Juridiske spørsmål og svar i kjølvannet av korona-viruset

LinkedIn icon
articleCreated with Sketch.2. april 2020

I kjølvannet av korona-utbruddet oppstår en lang rekke juridiske spørsmål. Nedenfor har vi samlet et utvalg spørsmål og svar som vi håper kan være til nytte for flere av våre klienter.

bilde av spørsmålstegn.jpg

Hvilke regler gjelder for permittering?

Arbeidstaker kan permitteres når saklig grunn gjør det nødvendig for bedriften. Dersom koronaviruset medfører driftsforstyrrelser som hindrer at an kan sysselsette arbeidstakerne på en økonomisk forsvarlig måte, vil det kunne utgjøre saklig grunnlag for permittering. Det kan også være grunnlag for permittering dersom en betydelig andel av arbeidstakerne blir syke eller er satt i karantene. Dette vil typisk være tilfelle der øvrige ansatte ikke kan sysselsettes på en økonomisk forsvarlig måte.

Dersom det blir besluttet å gjennomføre permitteringer, har arbeidstakerne i utgangspunktet rett på lønn fra arbeidsgiver de første 15 dagene i permitteringsperioden. Deretter mottar arbeidstakerne dagpenger fra NAV de påfølgende 26 ukene.

Myndighetene har de seneste dagene vedtatt vesentlige endringer i reglene om lønnsplikt. Endringene har også betydning der permittering allerede er foretatt.Arbeidsgiverperioden er redusert fra 15 til to dager.

Arbeidsgiverperioden løper fra utløpet av varselet, og arbeidsgiver vil da ha betalingsplikt tilsvarende full lønn (100 %) i to arbeidsdager. Deretter vil NAV påta seg en utvidet betalingsplikt tilsvarende 100 % lønn i ytterligere 18 arbeidsdager. Hvis permitteringen vedvarer utover denne perioden, vil arbeidstaker deretter ha krav på dagpenger. Det kan ikke utelukkes at 18-dagersperioden vil forlenges for å unngå massive inntektsreduksjoner med de virkningene det har for boliglån mv., men dette gjenstår å se.

En annen vesentlig endring er at arbeidstaker gis rett til dagpenger allerede fra 40 prosent permittering. Dagens ordning er at permitteringsgrad under 50 % ikke gir rett til dagpenger. Endringen vil forenkle delvis permittering for eksempel innen varehandel og andre utsatte virksomheter og sikre arbeidstakerne inntektssikring. For arbeidstakerne er det også av stor betydning at ventetiden på tre dager for dagpenger erfjernet.

Fristen for å varsle permittering er i utgangspunktet fjorten dager, men kan unntaksvis være to dager ved helt uforutsette hendelser som gjør permittering nødvendig. I motsetning til det noen synes å tro, er ikke unntaksregelen innført i forbindelse med koronapandemien.

Vi kan ikke med absolutt sikkerhet si at dagens situasjon kvalifiserer til todagersfristen, men det er overveiende sannsynlig. Vurderingen må ta utgangspunkt i hvilken informasjon og hvilke anbefalinger som har vært gitt av norske myndigheter og Folkehelseinstituttet. Arbeidsgivere vil vanskelig kunne klandres for ikke å ha tatt høyde for en situasjon som helsemyndighetene selv ikke har forutsett. NAV har selv gitt uttrykk for at det i den nåværende situasjonen vil være tilbakeholdne med å overprøve arbeidsgiveres vurdering av om det er grunnlag for todagersfristen.

Har arbeidsgiver lønnsplikt for ansatte i karantene?

En person som er mistenkt eller påvist smittet av koronaviruset kan etter smittevernloven pålegges av det offentlige å holde seg hjemme. Arbeidstaker kan ha rett til sykepenger i denne perioden. Dersom vilkårene for dette er oppfylt, vil arbeidsgiver måtte betale sykepenger i arbeidsgiverperioden på vanlig måte. Ved «frivillig karantene» eller fravær grunnet arbeidstakers egen smittefrykt, vil arbeidsgiver normalt ikke ha lønnsplikt. Slikt fravær vil være å anse som pliktbrudd.

