Bør håndteres som varsling

articleCreated with Sketch.24. november 2017

Hvis en sak om seksuell trakassering i en bedrift kommer frem i media gjennom #metoo kampanjen, bør arbeidsgiver håndtere det som en varsling, sier Nils Kristian Lie til Finansavisen.

bilde_av_uønsket_tilnærming_750.jpg

Gjennom #metoo-kampanjen flommer media, både hjemme og ute, over av historier om ansatte som har fått uønsket oppmerksomhet. Mange arbeidsgivere har en jobb å gjøre, sier Nils Kristian Lie, advokat og partner i advokatfirmaet Ræders arbeidsrettsavdeling.

Opprydning

– I mange av de historiene som fortelles i dag, virker det som om arbeidsgiver har vært kjent med ukulturen. Da er det viktig å benytte den anledningen denne kampanjen gir til å rydde opp. Alle bedrifter skal ha formelle regler og prosedyrer for hvordan man skal gå frem dersom noen blir utsatt for uakseptabel oppførsel.

– Men det er minst like viktig å jobbe med kommunikasjonskulturen. Det hjelper ikke å ha fine prosedyrer og regler dersom de ikke følges, sier han.

– Hvor detaljerte bør disse reglene være?

– Det bør være så detaljerte at det er mulig å bruke dem til noe. En regel om at seksuell trakassering ikke skal forekomme forteller egentlig ikke mer enn det man allerede vet.

Det viktige er at reglene er tilpasset forholdene i den enkelte bedrift, sier han.

Varslingsrutinene, som også gjelder varsling om andre forhold, må også inneholde tydelige instrukser om hvordan man skal varsle.

Forpliktelse

En rekke skuespillere er blant dem som har fortalt om seksuell trakassering, og medie- og advokatbransjen er blant andre bransjer som hyppig har vært nevnt.

– Det er nok noen bedrifter som har vært preget av mangel på sterk ledelse når det gjelder arbeidsmiljø, og at det har vært en kultur som har fått utvikle seg over mange år, sier Lie.

– Og disse bør benytte anledningen til å rydde opp, sier Lie.

– I de historiene som trekkes frem i dag, er det mange som sier at de har visst. I den forbindelse er det viktig å huske på at alle i et arbeidsmiljø har en forpliktelse til å melde fra når de ser noe som er galt. Kollegaen som velger å lukke øynene er dermed medvirkende til å opprettholde et skadelig arbeidsmiljø.

Granskning

– Hva skal en bedrift gjøre dersom det nå dukker opp historier i media, som ikke er varslet internt i bedriften?

– Hvis det nå kommer frem nyere historier der begge parter fortsatt er ansatt i bedriften, mener jeg bedriften bør anse dette som en varsling, selv om det er varslet gjennom #metoo-kampanjen, og ikke gjennom normale varslingskanaler. I slike tilfeller må forholdet undersøkes på en skikkelig og ordentlig måte. I den forbindelse er det viktig å huske på at også den det varsles mot har rett til beskyttelse frem til et eventuelt forhold er klarlagt. Ved et varsel er det viktig å undersøke tilstrekkelig, enten ved at bedriften selv undersøker forholdet eller at det igangsettes en granskning. Avdekker undersøkelsene alvorlige forhold som voldtekt, bør den ansatte oppfordres til å anmelde forholdet til politiet.

Anonymitet

Men hvis historien som fortelles er langt tilbake i tid, og ingen av de ansatte lenger er i bedriften, mener Lie det viktigste er å kartlegge hvorvidt den kulturen som preget bedriften fortsatt er til stede.

– I tilfelle har man et kultur- og kommunikasjonsproblem som det må jobbes med, sier han.

– Til forskjell for andre land har debatten i Norge stort sett vært preget av anonymitet. Dette gjelder både den som er blitt utsatt for krenkende handlinger og den som har utøvd handlingene. Og til tross for at det nok er fristende for mange i å navngi personer, må man også huske at den som navngir noen kan holdes ansvarlig, sier Lie.

Relaterte fagområder

Ønsker du våre oppdateringer?

Ja, takk!

Vi i Ræder brenner for faget vårt, og er levende opptatt av å dele kunnskap. Derfor vil vi oppdatere deg jevnlig med å sende siste faglige nytt samt invitasjoner til gratis seminarer. Fyll ut din kontaktinfo nedenfor og få tilsendt vårt nyhetsbrev.