Endringer i aksjeloven

LinkedIn icon
articleCreated with Sketch.17. desember 2019

Aksjeloven er endret på flere punkter. Særlig for eiendomsselskaper vil endringene kunne ha praktisk viktige konsekvenser.

Bilde av penn og dokumenter.jpg

Den 26. november 2019 vedtok Stortinget en rekke endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven knyttet til avtaler med nærstående, herunder aksjelovens §§ 3-8 og 8-10. Noen av endringene trer i kraft allerede 1. januar 2020, mens resten trer i kraft 1. mars 2020. Særlig for eiendomsselskaper vil endringene kunne ha praktisk viktige konsekvenser.


1 ENDRINGER I AKSJELOVENES § 3-8, AVTALER MELLOM SELSKAPET OG AKSJEEIERE MV.

Endringene

Stortinget har vedtatt en rekke endringer i aksjelovenes § 3-8. Endringene har flere praktiske virkninger:

  1. Etter bestemmelsens ordlyd i dag, rammer bestemmelsen avtaler som inngås mellom selskapet og «en aksjeeier,  en aksjeeiers morselskap, et styremedlem eller daglig leder», jf. første ledd, eller «en nærstående til en aksjeeier eller en nærstående til en aksjeeiers morselskap eller med noen som handler etter avtale eller for øvrig opptrer i forståelse med noen som nevnt i første ledd», jf. fjerde ledd. 
    Etter bestemmelsens nye utforming, i nytt annet ledd, gjelder ovennevnte også for nærstående til styremedlem og daglig leder. Videre er alternativet om «noen som … for øvrig opptrer i forståelse med noen som nevnt i første ledd» fjernet. Dette antas å ha liten betydning, da slike tilfeller i hovedsak antas å rammes av alternativet «noen som handler etter avtale … med noen som nevnt i første ledd», eller av alminnelige omgåelsesbetraktninger. 
  2. Etter dagens bestemmelse, rammer bestemmelsen avtaler der «selskapets ytelse har en virkelig verdi som utgjør over en tidel/tyvendedel av aksjekapitalen på tidspunktet for ervervet eller avhendelsen», jf. første ledd. 
    Etter bestemmelsens nye utforming rammes avtaler der «selskapets ytelse på tidspunktet for inngåelse av avtalen har en virkelig verdi som er større enn 2,5 prosent av balansesummen i selskapets sist godkjente årsregnskap», jf. nytt annet og tredje ledd.
  3. Etter gjeldende regulering er det generalforsamlingen som skal godkjenne avtaler omfattet av bestemmelsen. Etter endringene er kompetansen nå tillagt styret, jf. nytt annet ledd. 
  4. Styret skal, som etter gjeldende rett, utarbeide en redegjørelse for avtalen, med en tilhørende erklæring om at det er rimelig samsvar mellom verdien av det vederlaget selskapet skal yte og verdien av det vederlaget selskapet skal motta. 
  5. I tillegg skal styrets erklæring nå også omfatte at avtalen er i selskapets interesse og at kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet i § 3-4 vil være oppfylt. Erklæringen og styrevurderingen skal nå også dateres og signeres av alle habile styremedlemmer etter § 6-27 på behandlingstidspunktet.
  6. Som tidligere, skal styrets redegjørelse og erklæring revisorbekreftes og sendes til Foretaksregisteret uten ugrunnet opphold. I tillegg skal redegjørelsen og erklæringen sendes til alle aksjonærer med kjent adresse, jf. femte ledd. 
  7. Unntakene for bestemmelsens anvendelsesområde er også noe utvidet. For det første, er unntaket hvor selskapets ytelse har en beskjeden verdi utvidet fra 50 000 kroner til 100 000 kroner, og for det andre, unntas nå også avtaler godkjent av Finanstilsynet etter reglene i finansforetaksloven kapittel 20.
  8. Til sist er virkningene av at avtale er inngått i strid med § 3-8 begrenset til ugyldighet for de tilfellene at kjøperen var i ond tro på avtaletidspunktet. Dette gjelder, i motsetning til tidligere, også brudd på plikten til å melde avtalen/redegjørelsen til Foretaksregisteret.
 
