Stortinget vedtok før jul lovendringer som gir hjemmel til å fastsette forskrift om godtgjørelse i finanssektoren. De nye reglene trer i kraft 1. januar 2011.

Reglene er vedtatt som følge av EU’s nylig revisjoner av det såkalte kapitaldirektivet (CRD).

Hensikten med reglene er å hindre at skyhøye bonuser blir utbetalt innen denne sektoren, og innstramningene må ses i sammenheng med finanskrisen som startet høsten 2008.

Foretak som omfattes av forskriftene og formål

Foretak som omfattes av forskriftene er holdingselskaper i finanskonsern, banker, finansieringsforetak, forsikringsselskaper, pensjonsforetak, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdifond.

Formålet med forskriftene er nedfelt og det kreves en godtgjørelsesordning for hele foretaket ”som skal bidra til å fremme og gi insentiver til god styring av og kontroll med foretakets risiko, motvirke for høy risikotaking, og bidra til å unngå interessekonflikter.”

Krav til fastsettelse av godtgjørelsesordning

Styret i de nevnte foretak skal fastsette og sørge for at foretaket til enhver tid har og praktiserer retningslinjer og ramme for en godtgjørelsesordning som skal gjelde for hele foretaket og datterselskaper.

Det skal fastsettes særskilte bonusregler for:

- ledende ansatte,

- ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering,

- ansatte med kontrolloppgaver

- tillitsvalgte

Det er særskilt fastslått at foretaket plikter å påse at variabel godtgjørelse ikke utbetales gjennom eierandeler i tilknyttede selskaper (indre selskap), eller på annen måte som innebærer en omgåelse av reglene.

Godtgjørelsesordningen må være i samsvar med foretakets overordnede mål, risikotoleranse og langsiktige interesser.

Praktiseringen av godtgjørelsesordningen må minst en gang i året gjennomgås av uavhengige kontrollfunksjoner. Foretaket plikter å utarbeide en skriftlig rapport om denne årlige gjennomgangen hvert år som skal oversendes på forespørsel til Finanstilsynet.

Forskriftene inneholder generelle krav til godtgjørelsesordninger.

I ordningen skal det fastsettes hvilke grupper av ansatte som skal anses som ledende ansatte, ansatte med arbeidsoppgaver av betydning for foretakets risikoeksponering og ansatte med kontrolloppgaver.

Foretaket er videre pliktig til å offentliggjøre informasjon om foretakets godtgjørelsesordning, herunder informasjon om hovedprinsippene for fastsettelse av godtgjørelse, kriteriet for fastsettelse av eventuell variabel godtgjørelse samt kvantitativ informasjon om godtgjørelse til ledende ansatte, ansatte med arbeidsoppgaver av betydning for foretakets risikoeksponering og ansatte med kontrolloppgaver.

I foretak med flere enn 50 ansatte og foretak med forvaltningskapital over NOK 5 milliarder, skal styret oppnevne et eget godtgjørelsesutvalg. Dette utvalget skal forberede alle saker om godtgjørelsesordningen som skal avgjøres av styret. Finanstilsynet kan tillate et felles godtgjørelsesutvalg for foretaket i samme konsern.

Nærmere om størrelsen på godtgjørelsen (bonus)

Reglene om godtgjørelse til ledende ansatte er svært strenge.

Sammensetningen av fast og variabel godtgjørelse skal være balansert. Den faste delen av godtgjørelsen skal være tilstrekkelig høy til foretaket kan unnlate å utbetale den variable delen av godtgjørelsen.

For daglig leder samt medlemmer av ledergruppen som er definert av foretaket i en bank skal det fastsettes at variabel godtgjørelse ikke kan utgjøre mer enn halvparten av den faste godtgjørelsen.

Garantert variabel godtgjørelse kan bare benyttes i særlige tilfelle ved nyansettelser og er begrenset kun til det første året.

Ved bruk av variabel godtgjørelse skal denne baseres på en kombinasjon av vurdering av vedkommende person, vedkommende forretningsenhet og foretaket som helhet. Ved måling av resultat skal risiko og kostnader knyttet til behov for kapital og likviditet hensyntas. Grunnlag for variabel godtgjørelse knyttet til foretakets resultater skal være en periode på minst 2 år.

