Innlegg om den nye gjeldsforhandlingsloven: Dreper de ansattes rettigheter bedriftene?

LinkedIn icon
articleCreated with Sketch.20. juni 2020

Konkurs blir fortsatt eneste reelle alternativ dersom det ikke er politisk vilje til å begrense de ansattes rettigheter. Den nye «hasteloven» om gjeldsforhandlinger bør justeres om den skal bli varig.

worried man rekonstruksjonsloven.jpg

Myndighetene har på rekordtid fått på plass en rekonstruksjonslov, som har vært etterlyst i en årrekke. Offentlige gjeldsforhandlinger basert på tidligere lovregler har i praksis frem til nå vært et uaktuelt alternativ for virksomheter i økonomisk krise.
 
Selv om den nye rekonstruksjonsloven ventelig kan bidra til at virksomheter med økonomiske utfordringer kan unngå en konkurs, er det likevel et sentralt forhold som i realiteten ikke er behandlet i den nye loven: de ansattes rettigheter i forhold til annen lovgivning.
 
De ansatte er kun nevnt i lovens § 8 annet ledd annet punktum. Det fremgår her at hensynet til berørte arbeidstagere skal ivaretas «så langt det er forenlig» med skyldner og fordringshavernes felles interesser under rekonstruksjonsforhandlingen.
 
Dette skal gjøres av rekonstruktøren og kreditorutvalget. Disse skal i samarbeid med offentlige myndigheter medvirke til at hensynet til berørte arbeidstagere ivaretas under rekonstruksjonsforhandlingen.
 
Arbeidsmiljøloven gir de ansatte omfattende rettigheter – noe som det er bred politisk enighet om.
 
Når en virksomhet med mange ansatte mister sitt kundegrunnlag, eller av andre årsaker får store økonomiske problemer, er de ansattes rettigheter ofte en av hovedårsakene til at en eventuell fortsatt drift ikke er realistisk, uten at virksomheten først slås konkurs. Dersom en skal benytte arbeidsmiljølovens fremgangsmåte for å få redusert antall ansatte i en kritisk situasjon for virksomheten, er det mange formelle, reelle, tidsmessige og økonomiske utfordringer som i dag gjør det tilnærmet umulig å avvente utfallet av en slik prosess.

Hvert «minutt» teller i kappløpet for å redde virksomheten.

Etter en konkurs, derimot, vil en ny eier stå svært fritt til både å velge hvilke ansatte – og hvor mange – en har behov for i den videre drift, og hvilke lønns- og arbeidsvilkår som skal gjelde.
 
Den nye virksomheten har heller ikke noe ansvar for krav på lønn og feriepenger, som de ansatte måtte ha opparbeidet seg i den konkursrammede virksomhet.
 
En annen utfordring med dagens rekonstruksjonslov er at de ordinære kreditorene ser liten interesse i å delta i en «dugnad» hvor det forutsettes at de skal ettergi betydelige beløp, når bedriftens hovedutfordring – antall ansatte og deres arbeidsvilkår – ikke løses samtidig.
 
Et av de første virkemidlene som regjeringen tok i bruk da koronakrisen traff Norge, var endring i permitteringsreglene – både varslingsperiode og dekningsgrad. Disse endringer gjorde det mulig for svært mange virksomheter å unngå konkurs eller i hvert fall redusere muligheten for en konkurs. Samtidig viser denne endringen at myndighetene selv innser at det å finne en løsning som omfatter de ansattes rettigheter er helt avgjørende for overlevelsesevnen til virksomheter med økonomiske utfordringer.
 
Det er et ønske at den nye rekonstruksjonsloven skal få samme plass i norske restruktureringer som «chapter 11» har i USA – i så fall må loven også inneholde bestemmelser som omfatter de ansattes rettigheter.
Rekonstruksjonsloven gjelder frem til 1. januar 2022. Å begrense de ansattes rettigheter etter arbeidsmiljøloven og dekningsloven er kontroversielt, og det vil kunne ta tid å oppnå tilstrekkelig politisk enighet om vesentlige endringer som skal gjelde krisesituasjoner, som en rekonstruksjon er.
 
Bredest mulig politisk oppslutning må sikres, og flere politiske partier vil nok ha behov for en intern modningsperiode, for å se fordelene ved slike endringer. Arbeidsgiver- og arbeidstagerorganisasjoner skal også høres.
 
En bør i prosessen for eksempel vurdere om ansattes rettigheter etter lønnsgarantiloven også helt eller delvis kan benyttes i forbindelse med rekonstruksjoner. Politikerne har bare tiden og veien om enighet skal oppnås innen rekonstruksjonsloven skal evalueres neste høst. Av den grunn må arbeidet med å diskutere alternative løsninger starte nå.
 
Etter å ha arbeidet med rekonstruksjoner før og som bostyrer etter konkurs i mer enn 30 år, er jeg av den oppfatning at dersom det ikke er politisk vilje til å begrense de ansattes rettigheter i forhold til arbeidsmiljølov og dekningslov, vil konkurs fortsatt være det eneste reelle alternativ.
 
Politikerne må nå sørge for at rekonstruksjonsloven blir det verktøy kriserammede virksomheter har savnet i flere tiår.
 

Ønsker du våre oppdateringer?

Ja, takk!

Vi i Ræder brenner for faget vårt, og er levende opptatt av å dele kunnskap. Derfor vil vi oppdatere deg jevnlig med å sende siste faglige nytt samt invitasjoner til gratis seminarer. Fyll ut din kontaktinfo nedenfor og få tilsendt vårt nyhetsbrev.

Laster....