Ny lov om arv og skifte

LinkedIn icon
articleCreated with Sketch.21. september 2018

Syv år etter at arvelovutvalget fikk i oppdrag å vurdere nåværende arvelov med sikte på å lage en ny, ble proposisjon med forslag til lovvedtak sendt Stortinget rett før sommeren. De nye reglene omfatter ikke bare arveloven. Det foreslås også nye regler om skifte av dødsbo som skal tas inn i arveloven. Det er foreløpig uvisst når loven vil tre i kraft, men det kan allerede nå være klokt å gjøre seg kjent med reglene som er foreslått.

Arv_1440x750.jpg

I hovedsak videreføres gjeldende arveregler, men noen vesentlige endringer er likevel foreslått. Mest oppmerksomhet har forslaget om å endre maksimumsbeløpet for livsarvingers pliktdelsarv fått. Pliktdelsarv er den delen av nettoformuen som er forbeholdt arvelaters livsarvinger, det vil si barn og etterkommere av disse. I dag utgjør pliktdelsarven to tredjedeler av formuen, og denne løsningen opprettholdes. Det betyr at arvelater på samme måte som i dag bare kan disponere over en tredjedel av formuen sin ved testament.

Etter dagens regler er pliktdelsarven undergitt en begrensning ved at arv til hvert barns linje maksimalt utgjør verdier for 1 million kroner.

Det fremlagte lovforslaget går ut på å knytte pliktdelsarven til folketrygdens grunnbeløp og at maksimal pliktdelsarv skal utgjøre 25 G til hvert barn eller hvert barns linje. Med dagens grunnbeløp vil det si at pliktdelsarven til hvert barn vil være på drøyt 2,4 millioner kroner.

Men hva betyr så denne regelendringen for testamenter som er basert på dagens regler? For en arvelater som ikke har eller får livsarvinger spiller lovendringen naturlig nok ingen rolle. Har derimot en arvelater med livsarvinger i sitt testament begrenset pliktdelen til 1 million kroner og disponert over øvrig nettoformue må det lages et nytt testament. Det gamle vil nemlig være ugyldig for så vidt gjelder den delen som krenker pliktdelsarven.

Det legges opp til en overgangsregel som litt forenklet innebærer at gamle testamenter er gyldige i ett år etter at loven trer i kraft. Dør derimot arvelater senere enn ett år etter lovens ikrafttredelse er det de nye pliktdelsreglene som bestemmer omfanget av testasjonfriheten. Skal testamentet legges til grunn må disposisjonen derfor ligge innenfor den frie tredjedelen basert på nye beløpsgrenser.

Det foreslås også at arvelater i vesentlig større grad enn i dag skal kunne fordele eiendeler mellom arvingene. Vedtas de nye reglene kan arvelater i testament både kan bestemme at en livsarving skal få arven sin utdelt i kontanter og dessuten bestemme at en livsarving skal kunne motta gjenstander som overstiger vedkommende andel av arven mot å betale det overskytende tilbake til boet.

Når det gjelder arverett for ektefeller og samboere videreføres dagens regler mer eller mindre uendret. I den forbindelse er det viktig å være klar over at det også fremover bare vil samboere med felles barn som har arverett og rett til å sitte i uskifte.

Nye familiekonstellasjoner med både mine, dine og våre barn gjør det aktuelt for stadig flere å opprette testament. Med ny arvelov blir ikke behovet for testament mindre enn før. Forslaget om heving av pliktdelsarven vil nok imidlertid innebære at det for mange blir mindre å disponere over.

Har du spørsmål til arv og generasjonsskifte? Kontakt oss!

Relaterte fagområder

Ønsker du våre oppdateringer?

Ja, takk!

Vi i Ræder brenner for faget vårt, og er levende opptatt av å dele kunnskap. Derfor vil vi oppdatere deg jevnlig med å sende siste faglige nytt samt invitasjoner til gratis seminarer. Fyll ut din kontaktinfo nedenfor og få tilsendt vårt nyhetsbrev.