Avklaringer rundt opphavsrett, pirater og Popcorn Time

articleCreated with Sketch.22. september 2015

I 2015 vokste Popcorn Time fram som en populær strømmetjeneste for film. I september samme år påla Oslo tingrett Telenor (med flere) å stenge tilgangen til syv nettsteder der opphavsrett krenkes. Men når er egentlig strømming lovlig?

opptak av film.jpg

Dommen, som ble kjent som Pirate Bay-kjennelsen (1), gjorde at strømmetjenester som Pirate Bay og Popcorn Time ble forsøkt stengt. I etterkant av dommen har det oppstått full forvirring i kommentarfeltene på internett; Hva innebærer egentlig dommen, hva er lov og ikke lov når det kommer til streaming og nedlasting, for hvem gjelder det, og ikke minst – hva skjer om man blir tatt? Her følger noen avklaringer.

 

Å se på nedlastede og streamede filmer krenker aldri opphavsrett

Litt forenklet kan man si at alt som er resultat av en original skapende innsats er et åndsverk som har opphavsrettsbeskyttelse gjennom åndsverksloven. Dette gjelder uavhengig av om det man skaper er et kunstverk, en bok, en sang, eller en film eller tv-serie.

Opphavsretten gir i utgangspunktet opphavsmannen en enerett til å fremstille eksemplarer av verket, f.eks. ved å legge ut musikk til nedlasting på iTunes, og en enerett til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten, f.eks. ved å legge ut en film på Netflix. All bruk av verket som faller innenfor opphavsmannen enerett krever som hovedregel samtykke fra opphavsmannen.

Det å se på et åndsverk er ikke regulert av opphavsretten. Ingen opphavsrett krenkes derfor dersom du er på besøk hos enn venn og ser på piratkopierte filmer eller tv-serier som er streamet fra sider som inneholder ulovlig opplastet materiale. Dette gjelder imidlertid kun så lenge du bare er nettopp en tilskuer. Med en gang du selv aktivt laster ned en film fra the Pirate Bay eller streamer en tv-serie fra Popcorn Time blir situasjonen annerledes.

 

Du kan kopiere filmer og tv-serier til eget bruk. Som regel.

Som nevnt er det altså eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring til allmenheten som er omfattet av opphavsmannens enerett. Dette innebærer at du og jeg står fritt til å fremstille eksemplarer av åndsverk, så lenge det kun er til privat bruk. Vi kan brenne CD-plater og ta opp tv-serier eller filmer til privat bruk, slik vi gjorde på VHS-spilleren på 90-tallet. Med dette utgangspunktet skulle man også tro at det er uproblematisk å laste ned filmer fra nettet eller se på tv-serier fra streamingtjenester, så lenge det kun er til privat bruk men det er ikke hele sannheten.

 

Du kan ikke laste ned ulovlig opplastet materiale

Ved lovendring i 2005 ble det innført en ny bestemmelse i åndsverksloven som innebærer at eksemplarfremstilling ikke er lov, selv til privat bruk, dersom det eksemplaret det kopieres fra har blitt fremstilt eller tilgjengeliggjort uten opphavsmannens samtykke. Dette omtales ofte som et krav om lovlig kopieringsgrunnlag.

I praksis innebærer dette at det er ulovlig å laste ned film eller musikk fra nettsteder som tilgjengeliggjør disse uten opphavsmannen samtykke, slik som the Pirate Bay gjør. Men hva om man streamer filmen istedenfor å laste den ned? Er det lov?

 

Streaming er lov

Når musikk, filmer eller tv-serier streames, overføres innholdet til brukeren uten at det lagres en varig kopi hos brukeren. Med en gang filmen stoppes i for eksempel Netflix, finnes det ikke lenger noe eksemplar av filmen hos brukeren. Like fult skjer det en eksemplarfremstilling, den er bare midlertidig. Midlertidig eksemplarfremstilling er etter loven eksplisitt unntatt fra opphavsmannens enerett. På den bakgrunn var det lenge uenighet om kravet til lovlig kopieringsgrunnlag som gjelder for eksemplarfremstilling til privat bruk også gjaldt for streaming av film, musikk og tv-serier.