Som begrunnelse for endringene i aksjeloven § 3-8, er det blant annet vist til at den omstendighet at en avtale ikke er bindende for selskapet uten at avtalen godkjennes av generalforsamlingen, vil kunne ha uheldige konsekvenser. Bestemmelsen kan ramme medkontrahenter som har vært i aktsom god tro og gi selskapet en utilsiktet spekulasjonsadgang og eventuelle konkursbo en tilfeldig fordel.


2 ENDRINGER I AKSJELOVENS § 8-10, KREDITT OG ANNEN FINANSIELL BISTAND TIL ERVERV AV AKSJER I SELSKAPET MV.

Endringene

Lovgiver fant at dagens utforming av bestemmelsen var unødig komplisert, samtidig som den tilhørende unntaksforskriftens kapittel 3 – om unntak fra aksjeloven § 8-10 – i for liten grad la opp til at de selskapsfinansierte kjøpene var næringsnøytrale. Hovedformålet med endringene er å avbøte disse utfordringene.

Den praktisk viktigste og største endringen relatert til § 8-10 er at eiendomsaksjeselskaper ikke lengre vil være unntatt fra bestemmelsen, da unntaksforskriften av 30. november 2007 nr. 1136, kapittel 3, oppheves. Dette innebærer at den til nå svært praktiske formen for oppkjøpsfinansering av eiendomsselskaper må legges om fra 1. januar 2020.
 
Samtidig innføres det et generelt konsernunntak for kjøpere som er hjemmehørende i en EØS-stat, dersom kjøper inngår i samme konsern som målselskapet eller kjøpet fører til at det dannes et konsern. I slike tilfeller vil målselskapet kunne yte kreditt og annen finansiell bistand til kjøper utover selskapets utbyttegrunnlag, forutsatt at de nye saksbehandlingsreglene følges. 
 
Det innføres også enkelte nye saksbehandlingsregler for selskapet som i enda større grad skal verne selskapskapitalen. Det vises til:
 
  1. Kravet til at kjøper stiller betryggende sikkerhet for aksjekjøpet lempes ved at lovens uttrykkelige krav til sikkerhet er tatt bort. Det vil nå være tilstrekkelig at bistanden ytes på bakgrunn av vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper.
  2. Viktig er det også å merke seg at styret i målselskap nå skal avgi en erklæring om at det er i selskapets interesse å yte den finansielle bistanden og at kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet i § 3-4 vil være oppfylte. Denne må signeres av alle habile styremedlemmer etter § 6-27 på behandlingstidspunktet.
  3. Videre skal styrets redegjørelse og erklæring nå sendes inn til Foretaksregistret (med unntak av innsideinformasjon etter verdipapirhandelloven § 3-2) før den finansielle bistanden ytes.
  4. Styrets vedtak om å yte bistand må fra 1. januar 2020 godkjennes av generalforsamlingen ved flertall som for vedtektsendring (normalt 2/3 flertall).
  5. Ellers er det foretatt mindre språklige endringer i bestemmelsen, herunder i formuleringene av kravene til styrets redegjørelse for bistanden, som en trygt kan la være å merke seg, da de ikke innebærer noen realitetsendringer av de allerede lovpålagte plikter.
 
At kravet om betryggende sikkerhet nå er fjernet fra ordlyden innebærer, som nevnt, en lemping av reglene. Den praktiske konsekvensen av dette begrenses likevel av at kravet om vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper normalt vil innebære at det stilles betryggende sikkerhet for å sikre den nødvendige likevekten i kontraktsforholdet.
 
Oppsummeringsvis vil endringene i aksjelovenes § 8-10 kunne innebære at de aller fleste målselskapene (utenfor eiendomsbransjen), i større grad enn tidligere, vil kunne gi finansiell bistand til kjøper av aksjer i målselskapet, mens endringene vil innebære mer komplisert saksbehandling for eiendomsselskaper som tidligere kunne basere seg på unntaksforskriften. Samtidig vil de nye reglene definitivt legge mer ansvar for selskapets kapital over på styret i målselskapet, som kan bli stilt overfor vanskelige avveininger mellom selskapets og aksjonærenes interesse.

Ønsker du våre oppdateringer?

Ja, takk!

Vi i Ræder brenner for faget vårt, og er levende opptatt av å dele kunnskap. Derfor vil vi oppdatere deg jevnlig med å sende siste faglige nytt samt invitasjoner til gratis seminarer. Fyll ut din kontaktinfo nedenfor og få tilsendt vårt nyhetsbrev.

Laster....