logo Ræder Advokatfirma

Artikler

Parodi og opphavsrett—hva kan man spøke med?

Av Lisa K. Digernes

09. mars 2015

EU-domstolen uttaler seg om parodi begrepet: belgisk høyrepopulistisk parti bruker kjent tegneserie uten å spørre om lov

EU-domstolen traff den 3. september 2014 en prejudisiell avgjørelse i sak C 201/13 Deckmyn. Saken reiser spørsmål om forholdet mellom opphavsrett, ytringsfrihet og ideelle rettigheter, og domstolen uttaler seg for første gang om parodibegrepet.

Saken gikk for belgiske domstoler. Bakgrunnen for saken var det belgiske høyrepopulistiske partiet Vlaams Belang, som valgte å lage en kalender som de delte ut til deltakere på en nyttårsfeiring i Ghent. Forsiden av kalenderen var tydelig inspirert av et 1991 omslag til den kjente tegneserien «Suske en Wiske» (også kjent under navnene «Spike and Suzy» og «Finn og Fiffi»). Arvingene til forfatteren saksøkte politikeren Deckmyn som hadde delt ut kalenderen og organisasjonen som hadde utgitt kalenderen for brudd på opphavsretten.

Original versjonen
Original versjonen kalt «Den tvangsmessige velgjøreren» viser en karakter som drysser penger ned fra et helikopter og folk som løper for å plukke de opp.

Suske_en_Wiske

Den påståtte parodierte versjonen
Saksøktes versjon med samme tittel, viser Ghents daværende borgermester i en hvit toga i et helikopter, som drysser penger ned til mørkhudede personer ikledd turban og burka.

De Wilde Weldoener

Arvingene vant i tingretten, men utgiveren anket dommen og argumenterte med at bruken av tegneserieomslag falt inn under parodiunntaket i opphavsrettsdirektivet art. 5(3)k.

Domstolen i Belgia ba EU-domstolen om en uttalelse om blant annet av forståelse av parodibegrepet, om det er en EU-rettslig begrep, og hvilke vilkår som skal legges til grunn for at bruk skal kvalifisere som en parodi.

Tidligere parodisaker
Spørsmålet om en parodi er et inngrep i rettighetshaverens verk har vært oppe i noen få tilfeller i domstolene i Europa tidligere. For eksempel, i en sak i Sverige i 2005 fant retten at et radioprogram om barnebokkarakteren Albert Åberg der han var fremstilte som en hallik og en narkotikapusher, med bruk av replikker fra den danske filmen «Pusher», var en parodi og derfor ikke et inngrep i forfatterens rettigheter. (NJA 2005 s. 905 Alfons Åberg).

I motsetning til i Europa, er parodispørsmålet hyppig oppe for de amerikanske domstolene. Et morsomt eksempel var fotografen som tok bilder av Barbie dukker i en serie som han kalte «Food Chain Barbie» som en kritikk mot forbruk og rollemodeller. For eksempel viser et av bildene Barbie som en enchillada.

Barbie

 
Mattel, selskapet som eier rettighetene til Barbie, saksøkte. Mattel tapt i alle instanser, fotografiene kvalifiserte helt klart som en parodi etter amerikansk rett.

EU-domstolens uttalelser i Deckmyn-saken
Dette er den første gangen EU-domstolen tar stilling til parodibegrepet.

Domstolen la til grunn at parodibegrepet er et selvstendig EU-rettslig begrep, og skal ha det samme innholdet i EU. Begrepet skal tolkes ut fra alminnelig språkbruk.

Domstolen uttalte at et vesentlig kjennetegn ved en «parodi» at den er et uttrykk for humor og latterliggjøring. Videre, det er ikke et krav til at parodien at den må være et originalt verk i seg selv, men det er tilstrekkelig at den vekker en referanse til originalverket, samtidig som den viser forskjeller fra originalverket.

Domstolen la vekt på at ytringsfriheten må avveies mot rettighetene til rettighetshaveren. Som i den aktuelle saken, må den nasjonale domstolen avveie om rettighetshaveren har en legitim interesse i at hans verk ikke blir assosiert med en parodi som har et diskriminerende budskap. EU-domstolen la til grunn at man må ta hensyn til prinsippet om forbud mot forskjellsbehandling på grunn av rase, hudfarge og etnisk opprinnelse og avveie dette mot ytringsfriheten.

Ved at EU-domstolen her viser til at rettighetshaveren har en legitim interesse i at verket ikke forbindes med et diskriminerende budskap, mener noen kommentatorer at domstolen legger vekt på rettighetshaverens ideelle rettigheter. De ideelle rettighetene er ikke harmonisert på EU nivå, og en slik vektlegging kan derfor sies å bli introdusert gjennom bakdøren.

Betydning for norsk rett
Norge har ikke implementer opphavsrettsdirektivets parodiunntak, men det er sikker rett at hvis en parodi kan sies å være et selvstendig verk, så er det ikke et inngrep i rettighetshaverens verk etter åndsverksloven § 4, første ledd. Parodiunntaket i opphavsrettsdirektivet krever derimot ikke at parodien er et selvstendig verk, en parodi er et unntak fra rettighetshaverens enerett. Det vil bli spennende å se om norske domstoler vil se hen til EU praksis på området i fremtiden.