Kjøp av fjernleverbar tjeneste - ikke unntatt for merverdiavgift

LinkedIn icon
articleCreated with Sketch.13. januar 2020

11. desember 2019 avsa Høyesterett en viktig dom der det ble konkludert med at datatjenester levert til et norsk pensjonsforsikringsforetak ikke kunne anses unntatt fra merverdiavgift slik at foretaket måtte beregne merverdiavgift etter reglene om snudd avregning. Høyesterett konkluderte med forannevnte etter en konkret vurdering, der EU-domstolens praksis stod sentralt.

Bilde av datasenter.jpg

Saksforholdet og saksgangen

Gjensidige Pensjonsforsikring AS (heretter «Gjensidige») er et livsforsikringsselskap som ble stiftet 13. juni 2005, og som har tillatelse fra Finanstilsynet til å drive livsforsikringsvirksomhet. Selskapet driver en todelt virksomhet, med omsetning av spareprodukter og forsikringstjenester, hvorav sparedelen er den største. Sparedelen består i all hovedsak av kollektiv innskuddspensjon etter lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold.

Det danske selskapet Forsikringens DataCenter leverte datatjenester til Gjensidige, blant annet datasystemer for håndtering av kundenes pensjonskonti. Gjensidige beregnet opprinnelig merverdiavgift på kjøp av denne tjenesten fra Danmark, men tilbakeførte senere 85 % av beregnet avgift. I 2014 foretok skattekontoret bokettersyn i Gjensidige for perioden 2011-2013 der det ble konkludert med at Gjensidige skulle ha beregnet merverdiavgift ved kjøp av datatjenestene fra Danmark.

Ettersom Gjensidige var uenig i skattekontorets konklusjon ble vedtaket brakt inn for Klagenemnda for merverdiavgift som etter en fornyet vurdering var enig med skattekontoret (3-2). Gjensidige reiset sak for tingretten, som gav staten medhold, om enn under tvil. Lagmannsretten delte seg i et flertall og mindretall, der flertallet gav staten medhold, også under tvil.

Spørsmålet i saken

Utgangspunktet i merverdiavgiftsloven er at det skal beregnes merverdiavgift ved omsetning av alle varer og tjenester. Det finnes unntak og fritak fra dette utgangspunktet, bl.a. unntaket for finansielle tjenester i merverdiavgiftsloven § 3-6.


Spørsmålet i saken var om Gjensidige utgjør et «verdipapirfond» eller et «investeringsselskap» slik at Gjensidige kunne la være å beregne merverdiavgift etter reglene om snudd avregning ved kjøp av datatjenester fra utlandet.

Høyesteretts syn og vår vurdering

Høyesterett konkluderte med at Gjensidige ikke kunne anses som hverken «verdipapirfond» eller «investeringsselskap», selv om selskapet også hadde flere likhetstrekk med rettssubjekter som omfattes av begrepet «investeringsselskap».

For så vidt gjelder spørsmålet om Gjensidige kunne anses som et «verdipapirfond» påpekte Høyesterett at investorene som skyter kapital inn i Gjensidige ikke får noen eierandeler i selskapet, i motsetning til det som kreves etter legaldefinisjonen av begrepet «verdipapirfond», jf. verdipapirfondloven § 1-2 nr. 1.

Ifølge Høyesterett kunne Gjensidige heller ikke anses som et «investeringsselskap», selv om det er flere likhetstrekk. Bakgrunnen for dette er at forståelsen av begrepet «investeringsselskap» er veldig likt begrepet «verdipapirfond», noe som bl.a. innebærer at det kreves at kundene selv eier eierandeler i investeringsselskapet. Dette er ikke tilfellet for Gjensidige ettersom Gjensidige er et heleid datterselskap av Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS, et selskap i Gjensidige-konsernet. Ifølge Høyesterett finnes det ikke noen eksempler fra EU-domstolen på at en investeringsforening som er eid av andre enn dem som har risikoen for investeringsmidlene, omfattes av unntaksbestemmelsen. I tillegg til dette viste Høyesterett til at Gjensidige ikke selv investerer direkte i verdipapirer. Selskapet tilbyr «utelukkende eksternt forvaltede fond som plasseringsalternativ», noe som innebærer at investeringsvirksomheten egentlig i sin helhet foregår gjennom kjøp av andeler i fond forvaltet av uavhengige tredjeparter.

Med denne dommen har Høyesterett gitt noen pekepinn knyttet til hvordan begrepene «verdipapirfond» og «investeringsselskap» skal forstås, noe som kan bidra til å avklare noe av usikkerheten vedr. forståelsen av dette avgiftsunntaket. Samtidig er det fortsatt viktig å understreke at avgiftsunntaket for finansielle tjenester er et av de vanskeligste unntakene å forholde seg til i avgiftsretten, og at mange problemstillinger for så vidt gjelder dette unntaket fortsatt er vanskelige å vurdere konkret. Utviklingen innenfor finansiell sektor er dessuten rask, og det er ikke alltid like lett for avgiftsregelverket å henge med på dette. Like fullt bør en alltid sørge for å ha foretatt en konkret vurdering av det aktuelle faktumet en har med å gjøre for å være mest mulig trygg på avgiftskonsekvensene av det man foretar seg. 

Ønsker du våre oppdateringer?

Ja, takk!

Vi i Ræder brenner for faget vårt, og er levende opptatt av å dele kunnskap. Derfor vil vi oppdatere deg jevnlig med å sende siste faglige nytt samt invitasjoner til gratis seminarer. Fyll ut din kontaktinfo nedenfor og få tilsendt vårt nyhetsbrev.

Laster....