Minst halvparten av årlig variabel godtgjørelse skal gis i form av aksjer eller andre egenkapitalinstrumenter utstedt av foretaket eller et annet foretak i konsernet, eller i form av betinget kapital som avspeiler foretakets verdiutvikling som ikke kan disponeres fritt av den enkelte tidligere enn jevnt fordelt over en periode på minst 3 år. Perioden skal ta hensyn til foretakets underliggende forretningssyklus og risikoen i foretaket. Slik del av variabel godtgjørelse skal reduseres dersom enten resultatutviklingen i foretaket eller etterfølgende resultat tilsier dette.

Samlet variabel godtgjørelse som utbetales skal ikke begrense institusjonens evne til å styrke den ansvarlige kapitalen.

Ved utbetaling av sluttvederlag i forbindelse med opphør av arbeidsforhold, skal dette tilpasses de resultater som er oppnådd over tid, og utformes slik at manglende resultater ikke blir belønnet. Ledende ansatte kan ikke ha avtaler eller forsikringer som sikrer mot bortfall av prestasjonsbetinget godtgjørelse.

For ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering, gjelder de samme reglene om bonusordninger som for ledende ansatte, med unntak av den nevnte særskilte regelen som gjelder for daglig leder og medlemmer av ledergruppen i en bank.

Tilsvarende gjelder for ansatte med kontrolloppgaver og godtgjørelse til tillitsvalgte.

Pålegg og sanksjoner fra Finanstilsynet

Finanstilsynet kan gi foretak som omfattes av bonusordningen pålegg om utforming, endring og reversering av godtgjørelsesordning. Videre kan Finanstilsynet sette kvantitative grenser for foretakets omfang av variabel godtgjørelse i forhold til foretakets nettoresultat for å sikre kapitalgrunnlaget i foretaket.

Pålegg fra Finanstilsynet som ikke blir etterkommet kan innebære at Finanstilsynet fastsetter en løpende dagmulkt til forholdet er rettet. Finanstilsynet kan også fastsette pålegg om avståelse fra variabel godtgjørelse.

Noen sluttkommentarer

Som nevnt innledningsvis, trer forskriften i kraft med virkning fra 1. januar 2011. Bonus opptjent i 2010 eller tidligere som utbetales i 2011 omfattes ikke av forskriften. Dog hvis denne bonusen ikke er utbetalt i løpet av 2011, må bonusen være i overensstemmelse med forskriften.

Regelverket er etter vårt skjønn relativt komplisert, og bærer videre preg av ikke å være tilpasset norske forhold. Bestemmelsen om at minst halvparten av årlig variabel godtgjørelse må gis i form av aksjer eller andre egenkapitalinstrumenter utstedt av foretaket eller et annet foretak i konsern, vil kunne innebære betydelige skattemessige konsekvenser. Dersom en person som omfattes av bonusordningen, for eksempel får utbetalt en variabel godtgjørelse på NOK 1 mill., hvor halvparten er aksjer i foretaket, vil dette innebære at vedkommende kun sitter igjen med aksjer i bedriften, og ikke en krone i bonus utover dette. Regner vi med en marginalskattsats på 50%, må vedkommende nemlig betale NOK 250.000,- i skatt av aksjene han har mottatt (som har en verdi på NOK 500.000,-) og NOK 250.000,- i skatt av kontantandelen av den variable bonusen. Følgelig vil hele kontantbeløpet på NOK 500.000,- medgå til skatt. Dersom det i ettertid viser seg at aksjene har en lavere verdi eller ingen verdi, vil det ikke kunne foretas reversering eller endring av ligningen.

Vi stiller oss også spørsmål med reglene om sluttvederlag. Slik reglene lyder, vil det ikke være mulig å kunne komme frem til en forhandlingsløsning om et sluttvederlag i oppsigelsessaker, dersom sluttvederlaget ikke er tilpasset de resultater som er oppnådd over tid. Reglene vil således mildest talt innebære en utfordring for arbeidsrettsjurister.

Det er som nevnt fastsatt at det ikke er mulig å komme utenom reglene ved å organisere selskapsmodeller som innebærer selvstendig næringsdrivende deltakelse istedenfor ansettelsesforhold. Slik vi ser saken vil det også være vanskelig å søke og definere meglere, for eksempel et meglerforetak utenfor de grupperingene som omfattes av bonusordningene.

Finansdepartementet har bebudet et rundskriv om forståelsen av forskriftene som i skrivende stund ennå ikke foreligger. Vi får håpe at rundskrivet er klargjørende for så vidt gjelder noen av reglene, men skattereglene må uansett endres dersom man skal unngå konsekvenser ved tildeling av aksjer som er nevnt ovenfor.