Endelig avklaring kom ved kulturdepartementets uttalelse i en proposisjon til Stortinget i 2013. Streaming til privat bruk er lov uavhengig av om innholdet som streames er gjort tilgjengelig for brukeren uten opphavsmannen samtykke.

Rettstilstanden er derfor klar. Streaming er lov uavhengig av om kopieringsgrunnlaget er lovlig eller ikke, mens nedlasting kun er lov dersom kopieringsgrunnlaget er lovlig.

 

Er Popcorn Time da lovlig? – både ja og nei

Men hva så med Popcorn Time? Nettstedet tilbyr gratis streaming av en rekke nye og gamle filmer og tv-serier. Materialet er gjort tilgjengelig uten opphavsmennenes samtykke. Kan dette være lov?

Det som er utfordringen med Popcorn Time er at dette nettstedet er en slags hybrid mellom en streamingside og et fildelingsnettsted. Nettstedet benytter seg av en bit-torrent teknologi. Denne teknologien innebærer at idet brukeren begynner avspillingen av en film så laster denne brukeren ned deler av filmen eller tv-serien fra andre brukere, for så å dele disse delene videre igjen med andre brukere.

Ved å dele filmen eller tv-serien samtidig som du ser på den tilgjengeliggjør du derfor opphavsrettslig vernet materiale for andre. Tilgjengeliggjøring for allmenheten faller som nevnt ovenfor inn under opphavsmannens enerett, og er derfor ikke lovlig.

Det er imidlertid mulig å sette opp PC-en sin slik at fildeling ikke skjer. Dersom man sørger for å gjøre dette før man streamer film og tv, vil Popcorn Time være lovlig til privat bruk i Norge, i hvert fall enn så lenge. 

 

Hvorfor blokkeres disse sidene?

Som nevnt innledningsvis ble internettleverandører gjennom Pirate Bay-kjennelsen pålagt å stenge nettsteder som tilbyr nedlasting og deling av opphavsrettslig vernet materiale, men også streaming. Som vi har konkludert med er jo streaming lov, så hvorfor blokkeres disse sidene?

Som vi har vært inne på kan streaming skje ved at innehaverne av nettstedet selv tilgjengeliggjør eksemplarer av film, musikk og tv-serier som brukerne direkte kan streame til sine maskiner, la oss kalle det tradisjonell streaming. Brukeren vil da ikke gjøre noe ulovlig, men det vil den som laster opp filmene og seriene til siden.

Men hva så med sider som bruker bit-torrent teknologi? Disse laster jo ikke selv opp opphavsrettslig vernet materiale og foretar derfor ingen eksemplarfremstilling. Det er derfor ikke i seg selv forbudt å tilby en tjeneste som Pirate Bay og Popcorn Time, så lenge de som tilbyr tjenesten ikke selv gjør film eller musikk tilgjengelig via tjenesten.

Det som man eventuelt kan holdes ansvarlig for er medvirkning til andres ulovlige eksemplarfremstilling eller tilgjengeliggjøring. Det var dette som var kjernen i den svenske Pirate Bay-saken som endte med at medgrunnlegger Gottfrid Svartholm Warg havnet 3,5 år i fengsel.

Det er derfor ikke bare ulovlig å drive nettsteder der man selv laster opp opphavsrettslig vernet materiale uten samtykke, det er også ulovlig å drive nettsteder der man forsettlig tilrettelegger for andres ulovlige tilgjengeliggjøring av dette materialet. Både de som tilbyr fildelingstjenester og de som tilbyr tradisjonelle streamingtjenester bryter loven så lenge materialet som tilbys ikke er klarert med opphavsmannen.

