Når et enkeltpersonforetak blir slått konkurs

LinkedIn icon
articleCreated with Sketch.21. januar 2013

Når økonomien til et enkeltpersonforetak er dårlig og man ikke lenger klarer å dekke sine forpliktelser er faren stor for at man blir slått konkurs. Denne artikkelen ser litt nærmere på hva konkursbehandling av enkeltpersonforetak innebærer.

nærbilde_rødt_lys.jpg

Denne artikkelen er ikke ment som en uttømmende redegjørelse for reglene, men kun som en kort innføring. Det anbefales således å kontakte advokat ved behov for nærmere bistand. 

Ved konkurs i et enkeltpersonforetak er innehaveren personlig ansvarlig for all gjeld med sin egen formue. Dette betyr at kravene ikke bortfaller etter at konkursbehandlingen er ferdig, i motsetning til konkurs i aksjeselskaper. Foretakets kreditorer kan dermed fortsatt kreve dekning hos innehaveren av enkeltpersonforetaket etter endt konkursbehandling.

En åpning av konkurs innebærer at alle skyldnerens eiendeler blir beslaglagt konkursboet. Eiendelene er alle aktiva som enkeltpersonforetaket og dets innehaver er eier av, f.eks. kontanter, bankkonti, fast eiendom, biler, driftstilbehør, utestående fordringer, inventar, aksjer osv. Når domstolen har avsagt kjennelse om åpning av konkurs, mister skyldneren umiddelbart råderetten over sine eiendeler. Fra dette tidspunktet har ikke skyldneren anledning til å disponere over eiendelene. Det er nå bobestyreren i konkursboet som har disposisjonsretten over skyldneresn eiendeler.


Skyldnerens rettigheter

Konkursboets beslagsrett omfatter kun aktiva som faktisk tilhører skyldner. Konkursboet kan imidlertid ikke ta beslag i eiendeler som følger av dekningsloven kapittel 2. Dette er typisk personlige eiendeler av mindre økonomisk verdi, eiendeler skyldner trenger for å kunne utføre sitt arbeid, penger til det daglige underhold og lignende. 

Skyldneren har i utgangspunktet rett til å fortsette sitt arbeid, eller ta seg nytt arbeid. Dette kan bostyrer således i utgangspunktet ikke nekte, såfremt dette ikke innebærer en økonomisk risiko for boet.

Skulle skyldneren under konkursbehandling motta arv eller gaver vil dette i utgangspunktet inngå i konkursboets beslag. Skyldneren har likevel anledning til å avslå og motta gave eller arv, slik at dette ikke kommer kreditorene til gode.

Skyldneren har også mulighet til å begjære at domstolen avgjør at konkursboet kun kan selge skyldnerens bolig dersom det blir skaffet erstatningsbolig. Det stilles imidlertid visse krav til skyldnerens egen innsats med å skaffe annen bolig dersom skyldneren skal bli hørt med en slik begjæring.

Skyldneren har naturligvis rett til å la seg bistå av advokat, men utgifter til dette vil ikke bli dekket av konkursboet.


Skyldnerens plikter

Skyldneren plikter å hjelpe til under konkursbehandlingen, herunder å opplyse om sine økonomiske forhold både før og under konkursbehandlingen. Straks konkurs er åpnet må skyldneren ta kontakt med bostyrer og bistå etter beste evne med å stille alle eiendeler til bobestyrerens disposisjon ved overlevering av nøkler osv.

Skyldner kan ikke inngå avtaler på vegne av boet eller pådra seg mer gjeld under bobehandlingen.

Skyldner kan for øvrig ikke uten bostyrers samtykke, forlate landet under bobehandlingen.

Skulle skyldneren ikke overholde sine plikter, har domstolen mulighet til å bestemme at skyldneren skal pågripes og holdes i fengsel eller bestemme andre innskrenkinger i skyldnerens frihet. Det skal likevel veldig mye til for at slike grep blir foretatt. 

Dersom enkeltpersonforetaket var regnskapspliktig skal regnskapsdokumenter i utgangspunktet oppbevares i fem år. Denne plikten gjelder også ved konkursbehandling, også etter at denne er avsluttet. 


Bostyrets oppgaver

I tillegg til bostyrer vil domstolen ofte oppnevne et kreditorutvalg, normalt en representant fra kreditorene, som sammen med bostyrer utgjør bostyret. Bostyrer overtar som nevnt rådigheten over eiendelene og vil forsøke å realisere disse til høyest mulig pris. Bostyrer vil også registrere alle krav som meldes fra foretakets kreditorer.

