Offentlige støtteordninger i krisetider

LinkedIn icon
articleCreated with Sketch.10. juni 2020

Mange bedrifter rammes av nedstengingen av samfunnet i kjølvannet av koronaviruset. Uavhengig av om bedriften pålegges stans, om produksjonskapasiteten går ned grunnet smitte eller karantene, eller kundene rett og slett avbestiller eller uteblir, så forsvinner inntektene og likviditeten rammes hardt. Vi ser nærmere på de vedtatte og foreslåtte tiltakspakkene

bilde av børstavle.jpg

I Norge er vi heldige. Det er i utgangspunktet gode ordninger for de ansatte som blir syke eller mister jobben, og myndighetene har vedtatt krisetiltak for både ansatte og bedrifter som skal gjøre overgangen til krisetilstander noe bedre.

Når det gjelder bedriftenes likviditet, har Regjeringen løpende vedtatt ulike støtteordninger. 

Nedenfor oppsummerer vi noen av de vedtatte og foreslåtte tiltakspakkene: 

1. Statlig lånegaranti for nye banklån til små og mellomstore bedrifter

Det er vedtatt en statlig lånegaranti spesielt rettet mot nye banklån fra norske/europeiske finansforetak til bedrifter med hovedkontor i Norge. I første omgang har ordningen fått en garantiramme på 50 milliarder kroner, men regjeringen vil legge mer på bordet dersom det blir behov for det.
 
Ordningen er gjennomført ved Lov om statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter av 24. mars 2020, og vil i praksis bli administrert av bankene selv. Loven suppleres av forskrift til loven som ble vedtatt den 27. mars 2020 (og endret 2. april 2020). Ordningen gjelder kun virksomheter som har rett eller plikt til registrering i Foretaksregisteret. Her er hovedelementene i den nye ordningen (se Prop. 58 LS (2019 –2020) kapittel 4):
 
a. Garantiordningen gjaldt opprinnelig kun små og mellomstore bedrifter. Definisjonen av «små og mellomstore bedrifter» følger av forskriften § 3. Virksomheten kan ikke sysselsette mer enn 250 personer, og heller ikke ha årlig omsetning over EUR 50 millioner eller en samlet balanse over EUR 43 millioner. Den 2. april ble det vedtatt endringer i forskriften som innebærer at også større bedrifter er omfattet av ordningen, dog gjelder det visse særvilkår for større bedrifter. Ifølge forskriftens § 3a er «større bedrifter» virksomheter som har rett eller plikt til registrering i Foretaksregisteret og som ikke oppfyller vilkårene i § 3.
 
b. Ordningen gjelder bare nye lån til bedrifter som må forventes å være lønnsomme under normale omstendigheter, og bedrifter som allerede var i økonomiske vanskeligheter per 31. desember 2019 vil ikke kunne få garanti. Med bedrifter som er i økonomiske vanskeligheter og som dermed ikke vil kunne få garanti, menes foretak der minst én av følgende hendelser har inntruffet for små eller mellomstore bedrifter:
 

a.) for foretak med begrenset ansvar er mer enn halve aksjekapitalen eller tilsvarende tapt på grunn av akkumulerte tap,

b.) for foretak der minst én deltaker har ubegrenset ansvar for foretaksgjelden, er mer enn halvparten av den bokførte kapitalen tapt som følge av akkumulerte tap,

c.) foretaket er konkurs etter konkursloven eller foretaket oppfyller vilkårene for å bli begjært konkurs av dets kreditorer, eller

d.) foretaket har mottatt krisestøtte og ikke ennå tilbakebetalt lånet eller innfridd garantien, eller foretaket har mottatt omstruktureringsstøtte og er fremdeles underlagt en omstruktureringsplan.

Virksomheter som har eksistert i mindre enn tre år, anses ikke å være i økonomiske vanskeligheter selv om hendelsene som nevnt i første ledd bokstav a og b har inntruffet.