Men hvorfor gikk da produksjonsselskapene til sak mot internettleverandørene? Er det riktig at internettleverandørene stå til ansvar for at sine sluttbrukere krenker opphavsrett på nettet på samme måte som innehaverne av de aktuelle nettstedene må?

 

Internettleverandørene krenker ingen opphavsrett

Det var dette filmselskapene hevdet da de for første gang gikk til sak mot internettleverandørene i 2009 (2). Telenor ble påstått å medvirke til ulovlig fildeling blant Telenors sluttkunder. Lagmannsretten konkluderte da med at Telenors nøytrale og tekniske bidrag til disse handlingene var for fjerne til at de i lovens forstand kunne karakteriseres som ulovlige og straffbare handlinger.

Når filmselskapene nå fikk medhold er det fordi lovgiver innførte en ny paragraf 56c i åndsverksloven i 2014. I medhold av denne kan internettleverandører på nærmere vilkår pålegges av retten å hindre eller stenge tilgang til nettsteder der det i stort omfang tilgjengeliggjøres materiale som åpenbart krenker opphavsretten.

Pirate Bay-kjennelsen innebærer dermed ingen endring av rettstilstanden. Internettleverandørene har fremdeles ikke noe medvirkeransvar for de opphavsrettskrenkelsene deres sluttbrukere gjør. Internettleverandørene har heller ikke noe selvstendig ansvar for å stenge nettsteder der opphavsrettskrenkelser foregår. Dette er det kun retten som kan avgjøre.

 

Hva skjer om man blir tatt?

Dersom man blir tatt for ulovlig fildeling eller medvirkning til dette kan man bli straffet med bøter eller fengsel inntil 3 måneder, og i svært alvorlige tilfeller med fengsel inntil tre år. I tillegg kan man få sivilrettslige erstatningssøksmål mot seg.

I Norge er disse bestemmer foreløpig svært sjelden brukt. Noe av årsaken er at det lenge har vært ulovlig å registrere og lagre IP-adresser benyttet ved opphavsrettskrenkelser på internett uten konsesjon fra Datatilsynet, og det har vært forbudt for internettilbyderne å opplyse om navnet på abonnenten bak en IP-adresse til andre enn politiet.

Dette ble endret 1. juli 2013. Nå kan filmselskaper og andre rettighetshavere registrere og lagre IP-adresser uten konsesjon når det er nødvendig for å fastsette eller forsvare sitt krav mot f.eks. en som driver med ulovlig fildeling. Deretter kan produksjonsselskapet gjennom avgjørelse fra retten, få utlevert navnet bak en IP-adresse fra internettleverandører.

I andre land der det er enklere enn det så langt har vært i Norge å få utlevert navnet bak IP-adresser har også fildeling i relativt beskjeden utstrekning blitt hardt forfulgt. I Tyskland har privatpersoner som har benyttet seg av tjenester som Popcorn Time fått bøter på tusenvis av kroner i posten.

At det skal oppstå en tilsvarende tilstand i Norge som i Tyskland er likevel lite sannsynlig. I Tyskland er man nemlig objektivt ansvarlig for opphavsrettskrenkelser. I Norge kreves det at man gjør dem med vilje, eller i alle fall ved uaktsomhet. Det er derfor tvilsomt om man kan straffes dersom man benytter seg av streamingtjenester som benytter bit-torrent teknologi uten at man er klar over det. Du som har lest denne artikkelen er likevel nå klar over av mange streamingsider benytter seg av denne teknologien, og risikerer derfor både bøter og i ytterste konsekvens fengselsstraff dersom du blir tatt for ulovlig bruk av disse tjenestene.

 

(1) TOLSO-2015-67093

(2) LB-20106542

Kontaktpersoner

Ønsker du våre oppdateringer?

Ja, takk!

Vi i Ræder brenner for faget vårt, og er levende opptatt av å dele kunnskap. Derfor vil vi oppdatere deg jevnlig med å sende siste faglige nytt samt invitasjoner til gratis seminarer. Fyll ut din kontaktinfo nedenfor og få tilsendt vårt nyhetsbrev.