Ved ev. permittering av ansatte som mottar sykepenger under karantene, vil arbeidsgiverperioden for sykepenger avbrytes fra og med utløpet av permitteringsvarselet. Arbeidsgivers lønnsplikt vil da være begrenset til to dager, uavhengig av lengden på symelendingen. 

Kan man nekte kunder å betale med kontanter?

Det foreligger ingen offisielle avklaringer på dette, men det er rapportert om at flere bransjer allerede har innført kontantnekt. I Norge gjelder det i utgangspunktet en kontantplikt, jf. sentralbanklovens § 14 og finansavtaleloven § 38 tredje ledd. Samtidig har alle arbeidsgivere en plikt til å treffe nødvendige smitteverntiltak. I lys av de ekstraordinære omstendighetene bør arbeidsgivere vurdere ekstraordinære tiltak for å begrense smitterisiko for egne ansatte og kunder. Det bør vurderes om mindre inngripende tiltak kan være tilstrekkelige - for eksempel «sterkt oppfordre» til bruk av elektroniske betalingsmidler, engangshansker ved all kontakt med kontanter etc. En midlertidig nektelse av å ta imot kontanter kan imidlertid tenkes hjemlet i nødrettsbetraktninger, der hensynet til liv og helse veies opp mot hensynet til effektive betalingsordninger.

Kan håndverkere, renholdsarbeidere, serviceteknikere m. fl. nekte å utføre arbeid hjemme hos kunder?

Her er det stadig oppdateringer fra myndighetene, men foreløpig (pr 02.04.2020) er det ikke forbud mot å utføre arbeid hjemme hos kunder med mindre kunden er pålagt isolasjon. I utgangspunktet skal dermed arbeid utføres som avtalt også etter utbruddet av korona-virus.

Mangel på ansatte som følge av sykdom, karantene mv. som følge av utbruddet vil kunne være en «force majeure»-situasjon som innebærer at plikten til å utføre avtalt arbeid opphører midlertidig. Også overfor ansatte som fremdeles er arbeidsføre, kan arbeidsgivere ha en plikt til å treffe nødvendige smitteverntiltak. I lys av de ekstraordinære omstendighetene bør arbeidsgivere vurdere ekstraordinære tiltak for å begrense smitterisiko for egne ansatte og kunder. Det bør vurderes om mindre inngripende tiltak kan være tilstrekkelige - for eksempel unngå å sende personell i «risikogrupper» på hjemmebesøk, forvisse seg om smitte/karantenesituasjonen til kunden før hjemmebesøk mv.

Forbrukerkjøpslovens regler om avhjelp (for eksempel hjemmeservice innen 7 dager) må forstås med tilsvarende begrensninger.

Kan kunder nekte håndverkere, renholdsarbeidere, serviceteknikere m.fl å utføre arbeid hjemme hos seg? 

Her er det stadig oppdateringer fra myndighetene, men foreløpig (pr 02.04.2020) er det ikke forbud mot å la arbeid bli utført i hjemmet med mindre tjenesteyteren er pålagt isolasjon/karantene, eller kunden er pålagt isolasjon. I utgangspunktet skal dermed arbeid utføres som avtalt også etter utbruddet av korona-virus.

I reklamasjonssaker etter forbrukerkjøpsloven kan det oppstå spørsmål om en forbrukerkunde kan nekte leverandøren å komme på hjemmebesøk for å rette en mangel og heller kreve omlevering i henhold til forbrukerkjøpslovens § 29. Gjenstander som er aktuelle for hjemmeservice vil normalt være av betydelig verdi, og generelt vil omlevering av slike varer derfor ofte volde selgeren «urimelige kostnader» i forhold til retting, jf. § 29 første ledd, jf. andre ledd.

