IFRS 16 - ny standard for leieavtaler

articleCreated with Sketch.6. juni 2018

Den nye standarden for regnskapsføring av leieavtaler krever at leietaker balansefører eiendeler og gjeld for de fleste leieavtaler. Dette vil påvirke flere sentrale nøkkeltall som for eksempel gjeldsgrad, likviditetsgrad og EBITDA for mange foretak. Endringen kan påvirke lånebetingelser, kredittvurderinger og lånekostnader. For utleier medfører standarden kun mindre endringer sammenlignet med dagens regnskapsstandard.

stabel av rapporter.jpg

Innledning

IFRS står for International Financial Reporting Standard, og gjennom EØS avtalen gjelder IFRS også for norske virksomheter. Det er i hovedsak børsnoterte foretak som er pliktet til å utarbeide konsernregnskap etter IFRS. Foretak som ikke er børsnotert, men som har notert gjeldspapirer på Oslo Børs, er også pliktige.

IASB (International Accounting Standards Board) har vedtatt en ny standard for regnskapsføring av leieavtaler (IFRS 16 Leieavtaler). Den nye standarden må tas i bruk fra regnskapsåret 2019. Det er imidlertid adgang til å ta standarden i bruk på et tidligere tidspunkt så fremt selskapet også har implementert den nye standarden for inntektsføring, IFRS 15 Inntekt fra kontrakter med kunder.

Den nåværende standarden for leieavtaler (IAS 17) skiller mellom operasjonelle og finansielle leieavtaler og krever at leietaker regnskapsfører disse to kategoriene av leieavtaler forskjellig. Dersom leieavtalen klassifiseres som finansiell skal leietaker balanseføre eiendelen og den tilhørende leieforpliktelsen. Operasjonelle leieavtaler skal derimot ikke innregnes som eiendeler og forpliktelser.

Modellen har lenge vært kritisert blant annet fordi klassifiseringen vil kunne medføre svært ulik regnskapsmessig behandling av avtaler som økonomisk sett er svært like. Modellen åpner for at leieavtalene struktureres på en slik måte at man oppnår en bestemt regnskapsmessig effekt.


IFRS 16 Leieavtaler

I IFRS 16 legges det opp til at det ikke lenger skal skilles mellom operasjonelle og finansielle leieavtaler. I stedet skal alle leieavtaler, med enkelte unntak, behandles etter en felles modell. Modellen innebærer at leietaker innregner en finansiell forpliktelse på å betale leie med en tilhørende rett til å bruke den underliggende eiendel. Avtalene behandles altså på tilsvarende måte som finansielle leieavtaler etter den tidligere standarden.

Det er gitt et par unntak fra hovedregelen om balanseføring av leieavtaler. Leietaker har anledning til å la være å balanseføre kortsiktige avtaler og avtaler der den underliggende eiendelen har lav verdi. Ved slike avtaler kan leietaker i stedet velge å kostnadsføre leiebetalingene. Metoden tilsvarer dagens regler for operasjonelle leieavtaler. Dersom leietaker ønsker å benytte seg av unntaket for kortsiktige leieavtaler må det anvendes konsistent for hver klasse av underliggende eiendeler. Unntaket for leieavtaler hvor underliggende eiendel har lav verdi kan benyttes separat for hver leieavtale.

For utleier innebærer den nye standarden relativt små endringer. Standarden viderefører i stor grad de regnskapsmessige prinsippene i IAS 17.

Relaterte fagområder

Ønsker du våre oppdateringer?

Ja, takk!

Vi i Ræder brenner for faget vårt, og er levende opptatt av å dele kunnskap. Derfor vil vi oppdatere deg jevnlig med å sende siste faglige nytt samt invitasjoner til gratis seminarer. Fyll ut din kontaktinfo nedenfor og få tilsendt vårt nyhetsbrev.