Import og eksport - når går eiendomsretten over til kjøper?

LinkedIn icon
articleCreated with Sketch.26. oktober 2018

Selger man til kunder i andre land bør man ta en rask avsjekk både på avtalen – og reglene om rettsvern. Her får du en oversikt over aktuelle problemstillinger knyttet til eiendomsretten.

Importeksport_144x750.jpg

1. Bestemmelser om salgspant/sikkerhet i varer som ikke er betalt varierer mellom de enkelte land. Dette er en usikkerhet man ikke kan avtale seg ut av, da disse reglene i det vesentlige er ufravikelige.

2. Ved sikkerhetstillelse fra bank (garantier eller Letter of Credit) eller ved å bruke speditør kan man gjerne unngå de problemer som beskrives.  Men det er ikke alltid praktisk/mulig å etablere slike ordninger.

3. Norsk rett anerkjenner at selger kan ta sikkerhet i varer som ikke er betalt. Dette er regulert etter panteloven § 3-14 (unntaket er varer beregnet på videresalg) . Mange andre land har tilsvarende regler konstruert som en panterett. Noen land operer med en annen «juridisk konstruksjon» der eier beholder eiendomsretten til kjøpesummen er betalt («Eiendomsforbehold»).  I praksis er ikke forskjellen så store. Jeg bruker derfor salgspant som samlebetegnelse for både «ekte salgspant» og på eiendomsforbehold.3. 

4. For forholdet partene imellom er det avtalen som er styrende. Hva gjelder hvilket lands rett som regulerer rettsforholdet mellom kjøper og selger, må det ses hen til internasjonale privatrettslige regler. For løsørekjøp kan partene i det store og hele avtale dette. Har man ikke slik avtale kan det skape usikkerhet da forskjellige land har forskjellige regler.

5. Det heller ikke alle kjenner til er at salgspantets betydning overfor de som ikke er parter i salgspantavtalen ikke reguleres av avtalen mellom partene - men av den beskyttelse lovgivingen gir på det stedet varen befinner seg den dagen pantet utfordres.

6. Selger en norsk leverandør en maskin til Sverige med salgspant er det de Svenske regler som gjelder skulle kjøper gå konkurs. Omvendt er det de norske regler som gjelder dersom en svensk leverandør har solgt til en norsk kunde som går konkurs.

7. Skal salgspantet ha virkning må selger altså sørge for rettsvern i kjøpers hjemland. Ofte er det tilstrekkelig med en avtale partene imellom. Da oppstår sjelden problem. Men for enkelte typer varer kreves en formell registrering.

8. Krav om registrering kan skape usikkerhet i tiden før slik registering er på plass. Eks; tar en utenlandsk leverandør salgspant i en motorvogn skal pantet i utgangspunktet registrere i løsøreregisteret for å få beskyttelse mot kjøpers kreditorer/konkursbo. Før vognen er gitt et registreringsnummer vil det imidlertid ikke være mulig å registrere pantet.  I en slik situasjon vil sannsynligvis avtalen partene imellom være tilstrekkelig til å danne rettsvern. Men for å unngå usikkerhet bør man som selger søke å unngå denne mellomfase.  

9. Hvilke regler regulerer så selgers rett til å stanse varen før den overleveres kjøper?  Etter norsk rett (dekningsloven § 7-2) kan selger hindre at varer som er underveis til kjøperen overgis denne, dersom det viser seg at kjøperen mangler midler til å betale for varen innen rett tid. Hvis en maskin skal importeres eller eksporteres vil spørsmålet om hvilket lands rett som regulerer stansingsretten imidlertid avgjøres etter loven i det land der tingen befinner seg når stansningsrett blir krevd. 

Eksempel: En traktor selges til en kjøper i Danmark, som skal betale først når traktoren er ankommet. Mens traktoren fraktes til kjøper får selger vite at kjøper er insolvent. Selger gjør stansningsrett gjeldende overfor kjøper. På dette tidspunktet har fraktskipet med traktoren allerede passert grensen til Danmark. Dansk rett regulerer spørsmålet.

10. Oppsummert vil utgangspunktet følgelig være at

  • rettsforholdet mellom avtalepartene reguleres av det lands rett som de selv har valgt.
  • Salgspantets virkning overfor kjøpers kreditorer/konkursbo vil normalt reguleres av det lands rett hvor gjenstanden befinner seg ved konkursåpning.
  • Stansingsretten vil normalt reguleres av det lands rett hvor gjenstanden befinner seg når stansning kreves.

 

Selger man til ukjente/usikre kunder i andre land bør man altså ta en rask avsjekk både på avtalen – og reglene om rettsvern. Om det er mulig å benytte speditør eller få garanti i form av Letter og Credit el. bør det alltid vurderes.

Relaterte fagområder

Ønsker du våre oppdateringer?

Ja, takk!

Vi i Ræder brenner for faget vårt, og er levende opptatt av å dele kunnskap. Derfor vil vi oppdatere deg jevnlig med å sende siste faglige nytt samt invitasjoner til gratis seminarer. Fyll ut din kontaktinfo nedenfor og få tilsendt vårt nyhetsbrev.