Tilsvarende begrensning vil også gjelde i forbrukerens rett til å kreve erstatningsgjenstand/låneprodukt dersom retting/hjemmeservice tar mer enn 7 dager, og dette skyldes at forbrukeren ikke kan eller vil ta imot hjemmeservice, eller selgers/leverandørens serviceapparat er rammet av sykdom, karantene mv, jf. forbrukerkjøpsloven § 30 tredje ledd.

Må man betale for varer eller tjenester man avbestiller som følge av korona?

Ofte sier avtalen noe om avbestilling. For tjenester er det ofte avtalt delvis betaling ved sen avbestilling og da er det dette som gjelder. For varer er det ofte ikke avtalt noe, hvilket betyr at kunden må ta imot varen og betale fullt ut. Det forhold at kjøper ikke ønsker å motta leveransen grunnet korona, eller av kjøpers forutsetninger for kjøpet er bristende, er normalt ikke selgers problem. Svaret kan dog bli et annet dersom myndighetspålegg hindrer leveringen eller gjennomføring av tjenesten.

Selger måtte avlyse kurs, konferanse, eller flyreisen som følge av myndighetspålegg. Blir selger ansvarlig for kundenes økonomiske tap som følge av dette?

Er det avtalt noen om dette?

Hvis ikke: her foreligger sannsynligvis force majeure, og selger har i tilfellet ikke leveringsplikt og ikke erstatningsplikt. Tidspunktet for bestilling vil dog ha betydning.

Underleverandøren vår leverer ikke råvarer grunnet korona, slik at vår bedrift ikke klarer å levere våre produkt til våre kunder. Kundene våre går til dekningskjøp til en høyere pris. Må vi erstatte kundenes tap?

Hver situasjon må vurderes konkret. Hva står eventuelt i avtalene med kundene? Er korona den eneste grunnen til svikt hos underleverandør? Kunne dere ha kjøpt råvarer hos en annen underleverandør? Forutsatt at dere ikke hadde grunner til å forvente svikt fra underleverandør da dere mottok ordrer fra egen kunde er det sannsynlig at erstatningsansvaret bortfaller.

Vi ser vi ikke klarer å levere det kundene våre har bestilt. Hva bør vi gjøre?

I alle situasjoner stilles det krav til lojal opptreden i kontraktsforhold. Det er viktig å informere kontraktsparter om problemene så raskt som mulig. Under korona tror vi det er en god strategi å forhandle med kontraktsparter om løsninger på problemet, herunder forhandle om senere levering, betalingsutsettelser eller bli enige om konsekvensene av manglende eller forsinket levering.

Min bedrift ønsker å beskytte oss og våre samarbeidspartnere mot smitte. Har vi lov til å samle opplysninger om våre ansattes reiser, hjemmekarantene, smitte i deres familie eller sosiale arenaer og kan vi dele opplysningene med kunder og kontakter?

Bedriften kan lovlig samle opplysninger om ansatte relevant for å hindre smitte internt i bedriften, dog begrenset til det som er helt nødvendig for å sikre arbeidsmiljøet og hindre smitte. Opplysningene følsomme og må lagres med tilstrekkelig sikkerhet og med streng tilgangskontroll. Det er nødvendig å gi ansatte god informasjon om hvilke data som samles og hva de brukes til. Det er etter omstendighetene tillatt å informere internt i bedriften om ansattes smitte og karantene. Grovt sagt er det ikke tillatt å informere kunder og samarbeidspartnere om identifiserte ansattes situasjon, og i alle fall ikke om at identifisert ansatt er smittet.

Hvilke muligheter har leietaker til å reforhandle leieavtalen når omsetningen svikter?