En annen viktig oppgave for bostyrer er å undersøke om noen av skyldners transaksjoner forut for konkursåpning kan omstøtes. Dette gjelder særlig gaver til skyldnerens nærstående(typisk familie eller ektefelle) og eventuelle ekstraordinære betalinger til noen av kreditorene. Det er verdt å merke seg at ved gaver til nærstående vil bostyrer kunne omstøte transaksjoner foretatt to år tilbake i tid, med mindre det kan bevises at skyldneren (giver) hadde tilstrekkelig god økonomi på tidspunktet gaven ble gitt. Gaver til ektefelle eller samboer de siste to årene kan omstøtes uavhengig av skyldners økonomi på gavetidspunktet.

Bostyrer skal holde domstolen orientert om bobehandlingen og skal innlevere beretninger til retten. Skyldneren skal avgi en erklæring om at opplysningene i innberetningene om skyldners økonomiske forhold er riktige og uttømmende.


Fordeling av verdiene

De kreditorer som har panterett blir ikke særlig berørt av en konkurs. Ofte vil mange eiendeler være beheftet med pant, slik at det blir lite igjen til kreditorer uten panterett.

Etter at eiendelene er solgt skal bostyrer fordele verdiene etter en prioritert rekkefølge. Først dekkes utgiftene til konkursbehandlingen («massekrav»). Deretter dekkes lønns- og feriepengekrav, før skatter og visse avgiftskrav dekkes. Til slutt dekkes vanlige krav, for eksempel krav fra vareleverandører og personlige lån uten sikkerhet. Det er som regel sjelden en konkursbehandling medfører dekning til slike krav.


Konkurskarantene og straff

En viktig oppgave for bostyrer er å vurdere om skyldner skal ilegges konkurskarantene eller anmeldes for straffbare forhold. Det er ikke ulovlig å gå konkurs, men ofte vil en skyldner i tiden før konkursåpning ha brutt flere skatte- og regnskapsregler og risikerer dermed politianmeldelse.

Konkurskarantene ilegges av domstolen og innebærer at skyldneren i inntil to år ikke har anledning til å være involvert i stiftelse og ledelse av selskaper. Man kan også bli fjernet fra verv man allerede innehar. Formålet med reglene er å stanse personer som gjentatte ganger går konkurs.


Bobehandlingens avslutning

Konkursbehandlingen avsluttes når midlene er fordelt eller bobehandlingen er innstilt på grunn av manglende midler.

Konkursåpningen medfører normalt opphør av skyldners næringsvirksomhet, men det er viktig å være klar over at skyldner plikter å oppbevare regnskapsdokumenter med bilag i minst 10 år og dette gjelder også etter en konkursbehandling. Bostyrer vil derfor regelmessig be skyldneren hente eventuelt utlånt regnskapsmateriale ved bobehandlingens avslutning.

Mange privatpersoner tror dessverre at en konkurs medfører bortfall av gjelden. Dette gjelder kun gjeld i selskaper med begrenset ansvar, hvor selskapene i forbindelse med konkurs blir slettet og således opphører å eksistere. Ved personlig konkurs og konkurs i enkeltpersonforetak vil kreditorene fortsatt kunne fremme sine krav etter at konkursbehandlingen er avsluttet.

Gjeldsordningsloven

Konkurs må ikke blandes med reglene om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner. Dette er et helt annet regelverk og vil ofte være et godt alternativ for privatpersoner med stor gjeldsbyrde. Denne ordningen innebærer at man etter en søknadsprosess gjennom namsmyndighetene kan innvilges en gjeldsordning som innebærer at man setter opp en plan for utgifter og inntekter de neste fem årene og om planen oppfylles vil gjelden helt eller delvis bli slettet.

En gjeldsordning vil derfor være en bedre løsning for skyldneren enn en konkursbehandling.


Overprøving av avgjørelser

Flere av de avgjørelser domstolen treffer i forbindelse med konkursbehandlingen kan overprøves ved anke til lagmannsretten. Det er da viktig å være klar over de ankefrister som gjelder. Oversitter man en ankefrist er utgangspunktet at domstolens avgjørelse blir rettskraftig, noe som innebærer at muligheten for overprøving ofte blir å anse som teoretisk.

Det er avslutningsvis viktig å være klar over at også avgjørelser fattet av bostyrer kan påklages til domstolen. Som den klare hovedregel vil imidlertid en bostyrer være interessert i å fatte rettslig korrekte avgjørelser, og god dialog med bostyrer er således å anbefale før man vurderer rettslige skritt.

Kontaktpersoner

Relaterte fagområder

Ønsker du våre oppdateringer?

Ja, takk!

Vi i Ræder brenner for faget vårt, og er levende opptatt av å dele kunnskap. Derfor vil vi oppdatere deg jevnlig med å sende siste faglige nytt samt invitasjoner til gratis seminarer. Fyll ut din kontaktinfo nedenfor og få tilsendt vårt nyhetsbrev.