Må lage varslingsrutiner

articleCreated with Sketch.21. juni 2017

En endring i arbeidsmiljøloven gjør at selv små bedrifter med fem ansatte nå må utarbeide varslingsrutiner.

nærbilde_trafikklys_750.jpg

- Formålet er godt, men hvorfor terskelen er satt på fem ansatte, det skjønner jeg ikke, sier Ræderpartner Nils Kristian Lie. Gjennom en endring i arbeidsmiljøloven gjeldene fra 1. juli i år,blir alle virksomheter med fem ansatte eller flere pålagt å utarbeide egne varslingsrutiner, og loven setter et minimumskrav til hva disse rutinene skal inneholde.

Siden 2007 har det at ansatte kan få mulighet til å varsle om kritikkverdige forhold ved virksomheten de jobber i, uten at det skal medføre straffereaksjoner vært lovregulert i arbeidsmiljøloven. Frem til nå har bedrifter der «forholdene tilsier det» vært pålagt å utarbeide egne varslingsrutiner, og i praksis har de aller fleste store bedrifter gjort dette. Nå vil altså reglene gjelde langt flere.

 

Varsle til hvem? 

– De aller fleste norske virksomheter er små, og for eksempel må en liten butikk, med en butikksjef, fire deltidsansatte og en lørdagshjelp nå utarbeide varslingsrutiner. Det kan jeg overhodet ikke forstå at de trenger, sier Nils Kristian Lie, advokat og partner i Advokatfirma Ræder.

– Jeg kan heller ikke se at dette virkemiddelet bidrar til at formålet oppfylles. På meg virker det litt rart at bedrifter som ikke engang har et arbeidsmiljøutvalg skal etablere varslingsrutiner. Lie mener det også er praktiske utfordringer ved de nye reglene.

– En varsling vil gjerne omfatte forhold knyttet til sjefen, og i større virksomheter innebærer varslingsrutinene som oftest at det er sjefen til sjefen som varsles.

Men en bedrift med fem ansatte har gjerne bare en sjef, og det er heller ikke uvanlig at sjefen og styrelederen er samme person, så hvem skal man egentlig varsle til da? Det er selvfølgelig mulig å etablere eksterne varslingskanaler, men det vil fort bli veldig dyrt for mindre bedrifter med bare 5 ansatte.

 

Ti ble fem

Regjeringens forslag var egentlig å sette grensen til ti ansatte, men dette ble nedjustert til fem under komitébehandlingen av forslaget. Dermed vil de nye reglene gjelde for svært mange bedrifter.

– Å lage en slik rutine er faktisk et relativt stort stykke arbeid, og bedriftene vil fort måtte kontakte advokat for å få gjennomført dette, sier Lie.

– Dette kan være god butikk for oss advokater, men spørsmålet er om ressursbruken er riktig. For bedriftene må dette oppfattes som unødvendig.

-Hvor mye tid vil du bruke på et slikt arbeid?

-Kravet er at rutinene skal være konkrete for den enkelte virksomhet, og man er nødt til å se, og sette seg inn i virksomheten, for å utarbeide presise retningslinjer. Standarddokumenter vil ikke bli dekkende nok, og jeg vil tro at det fort går med en del timer på en slik jobb.

– Hva vil skje med dersom man ikke har utarbeidet slike rutiner?

– Dersom Arbeidstilsynet kommer på besøk risikerer man å få et pålegg om å utarbeide dette. Det er også mulig for Arbeidstilsynet å ilegge virksomheten tvangsmulkt dersom det ikke er gjort, sier Lie.

 

Kveldsjobbing

Gjennom de nye reglene får også innleide arbeidstakere samme rett til å varsle som virksomhetens egne ansatte, og de får samme vern mot gjengjeldelse som innleievirksomhetenes egne ansatte.

Lovendringen innebærer også at det nå skal være mulig å jobbe mellom klokken 21 og 23 for arbeidstakere som selv ønsker dette, og som avtaler dette med arbeidsgiver. Tidligere var dette kun lov dersom vilkårene for nattarbeid var oppfylt.

Artikkelen var på trykk i Finansavsien 21. 06. 2017

Ræder kan hjelpe deg med å utarbeide varslingsrutiner

Les mer om retningslinjene rundt nye varlingsrutiner

 

Relaterte fagområder

Ønsker du våre oppdateringer?

Ja, takk!

Vi i Ræder brenner for faget vårt, og er levende opptatt av å dele kunnskap. Derfor vil vi oppdatere deg jevnlig med å sende siste faglige nytt samt invitasjoner til gratis seminarer. Fyll ut din kontaktinfo nedenfor og få tilsendt vårt nyhetsbrev.