Dersom skattemyndighetene har vært av den oppfatning at aksjonæren har vært for aktiv i forhold til selskapets virksomhet, uten at dette har gitt seg utslag i lønnsutbetaling fra selskapet, har dette medført at skattemyndighetene har tilordnet aksjonæren en lønnsinntekt med den skattebelastning det medfører for aksjonæren. Tilordningen medfører altså at aksjonæren har blitt skattlagt for lønnsinntekt han/hun faktisk ikke har hatt. Grunnlaget for at skattemyndighetene har tillagt aksjonæren en inntekt som han/hun faktisk ikke har hatt, har vært skattelovens bestemmelser om interessefellesskap, der skattemyndighetenes påstand har vært at aksjonæren ikke ville nedlagt tilsvarende arbeidsmengde for et selskap han/hun ikke hadde eierandeler i uten å motta vederlag.

Med virkning fra inntektsåret 2006 ble Skjermingsmodellen innført. Denne modellen innebærer at aksjeinntekter (utbytte og gevinst ved salg av aksjer) anses som skattepliktig inntekt for personlige aksjonærer dersom inntekten overstiger Skjermingsgrunnlaget. Ved fastsettelsen av skjermingsgrunnlaget tas det utgangspunkt i aksjonærens kostpris på aksjene, og inntekt som overstiger en ”normalavkastning” på aksjene anses som skattepliktig inntekt for aksjonæren.

Etter at denne skjermingsmodellen ble innført har det vært uklart hvorvidt dette også medførte endring av beskatningen av arbeidende eiere i slike selskaper.

Skattedirektoratet kom i vår med en klargjøring av hvordan rettsreglene på dette området nå skal forstås;

Før 2006 var det en betydelig forskjell på hvorvidt utdeling fra selskapet ble gjort som utbytte eller lønnsutbetaling. Dette fordi utbytte var skattefritt for aksjonæren, mens lønnsutbetalingen ble skattelagt med opptil ca 50 %.

Med dagens skatteregler er også utbytte skattepliktig inntekt for aksjonæren i den grad det overstiger skjermingsgrunnlaget. Den totale skattebelastning for selskapet og aksjonæren er derfor tilnærmet lik skattebelastningen på lønnsutbetalingen. Tidligere praksis som skattemyndighetene gjennomførte på dette området, burde derfor være et lite hensiktsmessig virkemiddel for å bøte på svakheter i systemet i forhold til ulike skattesatser for ulike utbetalinger fra selskapet.

Skattedirektoratet henviser i sin uttalelse til Finansdepartementets uttalelser i forarbeidene til loven om at behovet for gjennomskjæring vil bli mindre etter de nye bestemmelsenes ikrafttreden.Skattedirektoratet uttaler videre at: ”På bakgrunn av ovennevnte uttalelse fra finansministeren og forarbeidene, finner Skattedirektoratet at tilsidesettelse ved bruk av skatteloven § 13-1, i sammenheng med de ordinære beskatningsregler for arbeidsinntekt, normalt likevel ikke skal anvendes for aksjeeiere og deltakere som er aktive i egne selskaper for å fastsette økt arbeidsinntekt”.

Skattedirektoratet går derfor tilbake på tidligere praksis, og sier at tvangslønning av aksjonærer og deltakere som er aktive i egne selskaper ikke lenger skal finne sted.

Dette innebærer at en aksjonær eller deltaker i et selskap kan nedlegge betydelig innsats uten risiko for at skattemyndighetene skal tilordne han/henne en betydelig arbeidsinntekt (som selskapet kanskje aldri hadde hatt økonomisk mulighet til å gi) med den ekstra skattebelastning dette ville være for aksjonæren eller deltakeren.

Aksjonæren/deltakeren kan altså selv velge hvorvidt han/hun skal ta ut arbeidsvederlag fra selskapet og hvor stort dette vederlaget eventuelt skal være. Aksjonæren/deltakeren kan også velge å ta ut overskudd som utbytte/utdeling istedenfor lønn.

Skattedirektoratet uttaler likevel at gjennomskjæring kan være aktuelt i illojale tilfeller, men det forventes at dette kun vil være aktuelt i et fåtall tilfeller.

Omklassifisering fra lønn

I noen tilfeller vil det kunne være aktuelt å omklassifisere inntekt fra arbeidsvederlag. Dette kan være i de tilfeller der aksjonæren/deltakeren har mottatt et stort arbeidsvederlag uten å ha ytt tilsvarende arbeidsinnsats i selskapet. En slik utbetaling kan være gjort for å sikre aksjonæren/deltakeren opptjening av rettigheter etter folketrygdloven, og i slike tilfeller vil omklassifisering kunne være aktuelt.

Konklusjon

Gjennomskjæring og tvangslønning av aksjonærer/deltakere skal ikke finne sted i tilfeller der eieren er aktiv i selskapet, med mindre man står ovenfor et illojalt tilfelle.

Omklassifisering fra arbeidsvederlag kan i noen tilfeller finne sted, dersom skattemyndighetene finner at en slik utbetaling er gjennomført for å sikre aksjonæren/deltakeren en urettmessig opptjening av rettigheter etter folketrygdloven.

Skattedirektoratets klargjøring innebærer at man som eier av et selskap kan nedlegge arbeid for selskapet, uten at man behøver å ta ut verdier fra selskapet før man finner dette økonomisk forsvarlig. Dette er en forbedring som vil gjøre det lettere for bl.a. selskaper i en oppstartsfase, eller i nedgangsperioder, å overleve økonomisk, ved at man ikke er ”tvunget” til å utbetale vederlag til aktive eiere uten at selskapet har økonomi til å foreta en slik utbetaling.