Ny endring for moms på omtvistede krav?
Fra nyttår kom det en endring i plikten til å fakturere - og dermed betale moms – underveis i bygge- og anleggsprosjekter. Den 20. april i år kunne Byggeindustrien melde at Stortingets finanskomité hadde gitt regjeringen beskjed om å endre regelverket slik at entreprenørene heller ikke behøver å betale moms før et omtvistet krav er endelig avklart. Men jubler man for tidlig?
Som vi skrev om i vår artikkel i februar, skjedde det fra nyttår en endring i plikten til å fakturere - og dermed betale moms - for omtvistede krav innenfor bygge- og anleggsnæringen.
Endringen har ikke betydning for omtvistede sluttoppgjørskrav. Entreprenørene må fremdeles forhåndsbetale store momsbeløp på fakturaer de ikke vet om vil bli betalt, mens mottakeren av fakturaen får fradragsrett for det samme beløpet og dermed styrker sin likviditet. Denne økte likviditetsbelastningen for en av partene i en tvistesak kan føre til en uheldig vridning av styrkeforholdet mellom partene, noe som kan få konsekvenser for evnen til å forfølge rettmessige krav.
Det ble derfor godt mottatt i byggenæringen da Byggeindustrien den 20. april 2021 kunne melde at Stortingets finanskomité hadde gitt regjeringen pålegg om å endre regelverket slik at entreprenørene ikke behøver å betale moms før et omtvistet krav er avklart.
Men jubler man for tidlig?
Det er ingen samlet finanskomite som står bak ønsket om regelendringer. Flertallet består av opposisjonen, Senterpartiet, Arbeiderpartiet, SV, FrP, MdG og Rødt, mens mindretallet som ikke ønsker noen endring består av Høyre, Venstre og KrF.
Ifølge komiteens innstilling, Innst. 348 S (2020-2021), har regjeringen frist til å foreta de nødvendige regelendringene «snarest og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2022».
Statsbudsjettet for 2022 blir ikke behandlet før i oktober 2021. Stortingsvalget er den 13. september. Det er altså ikke nåværende Storting, men det nye Stortinget etter valget som skal behandle statsbudsjettet for 2022 og vedta eventuelle endringer i regelverket. På det tidspunktet vil et Stortingsflertall kunne se helt annerledes ut, og det er ikke gitt at et slikt flertall vil ha samme oppfatning som dagens flertall.
Det er likevel grunn til å tro at endringene vil bli vedtatt. Tirsdagens vedtak har et solid flertall bak seg, bestående av partier som må antas å kunne danne flertall også etter september. Dessuten er heller ikke mindretallet bestående av dagens regjeringspartier avvisende til en endring, men ønsker å «avvente den vurderingen Stortinget har bedt regjeringen om, før det konkluderes», noe som i så fall vil kan åpne for et enda større flertall for regelendringene.
Ønsker du våre oppdateringer?
Ja, takk!
Vi i Ræder brenner for faget vårt, og er levende opptatt av å dele kunnskap. Derfor vil vi oppdatere deg jevnlig med å sende siste faglige nytt samt invitasjoner til gratis seminarer. Fyll ut din kontaktinfo nedenfor og få tilsendt vårt nyhetsbrev.