Forslagene til Justisdepartementet retter seg i første rekke mot såkalte industrielle rettigheter – som varemerker, patent og design. Innehavere av slike rettigheter vil i utgangspunktet ha enerett til utnyttelse av varemerket, patentet eller designet i næringsvirksomhet. Denne eneretten blir imidlertid nokså illusorisk hvis rettighetshaveren for eksempel kun kan kreve marginal erstatning fra vedkommende som misbruker varemerket hans, eller det er vanskelig å få informasjon om hvem som har produsert et produkt som innebærer inngrep i rettighetshaverens patent. Departementet foreslår derfor en rekke endringer som på disse punktene skal styrke rettighetshavers stilling og håndheving av rettighetene, samt bedre rammevilkårene for etablering og investering i kunnskapsbaserte virksomheter, innovasjon og merkevarebygging generelt.

Styrking av rett til vederlag og erstatning

Når det gjelder krav på vederlag og erstatning ved krenkelser av industrielle rettigheter, foreslår departementet en styrking av reglene her. Etter gjeldende rett vil rettighetshaver ved forsettlige eller uaktsomme inngrep i varemerker, patent og design som et minimum ha krav på et vederlag i form av en rimelig lisensavgift for utnyttelsen, samt erstatning for eventuelt ytterligere tap som ikke ville oppstått ved frivilllig lisensiering. Alternativt kan rettighetshaveren kreve dekket bare sitt økonomiske tap. Begge disse alternativene videreføres, men i tillegg får rettighetshaveren et nytt alternativ, og kan i stedet velge å kreve et vederlag tilsvarende fortjenesten oppnådd ved inngrepet.

Ved forsettlige eller grovt uaktsomme inngrep forslår departementet videre at rettighetshaver minimum skal ha krav på et vederlag tilsvarende en dobbel lisensavgift. Dersom inngriperen har vært i aktsom god tro foreslår departementet å videreføre dagens regler om at vedkommende likevel må betale en rimelig lisensavgift eller erlegge fortjenesten.

Utvidet mulighet til tiltak mot nye inngrep

Muligheten til å få domstolene til å beslutte forebyggende tiltak mot nye inngrep er også foreslått vesentlig bedret. I dag er reglene noe ulike for de enkelte rettighetene, samtidig som lovhjemlene til dels er uklare. Ved det nye forslaget vil både produkter og lignende som innebærer et inngrep i seg selv, og eventuelle materialer eller hjelpemidler som er eller er tilsiktet brukt til å fremstille slike produkter, kunnes kreves:

• tilbakekalt fra omsetning,
• definitivt fjernet fra omsetning,
• ødelagt, eller
• utlevert til rettighetshaver.

Opplistingen er ikke ment å være uttømmende, slik at man kan nedlegge påstand om andre hensiktsmessige tiltak. Tiltak vil imidlertid bare kunne besluttes i den utstrekning det fremstår som rimelig, og departementet foreslår dermed å lovfeste et prinsipp som tidligere har vært praktisert av domstolene i denne type saker.

Tiltakene skal ikke være betinget av at rettighetshaver yter kompensasjon til den tiltaket retter seg mot. Tiltakene skal heller ikke påvirke rettighethavers krav på vederlag eller erstatning. Den tiltaket retter seg mot må bære kostnadene forbundet med tiltaket, såfremt særlige grunner ikke taler mot det. I motsetning til dagens ordning kan tiltak også rettes mot næringsdrivende som har opptrådt i god tro.

Ellers foreslår departementet at retten i en dom om inngrep kan bestemme at informasjon om dommen skal formidles på en passende måte for inngripers regning. Tilsvarende regler finner vi i dag i blant annet Sverige og Danmark, og et slikt nyttig tiltak er ikke mulig å kreve etter norsk rett i dag.

Skjerping av strafferammen

Stafferammen foreslås skjerpet fra dagens hovedregel på bøter og inntil tre måneders fengsel, til bøter og fengsel på inntil et år. I dag er skyldkravet for straff stort sett forsett, mens departementet nå foreslår at også grov uaktsomhet gjennomgående innføres som skyldgrad.

Ved særlig skjerpende omstendigheter foreslås stafferammen økt til bøter og fengsel inntil tre år. Forsøk er i dag for eksempel ikke straffbart ved inngrep i patent og design, men vil bli det dersom departementets forslag trer i kraft.

Foretaksnavn og handlinger i strid med markedsføringsloven

I tillegg til inngrep i varemerker, patenter og design er de nye reglene om krav på vederlag og erstatning, forebyggende tiltak samt straff også foreslått gjort gjeldende for foretaksnavn som har samme beskyttelse som varemerker, det vil si særpregede foretaksnavn.

Videre er reglene og krav på vederlag og erstatning også foreslått innført for overtredelser av markedsføringsloven § 30. Markedsføringsloven oppstiller et forbud mot urimelige etterligninger av andres produkter og lignende, og er nært beslektet med vernet av industrielle rettigheter. Imidlertid vil forslaget ikke få virkning på inngrepslignende handlinger som kan rammes av det generelle forbudet om handlinger i strid med god forretningsskikk etter markedsføringsloven § 25. Markedsføringsloven § 25 påberopes gjerne i denne type saker, og etter vår vurdering ville det vært naturlig å hvert fall vurdere om forslaget også skal gjelde her.

Krav på informasjon om opprinnelse og distribusjonsnett

For å bedre rettighetshaverens mulighet til å avdekke hvem som står bak et inngrep foreslår departementet også nye regler i tvisteloven om rett til informasjon ved inngrep i immaterielle rettigheter. Reglene vil ikke bare gjelde inngrep i industrielle rettigheter, men alle immaterielle rettigheter, som for eksempel krenkelser av åndsverk. Ved rimelig grunn til å tro at det er gjort inngrep kan rettighetshaver kreve at inngriper og visse andre personer som har hatt befatning med varer eller tjenester som innebærer et inngrep, skal opplyse opprinnelsen til varen eller tjenesten og distribusjonsnettet. Da blir det enklere å kartlegge hvem sak skal anlegges mot.

Oslo fast verneting i inngrepssaker

Justisdepartementet foreslår også at Oslo blir nytt fast (dvs. tvunget) verneting i alle sivile inngrepsaker. Oslo er i dag verneting ved ugyldighetssaker ift. blant annet varemerker, design og patenter, mens inngrepsaker må anlegges ved de alminnelige verneting, typisk den enkelte inngripers verneting. Erfaringsmessig vil lokale tingretter ha få slike saker, og dermed begrenset kompetanse. Ved å legge alle inngrepssaker til Oslo håper departementet derfor på økt samlet kompetanse, og dermed forhåpentligvis ensartede avgjørelser.

Betydningen av forslagene og ikrafttredelse

Etter vår vurdering er de fleste forslagene gode og hensiktsmessige. Særlig gjelder det lovfesting av alternativene for krav om vederlag og erstatning, samt mulighet til å kreve informasjon om opprinnelsen og distribusjonsnettverket til varene eller tjenesten som innebærer et inngrep. Vi håper og tror derfor at forslagene vil bli vedtatt, noe som vil styrke rettighetshavernes stilling.

Forslaget til Justisdepartementet er sendt ut på høring med frist for uttalelse innen 30. september i år, og forhåpentligvis vil det bli fremmet for og vedtatt av Stortinget senest innen utgangen av første halvår 2012.

© Cathrine Grundtvig, august 2011