Er tiden inne for å planlegge for generasjonsskifte?

LinkedIn icon
articleCreated with Sketch.1. september 2020

Arveavgiften ble avskaffet fra 1. januar 2014. Det er ett år til neste stortingsvalg og foreløpig ikke politisk stemning for å gjeninnføre arveavgiften. Men hvem vet hvilke kameler partiene vil fortære for å komme i posisjon ved neste korsvei?

bilde av hender .jpg

Det er ikke lenge siden det ble det votert over et forslag fra SV om gjeninnføring av arveavgiften. Kun SV og Rødt stemte for slik gjeninnføring. Arbeiderpartiet stemte mot forslaget. Med mulige nye partikonstellasjoner kan det være risiko for at partier som tidligere har stemt mot gjeninnføring av arveavgiften, ombestemmer seg for å komme i bedre posisjon ved neste valg. Skulle arveavgiften gjeninnføres vil det trolig skje i forbindelse med fremleggelse av statsbudsjett fra enn annen sammensatt regjering enn dagens, tidligst oktober 2021. Det er vår vurdering at en gjen- eller nyinnføring neppe vil tre i kraft før 2022.

I den grad en frykter innføring av arveavgift kan det være grunn til å vurdere om et generasjonsskifte skal planlegges med tanke på gjennomføring før statsbudsjettet legges frem høsten 2021.

Uavhengig av frykt for innføring av arveavgift eller ikke, kan det være gode grunner til å vurdere om et generasjonsskifte bør gjennomføres.  Vår erfaring er at det er verdt å investere tid i god planlegging.

Det er flere ting en må ta stilling til i forbindelse med et generasjonsskifte.

Neste generasjon

For det første må det vurderes hva som skal skje med virksomheten i neste generasjon.

  • Ønsker dagens eier at neste generasjon overtar virksomheten, eller bør den realiseres og barna heller motta penger?
  • Er det interesse fra noen av barna for å overta hele eller deler av virksomheten?
  • Egner barna seg til å drive virksomhet?
  • Er det flere arvinger som skal eie selskap eller drive virksomhet videre sammen?
  • Vil det kunne skape splid mellom arvingene og er det i så fall noe som kan unngås ved at en separerer virksomhet i ulike selskaper, som arvingene kan overta hver for seg?

Grundige overveielser fra dagens eier og god dialog med arvingene kan gi svar på hva som kan være hensiktsmessig med tanke på å videreføre eller eventuelt avvikle virksomheten.

Er selskapet riktig strukturert? 

Det bør videre vurderes om et selskap er riktig strukturert eller om det er grunn til å fisjonere eller fusjonere for å optimalisere virksomheten eller eierskapet.  En kan for eksempel tenke seg at et selskap består av flere virksomheter, flere næringsbygg, eller en kombinasjon, og at det er ønskelig å fordele eierskap på flere arvinger. Da kan det være grunn til å fisjonere ut næringsbygg eller virksomhet i særskilte selskaper. Omstrukturering kan skje uten at det utløses skatt, men da må det skje i tråd med regler for skattefri omdanning, fusjon eller fisjon.
 
En annen mulighet kan være at dagens eier overfører deler av eierskapet til arvingene, men selv ønsker å beholde kontrollen en tid. Dette kan skje ved etablering av flere aksjeklasser i et AS. For eksempel kan senior beholde en A-aksje med stemmerett og utbytterett, mens barna mottar B-aksjer, med utbytterett, men uten stemmerett, i gave. Dette krever vedtektsendring og helst også en aksjonæravtale.
 
Det er også aktuelt å vurdere om eiendommer (bolig eller fritidseiendommer) skal overføres til barna. Her vil vurderingstema være hvorvidt en overføring av eiendom vil utløse dokumentavgift, eller om dette kan unngås. Overføring av ideell andel av en eiendom i forbindelse med a l   rv utløser ikke dokumentavgift. Overføring av eiendom i gave eller forskudd på arv vil derimot utløse dokumentavgift. Noen velger å unngå dokumentavgift ved at hjemmelen ikke overføres, men i stedet tinglyser en urådighetserklæring på eiendommen. En slik erklæring har imidlertid bare virkning for frivillige avtaler og gir ikke vern overfor hjemmelshavers kreditorer. Det kan også være at den som får eiendommen overført ønsker å benytte eiendommen som panteobjekt.  Da vil banken normalt kreve at hjemmel til eiendommen er overført. Det er altså flere forhold som må tas i betraktning før en tar stilling til om og hvordan en overdragelse eller hjemmelsoverføring skal skje.

Ny arvelov

Den nye arveloven trer i kraft 1. januar 2021. Den vedtatte loven ligger nært opp til dagens regler, men inneholder blant annet endringer av pliktdelsreglene som vil være relevante ved et generasjonsskifte.
 
Det er mange ting det skal tas stilling til i forbindelse med et generasjonsskifte. Vurderingstemaene nevnt over er bare et utvalg. Det aller viktigste rådet er å starte med planlegging i god tid, og å involvere arvingene i diskusjonene. Ta gjerne med en ekstern rådgiver som kan være med på planleggingen for å trygge prosessen ved å stille og besvare relevante spørsmål, komme med råd om juridiske konsekvenser ved ulike valg og sikre hensiktsmessig gjennomføring.
 

Se opptakk fra RæderMorgen webinar: Arv og generasjonsskifte (2. september 2020)

Relaterte artikler

Relaterte fagområder

Ønsker du våre oppdateringer?

Ja, takk!

Vi i Ræder brenner for faget vårt, og er levende opptatt av å dele kunnskap. Derfor vil vi oppdatere deg jevnlig med å sende siste faglige nytt samt invitasjoner til gratis seminarer. Fyll ut din kontaktinfo nedenfor og få tilsendt vårt nyhetsbrev.

Laster....