Planlegger du å flytte til et annet land? Da er det viktig å være klar over de skattemessige konsekvensene. Eier du samtidig aksjer, egenkapitalbevis eller andeler i ansvarlige selskaper eller samvirkelag, er det særlig viktig å være klar over reglene om exitbeskatning.

Reglene går i korte trekk ut på at latent gevinst på aksjene mv. utløser skatteplikt ved utflyttingen som om aksjene hadde blitt solgt dagen før skatteplikten til Norge opphørte. Skatteplikten omfatter imidlertid kun samlet gevinst av en viss størrelse. Gevinsten skattlegges med 28 %.

Exitbeskatningsreglene ble vedtatt med virkning fra og med inntektsåret 2007 og skal hindre at det norske skattefundamentet reduseres ved at skattepliktige gevinster flyttes ut av landet.

Bestemmelsen omfatter alle personer som eier aksjer mv. på det tidspunkt skatteplikten til Norge opphører.

Nedenfor skal vi ta for oss de mest praktiske sidene ved exitbeskatningen. Artikkelen kan imidlertid ikke gi svar på alle spørsmål knyttet til disse kompliserte reglene. Dersom du er i en situasjon hvor exitbeskatning kan synes aktuelt, anbefaler vi derfor at du tar kontakt med oss eller en annen profesjonell rådgiver for nødvendig bistand før du flytter fra Norge.

Utløsende begivenhet: opphør av skatteplikt som bosatt i Norge

Exitbeskatning utløses når skatteplikten som bosatt i Norge opphører etter skatteloven eller etter bestemmelsene i en skatteavtale. Tilsvarende gjelder dersom du overfører aksjer mv. til ektefelle som er skattemessig bosatt i utlandet.

Utflytting etter skatteloven tar som hovedregel flere år. Utflytting etter skatteavtale kan ta betraktelig kortere tid enn dette. Dersom det foreligger skatteavtale mellom Norge og tilflyttingslandet, vil det derfor normalt være utflytting etter skatteavtalen som utløser exitbeskatningen.

Skatteavtalens bostedsbestemmelse viser gjerne i første omgang til landenes interne lovgivning. Siden man i noen år etter flytting fra Norge normalt fortsatt vil ha skattemessig bosted i Norge etter skatteloven, vil man anses som bosatt i begge land etter de interne regler. Etter skatteavtalen skal man da anses å være bosatt i det land hvor man har sin ”faste bolig”. Dersom man anses å ha fast bolig i begge land, skal det være avgjørende hvor man har sitt ”sentrum for livsinteressene”. Kan ikke dette bringes på det rene, må det vurderes hvor man har ”vanlig opphold”. Hvis heller ikke dett avgjør saken, skal man anses bosatt bare i det land hvor man er statsborger.

På grunn av bestemmelsens vage kriterier, er de vanskeligste spørsmålene knyttet til exitbeskatning ofte om, og i så fall fra hvilket tidspunkt, skattyter skal anses bosatt i det annet land i henhold til skatteavtalen.

Dersom du flytter til et land Norge ikke har inngått skatteavtale med, vil spørsmålet om opphør av skatteplikt som bosatt i Norge avgjøres etter skatteloven.

Etter skattelovens bestemmelse anses skatteplikten som bosatt i Norge opphørt når:

- du har tatt fast opphold i utlandet,

- det godtgjøres at du ikke har oppholdt deg mer enn 61 dager i Norge i løpet av inntektsåret og

- du eller nærstående ikke disponerer bolig i riket.

Har du vært bosatt i Norge minst ti år før det år du tar fast opphold i utlandet, opphører bosted i riket først etter utløpet av det tredje inntektsåret etter det inntektsår du tok fast opphold i utlandet, og bare dersom vilkårene om oppholdstid og disponering av bolig er oppfylt hele perioden.

Beregningen av gevinst eller tap og begrensninger i skatteplikten

Ved exitbeskatning beregnes gevinsten på vanlig måte som differansen mellom skattemessig inngangsverdi og markedsverdi. En forskjell fra de ordinære salgstilfeller er imidlertid at det ikke vil foreligge noen faktisk salgssum. For aksjer som ikke er børsnoterte må det således foretas en verdsettelse.

Den nærmere beregning mv. foretas i skjema RF-1141, ”Oppgave over gevinst og tap på aksjer og andeler mv. ved utflytting”, som du plikter å levere til skattekontoret når forutsetningene for exitbeskatning er til stede.

En praktisk viktig begrensning i exitbeskatningen er at skatteplikten kun omfatter samlet netto gevinst på aksjene mv. som overstiger kr 500 000.

En annen vesentlig begrensning er at skatteplikten bortfaller dersom du ikke har realisert aksjene innen fem år etter at skatteplikten opphørte.

Exitbeskatningsreglene gir på visse vilkår også rett til fradrag for tap, men det går vi ikke nærmere inn på her.

Adgang til utsatt innbetaling av exitskatt

Du kan søke om utsatt innbetaling av exitskatten ved at det stilles betryggende sikkerhet. Flytter du til et EØS-land der Norge i medhold av folkerettslig overenskomst kan kreve informasjon og bistand til innfordring, kan det likevel innvilges utsettelse uten at det stilles sikkerhet. Norge har per tiden inngått slike avtaler med flere av EØS-landene.

Dersom det er gitt slik utsettelse uten sikkerhet, må du hvert år rapportere til skattemyndighetene hvor du oppholder deg, da flytting videre til et land som ikke oppfyller kriteriene ovenfor vil utløse krav om sikkerhetsstillelse.

For den som flytter til et kvalifisert EØS-land, jf. ovenfor, og beholder aksjene i minst fem år regnet fra utflyttingen, vil reglene om exitbeskatning således kun medføre en administrativ byrde i form av skjema- og rapporteringsforpliktelser.