Fradragsrett for merverdiavgift på transaksjonskostnader ved salg av fast eiendom

LinkedIn icon
articleCreated with Sketch.29. juni 2018

I tre saker behandlet av Skatteklagenemda i stor avdeling 24. mai 2018, er det innrømmet fradragsrett for merverdiavgift på transaksjonskostnader ved salg av fast eiendom. Siden Telenordommen (Rt. 2015 s. 652) har det vært oppfattet som til dels usikkert om det foreligger rett til fradrag i slike tilfeller. Flere av sakene som har kommet i etterkant av dommen har bidratt til dette. De fleste av sakene har dreid seg om salg av aksjer (i eiendomsselskaper), ikke salg av eiendom direkte.

papirstabel.jpg

I prinsipputtalelse 20. desember 2016 ga imidlertid Skattedirektoratet uttrykk for at det klare utgangspunktet fremover, også når det gjelder salg av eiendom, er at det ikke foreligger rett til fradrag for merverdiavgift på kostnader pådratt i forbindelse med salget. Skatteklagenemndas konklusjoner i de nye sakene tyder på at siste ord om spørsmålet ennå ikke er sagt. Man bør derfor følge godt med, og konferere med Ræders skatteavdeling i slike saker fremover, enten det gjelder salg av aksjer eller eiendom.  

 

Skatteklagenemndssakene

En av sakene gjaldt fradrag for merverdiavgift på kostnader til rådgivere ved bistand til salg av næringseiendom. Eiendommen var eid av selger i lengre tid, og var benyttet av selger som hovedkontor i lengre tid. Eiendommen ble solgt i 2010. Nemnda i stor avdeling kom (under dissens 3-2) til at fradragsrett for merverdiavgift på kostnader til rådgivere for bistand i forbindelse med salget av eiendommen skulle innrømmes. Flertallet uttaler at eiendommen har vært benyttet i fullt ut avgiftspliktig virksomhet og at dette tilsier rett til fradrag etter gjeldende rett. Flertallet viser så både til langvarig høyesterettspraksis og høyesterettsdommen vedr. Skårer Syd Holding AS (HR-2017-1851-A), som er siste høyesterettsdom der temaet avgiftsfradrag og transaksjonskostnader er vurdert.

I den andre saken var spørsmålet om et selskap skulle gis rett til fradrag for merverdiavgift på eiendomsmeglerkostnader påløpt i forbindelse med selskapets salg av fast eiendom som har vært benyttet i frivillig registrert utleievirksomhet. Eiendommen ble solgt i mars 2014. Skatteklagenemnda i stor avdeling delte seg i et flertall og et mindretall, 3-2, der flertallet kom til at skattyter hadde rett til fradrag for merverdiavgift på eiendomsmeglerkostnadene. Flertallet uttaler, også her, at eiendommen har vært benyttet i fullt ut avgiftspliktig virksomhet noe som gir nødvendig tilknytning og relevans slik at fradrag for merverdiavgift skal innrømmes.

Den siste av sakene som ble behandlet 24. mai 2018 gjaldt to spørsmål. Det er kun hovedspørsmålet i saken som er av interesse i denne sammenheng. Hovedspørsmålet i saken var om det var rett til fradrag for merverdiavgift på eiendomsmeglerkostnader i forbindelse med salg av fast eiendom som hadde vært benyttet i frivillig registrert utleievirksomhet. Det fremgår ikke av vedtaket når eiendommen ble solgt, men kravet om fradrag for påløpt merverdiavgift ble gjort gjeldende i 2. termin (mars-april) 2014, slik at eiendommen må ha blitt solgt i tiden forut for dette. I stor avdeling delte nemnda seg i et flertall og et mindretall, 3-2, der flertallet kom til at skattyter skulle tilkjennes fradrag for merverdiavgift på eiendomsmeglerkostnadene. Bakgrunnen for at fradrag skulle innrømmes er fordi eiendommen har vært benyttet i fullt ut avgiftspliktig utleievirksomhet hos selger, og fradragsrett i slike tilfeller følger av langvarig høyesterettspraksis.

 

Ræders syn

Begrunnelsen i de tre avgjørelsene synes nokså likt formulert ved at de er generelle og viser til fast og langvarig høyesterettspraksis, herunder siste høyesterettsdom om temaet fradrag for merverdiavgift på transaksjonskostnader (Skårer Syd-dommen). I tillegg er det de samme medlemmene som har behandlet alle de tre sakene. Og alle de tre sakene er avsagt under dissens, 3-2.

Etter vårt syn er konklusjonene fra Skatteklagenemnda i de tre sakene positive ved at vi mener at nemndas fortolkning av regelverket på dette området er den korrekte måten å tolke regelverket på. I tillegg mener vi at det foreligger en fast og langvarig praksis for nettopp en slik fortolkning av regelverket, og at det kan argumenteres sterkt for at en eventuell endring av denne vil kreve lovendring. Til tross for dette har praksisen på området vært forsøkt fortrengt av skattemyndighetene i tiden etter den såkalte Telenordommen (Rt. 2015 s. 652) da dommen har blitt fortolket altfor vidt av skattemyndighetene.

Som kjent består Skatteklagenemndas medlemmer sånn ca. 50-50 av personer med tilknytning fra det offentlige og av personer med tilknytning fra det private (rådgivermiljøet mv.). At Skatteklagenemnda nå ønsker å rydde opp i situasjonen er derfor ønsket velkommen. Samtidig skal det sies at alle de tre avgjørelsene er avsagt under dissens (3-2), og at rettskildebildet nok har vært oppfattet som uklart og til dels usammenhengende, av flere. Sist gang Finansdepartementet var uenig i konklusjonen til Skatteklagenemnda, ble nemnda saksøkt og tapte saken i rettsapparatet. Siste ord om spørsmålet er derfor neppe sagt.

Relaterte fagområder

Ønsker du våre oppdateringer?

Ja, takk!

Vi i Ræder brenner for faget vårt, og er levende opptatt av å dele kunnskap. Derfor vil vi oppdatere deg jevnlig med å sende siste faglige nytt samt invitasjoner til gratis seminarer. Fyll ut din kontaktinfo nedenfor og få tilsendt vårt nyhetsbrev.