For større bedrifter gjelder i tillegg til ovennevnte at de skal anses for å være i økonomiske vanskeligheter dersom foretaket i begge de to foregående årene har hatt:

a) en bokført gjeld som utgjør 7,5 ganger eller mer av den bokførte egenkapitalen, og
b) en EBITDA-rentedekningsgrad som er lavere enn 1.
 

c. Garantien vil kunne utgjøre inntil 90 % av de nye lånene, og reduseres forholdsmessig etter hvert som lånet tilbakebetales. Lånene som garanteres kan ikke være større enn to ganger låntakers lønnskostnader for 2019 eller 25 % av låntakers omsetning for 2019, likevel maksimalt kr 50 millioner for små og mellomstore bedrifter og maksimalt kr 150 millioner for større bedrifter. Unntak kan gjøres i særlige tilfeller.

d. Garanterte lån kan ikke benyttes til førtidig innfrielse av eksisterende gjeld.
 
e. Lånene som garanteres, skal ikke ha løpetid på mer enn tre år, og skal for øvrig ha samme betingelser som et tilsvarende lån ville ha hatt i en «normalsituasjon».
 
f. For små og mellomstore bedrifter skal den årlige garantiprovisjonen utgjøre 0,25 % dersom lånet innvilges med løpetid inntil 1 år og 0,50 % dersom lånet innvilges med løpetid lengre enn 1 år eller dersom lånet innvilges med løpetid inntil 1 år med opsjon for forlengelse til inntil tre år. For større bedrifter skal den årlige garantiprovisjonen utgjøre 0,50 % dersom lånet innvilges med løpetid inntil 1 år og 1,00 % dersom lånet innvilges med løpetid lengre enn 1 år eller dersom lånet innvilges med løpetid inntil 1 år med opsjon for forlengelse til inntil tre år.
 
g. Garantirammen fordeles forholdsmessig mellom finansinstitusjonene, dog slik at bankenes utlån til aktører innen næringseiendom holdes utenfor beregningen.
 

2. Gjenoppretter Statens obligasjonsfond

Stortinget har vedtatt Lov of Statens obligasjonsfond, og gjenoppretter dermed Statens obligasjonsfond som ble opprettet etter Finanskrisen og nedlagt i 2014. Det vil bidra til økt likviditet og kapitaltilgang i obligasjonsmarkedet, der de største bedriftene i all hovedsak låner penger.

Fondet får en forvaltningskapital på kr 50 milliarder, som kan investeres i (nye og gamle) obligasjonslån utstedt av foretak med hovedkontor i Norge. Investeringene skal skje på markedsmessige vilkår. Fondet skal forvaltes av Folketrygdfondet. Fondet skal kunne investere i alle bransjer, men det vil bli lagt nærmere føringer av hensyn til å diversifisere risiko.

Det er et uttrykt ønske at fondet investerer i obligasjoner med moderat risiko (sk investment grade), men det åpnes også for investeringer i obligasjoner med høyere risiko (investment grade).

3. Særskilte tiltak mot flybransjen

I tillegg til midlertidige lettelser i flypassasjeravgiften og andre særavgifter innenfor luftfart, har Stortinget vedtatt en særskilt tiltakspakke til norske flyselskaper på inntil kr 6 milliarder. Norwegian får tilgang til inntil kr 3 milliarder, SAS inntil kr 1,5 milliarder og øvrige selskaper inkludert Widerøe inntil kr 1,5 milliarder. Ordningen skal administreres av statens eget Garantiinstituttet for Eksportkreditt (GIEK).
 

Følgende betingelser settes for flyselskapenes deltagelse (se Prop. 57 S (2019 –2020) side 15):

a. Lån til selskapene garanteres med opptil 90 pst. av staten, mens resten av risikoen av banken eller annen finansinstitusjon. Selskapene kan trekke på ordningen over en tremåneders periode. Tilbakebetalingstiden er maksimalt to år.
 
b. Egenkapitalandel på minimum 8 pst. ved slutten av siste kvartalsrapportering før virusutbruddet.
 
c. Alternativt til å oppfylle egenkapitalkravet i b., kan det inngås et moratorium med samtlige kreditorer om ettergivelse av renter og utsettelse av avdrag i minst 3 måneder samtidig som selskapet gjennomfører tiltak for å bedre egenkapitalen.
 
d. Garantipremien fastsettes av Nærings- og fiskeridepartementet. EU-kommisjonen har nylig besluttet at denne kan være så lav som 50 basispunkter uten å være i strid med statsstøttereglene. Garantiene skal prises i lys av risikoen, over lånets løpetid.
 
e. Lån under garantifasiliteten skal ikke benyttes til utbytte og bonusutbetalinger til ledende ansatte.
 
