umiddelbart sendes en purring. Dersom man ønsker å medta et purregebyr (p.t. kr 61,-) må purringen sendes tidligst 14 dager etter forfall. Når betalingsfristen i henhold til purringen er utløpt, kan man sende et inkassovarsel. For inkassovarselet kan man også medta et gebyr (p.t. kr 61,-).

Det er ikke nødvendig å sende purring først, men også et inkassovarsel kan tidligst sendes 14 dager etter forfallstid. Det er visse formkrav til inkassovarselets innhold, blant annet må det fremgå av varselet at manglende betaling innen en ny 14 dagers frist, vil medføre inkasso.

Dersom skyldneren ikke har betalt innen 14 dagers fristen kan det sendes en betalingsoppfordring hvor det gis en ny 14 dagers frist for innbetaling.

For at betalingsoppfordringen skal anses som gyldig må den være skriftlig og inneholde opplysninger om:

- skyldners navn

- hva kravet gjelder

- kravets størrelse, herunder med angivelse av hovedkrav og tilleggskrav (forsinkelsesrenter og gebyr)

- dato og sats for forsinkelsesrente (p.t. 9 %)

- det må fremgå av teksten at unnlatt betaling kan føre til rettslig inndrivelse og ytterligere kostnader

- dersom kravet drives inn av et inkassobyrå skal det fremkomme at skyldner har mulighet til å kreve nemndsbehandling, jf inkassoloven § 22

For en betalingsoppfordring kan man kreve et gebyr (p.t. kr 183,-)

Når betalingsoppfordringen er sendt og kunden fortsatt ikke betaler er det vanlig å sende saken videre til et inkassobyrå, hvoretter det påløper et inkassosalær som varierer avhengig av kravets størrelse og hvor hurtig kunden betaler. Inkassobyrået vil ofte ta telefonisk kontakt med kunden, samt innkalle til et møte eller oppsøke vedkommende. Dette må imidlertid gjøres i samsvar med ”god inkassoskikk”. Det presiseres at inkassosalærer ikke kan kreves dersom kravet er omtvistet.

Når skyldneren ikke vil betale – rettslig inkasso

Dersom kunden fortsatt ikke betaler må selger/leverandør be rettsapparatet om bistand. Det anbefales at man i så tilfelle benytter profesjonell bistand (advokat, inkassobyrå).

Man trenger da et tvangsgrunnlag for kravet sitt. Dette kan være en dom avsagt av for eksempel forliksrådet eller et gjeldsbrev som kunden har signert frivillig. En faktura som kunden ikke bestrider, kan også være et tvangsgrunnlag og ofte vil det være mest fornuftig å sende en utleggsbegjæring snarest mulig med fakturaen vedlagt (”skriftstykke”) som tvangsgrunnlag.

En utleggsbegjæring sendes den lokale namsmann/namsfogd, (gebyr p.t. kr 1.806,-) og skal inneholde:

• Opplysning om at hva slags tvangsfullbyrdelse som begjæres (det vil si begjæring om utlegg)
• Saksøktes fødselsdato eller foretaksnummer (dersom saksøkte er et enkeltpersonforetak skal vedkommendes fødselsnummer og privatadresse benyttes)
• Navn og adresse på både saksøker og saksøkte
• Dersom partene bruker prosessfullmektig, må navn og adresse på disse oppgis
• Nøyaktig angivelse av kravets størrelse fordelt på hovedkrav og eventuelle påløpte renter, gebyrer og omkostninger
• Beskrivelse av tvangsgrunnlaget

Dersom grunnlaget er en faktura (”skriftstykke”) og kunden i løpet av prosessen har innsigelser mot kravet, er man imidlertid nødt til først å få en dom i forliksrådet. En utleggsbegjæring basert på en faktura, bør derfor være en kombinert begjæring om utlegg/forliksklage hvor det i tillegg til ovennevnte opplysninger, skal angis:

• En påstand som bestemt angir det resultat som kreves i tilfelle dom
• Om det ønskes behandling i forliksrådet dersom saksøkte reiser innvendinger mot kravet

Dette innebærer at dersom selger/leverandør har grunn til å tro at kunden vil bestride kravet, bør man like godt starte prosessen med en forliksklage til det lokale forliksråd. Dette innebærer dog at det må betales et gebyr til forliksrådet, (p.t. kr 860,-). Det hender ofte at kunden ikke inngir noe tilsvar til klagen og man vil da få en ”fraværsdom” på kravet. Dersom kunden inngir tilsvar, vil forliksrådet innkalle partene til et møte for enten å løse saken i minnelighet eller avsi en dom.

Dersom det deretter avholdes en utleggsforretning vil man enten få 1) utleggstrekk (trekk i lønn) om skyldneren er en privatperson, og/eller 2) utleggspant eller 3) ”intet til utlegg”.

Lønnstrekk kan man kun oppnå i den utstrekning lønnen overstiger det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand. Dette innebærer ofte at kunder/skyldner må en viss inntekt før det er rom for lønnstrekk.

Det er for øvrig beslagsfrihet for skyldnerens personlige eiendeler, med mindre verdien er såpass høy at det ikke er rimelig at skyldneren får beholde disse.

Dersom man oppnår utleggspant for eksempel i en motorvogn eller i en eiendom, må man vurdere om gjenstanden skal tvangsselges. Dette avhenger nødvendigvis av gjenstandens verdi, samt av om det allerede påhviler heftelser (pant) i denne. Begjæring av tvangssalg innebærer nye gebyrer til det offentlige.

Intet til utlegg innebærer at namsmannen ikke har funnet noen verdier å ta utlegg i. Selve utleggsforretningen er imidlertid fristavbrytende. Det innebærer at kravet ikke foreldes før 10 år deretter, dog med unntak av rentekrav som foreldes etter tre år. Dersom selger/leverandør har kunnskap om at kunden har verdier, for eksempel en fritidsbåt, bør dette oppgis sammen med utleggsbegjæringen.

Kundens/skyldnerens navn og resultatet av utleggsforretningen, vil bli registrert i Løsøreregisteret.

Det fremgår av ovennevnte at en inndrivelsesprosess både kan være kostbar og tidkrevende og selv om det er kunden/skyldner som til syvende og sist skal betale alle kostnader relatert til tvangsinndrivelsen, vil inndrivelsen ofte være resultatløs med den konsekvens at man har ”kastet gode penger etter dårlige”.