Momskompensasjon for tilbudte undervisningstjenester nektet

LinkedIn icon
articleCreated with Sketch.15. januar 2020

19. desember 2019 avsa Høyesterett en viktig dom der det ble klarlagt at det ikke er et vilkår for kompensasjon at undervisningen oppfyller fylkeskommunens plikt til å tilby undervisning på en slik måte at elevens rettskrav på undervisning fra fylkeskommunen faller bort. Samtidig konkluderte Høyesterett med at undervisningstjenestene som den aktuelle private skolen tilbød ikke kunne gi rett til momskompensasjon. Begrunnelsen var at de konkrete undervisningstjenestene falt utenfor det fylkeskommunen var pålagt å utføre ved lov.

Bilde av bøker.jpg

Saksforholdet og saksgangen

Stiftelsen Røde Kors Nordisk United World College drev skolen UWC Red Cross Nordic (heretter «UWC»). UWC tilbyr videregående undervisning på 2. og 3. trinn, mye tilsvarende «Vg2» og «Vg3». Skolen underviser på engelsk etter International Baccalaureate-læreplanen etter det såkalte IB Diploma-programmet. Fullført utdanning gir grunnlag, på nærmere vilkår, for generell studiekompetanse etter reglene om utenlandsk utdanning.

UWC krevde merverdiavgiftskompensasjon (heretter «momskompensasjon») for merverdiavgift betalt for varer og tjenester med kr 3 570 637 for 6. termin 2013, som ble innvilget. Senere ble det fattet vedtak fra Skatt vest som konkluderte med at UWC ikke hadde krav på kompensasjon. Stiftelsen klagde på vedtaket, men Skattedirektoratet kom frem til samme konklusjon. Saken ble så brakt inn for Oslo tingrett, som var enig med skattemyndighetene.

UWC anket til Borgarting lagmannsrett som gav UWC medhold. For lagmannsretten var det avgjørende at undervisningen ved UWC etter sitt innhold langt på vei svarte til den som fylkeskommunen er pålagt å gi. Etter lagmannsrettens syn var det ikke tilstrekkelige holdepunkter i loven for at det for kompensasjon gjelder et vilkår om at elevens rettskrav på videregående opplæring blir oppfylt, slik at fylkeskommunen samtidig blir fritatt for sine plikter.

Spørsmålet i saken

Etter lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. § 3, jf. § 2 har en del offentlige rettssubjekter en generell rett til kompensasjon for merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester fra registrerte næringsdrivende. Formålet med loven er å motvirke konkurransevridning som følge av merverdiavgiftssystemet, jf. § 1. Kompensasjonsordningen gjør at avgiftsbyrden blir den samme for kommunene uavhengig av om de kjøper varer eller tjenester fra private eller om de produserer dem selv.

For å hindre at ovennevnte kompensasjonsordning skaper ny konkurransevridning mellom det offentlige og private på områder som er unntatt for merverdiavgift, er det i momskompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c i tillegg gitt en rett til kompensasjon for private og ideelle virksomheter for så vidt gjelder produksjon av tjenester som kommunen eller fylkeskommunen er pålagt å utføre ved lov.

Spørsmålet i saken er om UCW gir et utdanningstilbud som fylkeskommunen er «pålagt å utføre ved lov» jf. momskompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c.

Høyesteretts syn

Fylkeskommunen har plikt til å oppfylle retten til videregående opplæring etter opplæringsloven for alle som er bosatt i fylkeskommunen, jf. opplæringsloven § 13-3. Elever som går på UWC blir imidlertid ikke regnet for å ha «brukt opp» retten sin til videregående opplæring etter opplæringsloven. Første spørsmål som Høyesterett tok stilling til er om det er et vilkår for kompensasjon at undervisningen oppfyller fylkeskommunens plikt til å tilby undervisning på en slik måte at elevens rettskrav på undervisning fra fylkeskommunen faller bort. Høyesterett kom til at dette ikke kunne være et vilkår bl.a. pga. lovens formål om å hindre konkurransevridning mellom det offentlige og private.

Neste spørsmål som Høyesterett tok stilling til var om undervisningen ved UWC var tjenester som fylkeskommunen var «pålagt å utføre ved lov». Høyesterett viste her til lovens forarbeider der det fremgår at den enkelte særlov må tolkes for seg, og at man med lovpålagte oppgaver sikter til ytelser som den enkelte har et rettskrav på å motta. Etter dette vil lovpålagte oppgaver dermed stå i motsetning til oppgaver som utføres på frivillig basis. Dette gjelder også oppgaver som fylkeskommunen skal «sørge for» men som ikke i særlig grad er konkretisert. Videre påpekte Høyesterett at IB Diplom-programmet ikke er blant de utdanningsprogrammene som fylkeskommunen har plikt til å tilby. Etter dette konkluderte Høyesterett med å gi medhold til staten.

Relaterte fagområder

Ønsker du våre oppdateringer?

Ja, takk!

Vi i Ræder brenner for faget vårt, og er levende opptatt av å dele kunnskap. Derfor vil vi oppdatere deg jevnlig med å sende siste faglige nytt samt invitasjoner til gratis seminarer. Fyll ut din kontaktinfo nedenfor og få tilsendt vårt nyhetsbrev.

Laster....