Regjeringen har den 29. mai foreslått å gjøre endringer i lånegarantiordningen for å bedre tilpasse ordningen til flyselskapene, og samtidig sørge for at staten ikke tar vesentlig større risiko.
 
Det er foreslått tre nye endringer som skal gjøre at garantiordningen skal bli mer tilgjengelig for flyselskapene:

• Ordningen utvides fra 30. juni til 31. oktober 2020. Det betyr at flyselskaper som er i dialog med sine eiere og kreditorer om rekapitalisering, får bedre tid til å vurdere om de vil benytte garantiordningen.

• Kravet om risikodeling på like vilkår kan fravikes (pari passu-vilkåret) og erstattes av andre vilkår, som ivaretar formålet om at også private aktører vurderer selskapets soliditet i forbindelse med statens garantistillelse. Endringen skjer som konsekvens av at flyselskapene har begrensede muligheter for sikkerhetsstillelse samtidig som långiver er tilbakeholdne med å gi usikrede lån.
 
• I tillegg vil regjeringen ha dialog med ESA om en justering som innebærer at aksjonærbidrag i form av egenkapitaltilførsel kan aksepteres som "kommersiell transje" tilsvarende 10 prosent av statens garanti, slik at GIEK i ordningen kan garantere for 100 prosent av lån. En slik endring vil være positiv med tanke på statens risiko, og kan gjøre det enklere for selskapene å få tilgang til ordningen.
 

4. «Kontantstøtte» til næringslivet

Den 27. mars 2020 presenterte regjeringen hovedpunktene i forslaget til en ny krisepakke til næringslivet på kr 20 milliarder per måned. Pakken går ut på en ordning som innebærer at staten dekker en andel av de faste kostnadene til bedrifter som på grunn av koronaviruset og iverksatte smitteverntiltak har vesentlig nedgang i omsetningen.

Pakken er begrunnet i det behov svært mange bedrifter nå har for dekning av faste og unngåelige kostnader som husleie og forsikringer. Håpet er at ordningen kan bidra til å redde bedrifter og arbeidsplasser fra konkurs. Ved å holde bedriftene gående, kan de raskere bidra til å skape verdier og arbeidsplasser når krisen er over.

Detaljene i forslaget er konkretisert i lov og forskrift av 17. april 2020. Ordningen gjelder for alle skattepliktige registrerte foretak i Norge, med enkelte unntak (blant annet finansnæringen, elektrisitet og vannforsyning, olje- og gassutvinning, private barnehager og flyselskaper, foretak uten ansatte (unntatt enkeltmannsforetak der virksomheten er innehavers hovedinntektskilde), foretak uten aktivitet eller som er under konkursbehandling).

Når det gjelder kostnadene som kan kreves dekket må det være tale om unngåelige, faste kostnader som kostnader knyttet til leie av lokale, lys og varme, vann og avløp, regnskap og revisjon, forsikring, leie av utstyr og transportmidler, samt netto rentekostnader. Vi nøyer oss her med å vise til den utførlige reguleringen av kostnadene i forskriftens § 2-3.

Ordningen skal gjelde foretak som har minst 30 % omsetningsfall som følge av virusutbruddet sammenlignet med samme måned året før (for mars vil satsen være 20 %, siden de strenge smittevernstiltakene ble innført først 12. mars).

Størrelsen på kompensasjonen vil avhenge av hvor mye omsetningen har falt, størrelsen på foretakets uunngåelige faste kostnader og hvorvidt foretaket er pålagt å stenge av staten. Minstegrensen for å få utbetalt kompensasjon er kr 5 000.

Kompensasjonsordningen gjaldt opprinnelig for mars, april og mai, men ble den 29. mai 2020 foreslått forlenget i tre måneder til og med august. Samtidig trappes ordningen gradvis ned.

Støtteordningen legger opp til en todelt modell for beregning av kompensasjon hvor det skilles mellom foretak som er pålagt å stenge ned av staten på den ene side og foretak som ikke er pålagt å stenge, men som likevel opplever reduksjon i omsetning på minst 30 %

Foretak som er pålagt å stenge ned av staten, vil for mars, april og mai få dekket inntil 90 % av sine uunngåelige faste kostnader per måned. For bedrifter som ikke er pålagt å stenge, men likevel opplever reduksjon i omsetning på minst 30 % (20 % i mars), gis det for mars, april og mai kompensasjon på inntil 80% av kostnader etter egenandel på kr 10 000. 

