Ny hvitvaskingslov

LinkedIn icon
articleCreated with Sketch.14. november 2018

Den nye hvitvaskingsloven (1. juni 2018 nr. 23) med tilhørende ny hvitvaskingsforskrift (14. september 2018 nr. 1324) trådte i kraft 15. oktober 2018. Den nye loven gjennomfører store deler av EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv (direktiv 2015/849), og en rekke av Financial Action Task Forces (FATF) 40 anbefalinger om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. Dette innebærer en oppdatering og innstramming av regelverket på flere punkter.

Bilde av penger - ny hvitvaskningslov_1440x750.jpg

Hvitvaskingsloven er nå utvidet til også å omfatte tilbydere av spilltjenester, jf. § 4 annet ledd bokstav g, samt agenter av utenlandske betalingsforetak og tilbydere av vekslings- og oppbevaringstjenester for virtuell valuta, jf. hvitvaskingsforskriften §§ 1-2 og 1-3. Banker, forsikringsselskap, betalingsforetak og andre finansforetak, låne- og forsikringsformidlere, verdipapirforetak og -registre, alternative investeringsfond m fl. er fortsatt omfattet av § 4. Det samme gjelder på visse vilkår revisorer, regnskapsførere, advokater, eiendomsmeglere, tilbydere av virksomhetstjenester m. fl.

Lovens kapittel 3 inneholder regler for risikobasert tilnærming som skal ligge til grunn for bedriftens anvendelse av loven, samt krav til virksomhetens rutiner, jf. §§ 6-8.

Kundetiltak erstatter begrepet kundekontroll, og den tidligere kundekontrollen skal nå utføres også ved lav risiko for hvitvasking, jf. §§ 12 og 16. Adgangen til å bruke elektronisk signatur for å bekrefte kundens identitet uten personlig oppmøte videreføres, jf. hvitvaskingsforskriften § 4-3 fjerde ledd. BankID vil for eksempel tilfredsstille forskriftens krav og anses som gyldig legitimasjon.

Forsterkede kundetiltak kreves når kunden, disponent, reell rettighetshaver eller nærstående er en politisk eksponert person (PEP), jf. § 18. Definisjonen av PEP gjaldt tidligere bare høytstående verv utenfor Norge, men nå omfattes også høytstående verv i Norge, jf. § 2 bokstav f. Bedriften skal i tillegg ha systemer for å avgjøre om kunden har tilknytning til en PEP, jf. hvitvaskingsloven § 12 fjerde ledd.

Undersøkelsesplikten utløses ikke lenger av mistenkelige transaksjoner, men vil i stedet utløses av forhold som kan indikere at midlene har tilknytning til hvitvasking eller terrorfinansiering, jf. § 25 første ledd.

I kapittel 6 gis nærmere regler omkring forholdet til personopplysningsloven (GDPR), jf. §§ 29-34.

Til slutt nevner vi at det innføres strengere sanksjoner for brudd på hvitvaskingsreglene, jf. lovens § 49 om overtredelsesgebyrer og § 51 om straff. Det kan blant annet gis overtredelsesgebyr uten hensyn til skyld. Avhengig av type virksomhet kan gebyrene bli på inntil kr 44 millioner, eventuelt 10% av omsetningen dersom dette er høyere, jf. § 49 fjerde og femte ledd. Av samme bestemmelse fremgår at også styremedlemmer, ledere, ansatte og andre som utfører oppdrag på vegne av rapporteringspliktige risikerer overtredelsesgebyr dersom de har opptrådt grov uaktsomt eller forsettlig.

Relaterte fagområder

Ønsker du våre oppdateringer?

Ja, takk!

Vi i Ræder brenner for faget vårt, og er levende opptatt av å dele kunnskap. Derfor vil vi oppdatere deg jevnlig med å sende siste faglige nytt samt invitasjoner til gratis seminarer. Fyll ut din kontaktinfo nedenfor og få tilsendt vårt nyhetsbrev.