Mange bransjer frykter nå for en brutal nedgang i omsetning og inntekter, mens kostnadene gjerne er de samme.  Dessverre finnes det ikke noe generelt grunnlag for å kreve redusert husleie dersom omsetningen svikter, men vi vil likevel råde både leietakere og utleiere til å ha en konstruktiv dialog rundt dette i en vanskelig tid. Vi kan bidra til se om man kan komme til en løsning på dette. Og merk også at når det gjelder fellesutgiftene, så kan situasjonen som nå har oppstått gi grunnlag for endringer i denne.

En mer detaljert behandling av relevante spørsmål knyttet til både leietakers og utleires posisjon under koronakrisen er behandlet her 

Hvilken posisjon har en leietaker, der det er inngått avtale om leie av lokaler som skal bygges / tilpasses og overleveres til leietaker innen en bestemt dato, og det er fare for at denne avtalte overleveringsfrist ikke lar seg overholde?

Her er det de alminnelige regler om force majeure som normalt vil få betydning, og som vil avgjøre om det er grunnlag for utsettelse av frister og ansvar.

Hva gjør Regjeringen for å sikre at berørte bedrifter opprettholder tilstrekkelig likviditet? 

Stortinget vedtok 20. mars en statlig lånegaranti med total ramme på kr 50 milliarder spesielt rettet mot nye banklån til små og mellomstore bedrifter som får driftstap som følge av den ekstraordinære situasjonen knyttet til utbruddet av koronavirus. Stortinget vedtok samtidig å gjenopprette Statens obligasjonsfond med en ramme på inntil kr 50 milliarder. Det vil komme de største bedriftene til gode gjennom økt likviditet og kapitaltilgang i obligasjonsmarkedet. I tillegg er det gitt særskilte tiltakspakker innenfor enkelte bransjer. Detaljene i disse ordningene er nærmere omtalt her: https://www.raeder.no/aktuelt/offentlige-lane--og-garantiordninger-i-krisetider/

Hva foreslår Regjeringen når det gjelder forventede selskapsunderskudd og behandlingen av disse som følge av virusutbruddet?

Regjeringen foreslår en midlertidig adgang til å tilbakeføre inntil 30 millioner kroner av selskapsunderskudd i 2020 mot beskattet overskudd de to foregående årene. I dag må slike underskudd fremføres og trekkes fra mot fremtidige overskudd. Skatteverdien av underskudd i 2020 vil bli utbetalt til bedriftene ved skatteoppgjøret i 2021. Ordningen minner om den som var under finanskrisen i 2008, men taket er adskillig høyere. I tillegg vil selvstendige næringsdrivende bli sikret mot inntektsbortfall ved en kompensasjon på 80% av gjennomsnitt av siste tre års inntekt begrenset oppad til 6G.

Hvilke tiltak foreslår Regjeringen for så vidt gjelder flyselskapene?

De viktigste tiltakene som spesifikt gjelder for flyselskaper, og som nå er omforent i Stortinget, er en tiltakspakke på inntil kr 6 milliarder som skal fordeles på hhv Norwegian (kr 3 milliarder), SAS (kr 1,5 milliarder) og Widerøe m. fl. (kr 1,5 milliarder), samt oppheving av flypassasjeravgiften for flyginger i perioden fra 1. januar 2020 til og med 31. oktober 2020. Det samme gjøres med samtlige lufthavnsavgifter til og med 30. juni 2020, samtidig som det etableres en kompensasjonsordning for private flyplasser som taper avgifter.

Kan bedriften vår få utsatt betaling av skatt og merverdiavgift som følge av nedgangen i økonomien pga. koronautbruddet?

For selskapene innebærer stortingsavtalen blant annet at merverdiavgift som forfaller 14. april 2020 blir utsatt til 10. juni. Rapporteringsplikten gjelder fortsatt. Den lave merverdiavgiftssatsen på 12 % er foreslått senket til 8 %. Virkningstidspunktet er fortsatt uklart ettersom siste nytt er at Stortinget har bedt Regjeringen om å revurdere tidligere konklusjon om at en virkning fra 1. januar vil være i strid med statsstøtteregelverket.
 
Stortingsavtalen innebærer videre at personlige næringsdrivende som skal betale første termin av forskuddsskatten 15. mars, får utsatt frist for innbetaling til 1. mai.
 
Innbetaling av forskuddsskatt for selskaper, inklusive overskuddsandelen av finansskatt, er foreslått utsatt fra 15. april til 1. september 2020.
 
20. mars ble det foreslått at fristen for innbetaling av lønnsdelen av finansskatt 2. termin også utsettes, og da fra 15. mai til 15. august 2020.
 
Videre er det foreslått en midlertidig ordning med utsatt betaling av formuesskatt på virksomhetsformue for inntektsåret 2020 i visse tilfeller. 

Likviditeten blir anstrengt, hvordan håndterer vi dette?

Her er det tre hovedalternativer - kutte kostnader, be om tilførsel fra banker og eiere, eller forhandle med kreditorene. Prioritering av betalinger kan normalt gjøres, men husk for eksempel at det ikke er lov til å utbetale lønn uten samtidig å avsette forskuddstrekk.
 
Dersom likviditetsutfordringene blir mer langsiktige og det er risiko for at egenkapitalen går tapt, må man huske å likebehandle kreditorene. Av hensyn til ansatte og kreditorer bør man også vurdere oppbud (konkurs) i tide.er gjelder det å kutte kostnader og s

Bør vi informere kunder og leverandører om utfordringer som følge av korona-krisen?

Børsnoterte selskaper skal og bør vurdere offentliggjøring av informasjon om konsekvenser av korona-krisen, og eventuelt justering av tidligere meldte forventninger. Alle som eier aksjer i, eller handler med, børsnoterte selskaper bør derfor følge med på oppdateringene fra selskapene.

Mindre selskaper plikter ikke å offentliggjøre informasjon, men kan vurdere å gå ut offentlig av hensyn til en åpen dialog med kunder, leverandører og andre kreditorer.

Hvordan avvikler vi styremøter og generalforsamlinger fremover?

Styremøter i aksjeselskaper kan gjennomføres på den måten styreleder finner forsvarlig, herunder på telefon, videokonferanse eller skriftlig. Det samme gjelder andre ledermøter som ikke er regulert av lov.
 
I aksjeselskaper kan generalforsamlinger avholdes elektronisk, per telefon eller etter skriftlig behandling etter reglene om forenklet generalforsamling, jf. aksjelovens § 5-7. Dette forutsetter at alle aksjonærer og styremedlemmer samtykker, men gir god fleksibilitet særlig i selskaper med få aksjonærer. I allmennaksjeselskapet kan man oppfordre til å delta elektronisk, men kan i utgangspunktet ikke nekte aksjonærer å delta fysisk.
 
Regjeringen har foreslått ytterligere oppmykninger i regelverket som vil gjøre at det for eksempel skal være mulig å gjennomføre generalforsamling i både aksjeselskap og allmennaksjeselskap ved videomøte, så lenge det er mulig å kontrollere stemmegivningen på betryggende måte.

Ta grep nå!

I en krevende situasjon er det viktig å ta riktige grep raskt. Trenger du juridiske råd, ta kontakt med din kontaktperson i Ræder. Ræder har satt sammen et tverrfaglig ekspertteam som vil ha spisskompetanse på de problemstillinger næringslivet vil oppleve og allerede opplever som følge av pandemien. Kom i kontakt med de og få siste nytt her

Ønsker du våre oppdateringer?

Ja, takk!

Vi i Ræder brenner for faget vårt, og er levende opptatt av å dele kunnskap. Derfor vil vi oppdatere deg jevnlig med å sende siste faglige nytt samt invitasjoner til gratis seminarer. Fyll ut din kontaktinfo nedenfor og få tilsendt vårt nyhetsbrev.

Laster....