Ettersom de fleste pålegg om stenging nå er opphørt eller vil opphøre, er det foreslått at prosentsatsen skal være 70 % for juni og juli og 50 % for august for samtlige foretak.

For foretak som er pålagt å stenge ned av staten, kan kompensasjonen beregnes slik:

Reduksjon i omsetning x uunngåelige faste kostnader x justeringsfaktor på X %
 
Eksempel for april for en frisørbedrift som ble pålagt å stenge:
 
100% omsetningssvikt x kr 100 000 x 90% = kr 90 000
 
Kompensasjonen for bedrifter som rammes uten å være pålagt stenging, kan beregnes slik:
 
Reduksjon i omsetning x (unngåelige faste kostnader – egenandel på 10 000 kroner) x justeringsfaktor på X %
 
Eksempel for april for en restaurant som fortsatt holder åpent, men som har betydelig færre gjester grunnet smitteverntiltakene:
 
50% omsetningssvikt x kr 100 000 – kr 10 000 x 80% = kr 36 000
 
Den øvre grensen for støtte per foretak eller per konsern var for mars til mai kr 80 millioner pr. måned, i tillegg til at det ved beregnet støtte over kr 30 millioner skal gjøres en avkortning på 50%. Maksimalt støttebeløp per foretak per måned er foreslått redusert til 70 millioner for juni og juli, og ytterligere til 50 millioner kroner for august.
 
Det er fra 18. april 2020 opprettet en egen søknadsportal på nett, der bedrifter som er rammet selv kan søke om støtte. 
 
Søknadsportalen inneholder også nærmere informasjon om søknadsprosessen. Saksbehandling vil skje automatisk mot oppslag i tilgjengelige registre. Ved vesentlige avvik i opplysninger vil søknaden bli overført til manuell behandling. Av § 4-2 fremgår derfor at tilskuddsmyndigheten har tilgang til alle nødvendige opplysninger fra andre offentlige myndigheter.
 
Søknadsordningen er tillittsbasert og lite byråkratisk, men Regjeringen har understreket at det her som ellers vil være straffbart å gi ufullstendige eller uriktige opplysninger i forbindelse med søknaden. Det er i forskriftens kapittel 4 inntatt en rekke regler som skal ivareta hensynet til transparens og etterkontroll. Blant annet fremgår det av § 4-1 at opplysninger om tilskudd (herunder opplysninger om samlede uunngåelige faste kostnader for perioden, faktisk omsetning for perioden, omsetning for tilsvarende periode i 2019, utbetalt beløp og justeringsfaktor) kan legges ut offentlig og allment tilgjengelig. Sentralt er det også at foretaket etter § 4-5 plikter å vedlegge en bekreftelse på innholdet i søknaden fra revisor eller autorisert regnskapsfører i forbindelse med avlegging av årsregnskapet for 2020, eventuelt også på forespørsel i forbindelse med behandling av søknaden.
 
Støtteordningen er utarbeidet av Regjeringen i samarbeid med ulike parter i næringslivet. Ordningen ble umiddelbart godt mottatt av partene, og vi tror dette oppfyller mange av målene om rask, enkel, målrettet og bredt anlagt støtteordning som kan hjelpe de mange hardt prøvede bedriftene gjennom krisen.
 
Det er ikke vedtatt noen begrensninger i bedriftenes adgang til å ta ut utbytte eller si opp ansatte mens de mottar støtten.
 
Ordningen er godkjent av ESA og det vil derfor regnes som lovlig statstøtte, uten risiko for tilbakebetalingsplikt.

Du kan lese mer om kontantstøtten her 

5. Støtte til start-ups 

Regjeringen la den 27. mars 2020 også frem forslag til ulike støtteordninger som skal komme gründerbedrifter til gode, blant annet:
  • Tilskudd til unge vekstbedrifter - Forslaget inkluderer styrking av ordningene innovasjonstilskudd med 2 mrd. kroner og etablerertilskudd med 500 mill. kroner.
  • Innovasjonslån - Innovasjonslån kan brukes til delfinansiering av investeringsprosjekter som handler om nyetablering, nyskaping, omstilling, internasjonalisering og utvikling.
  • Tilskudd til private innovasjonsmiljøer - Støtteordningen skal bidra til at disse miljøene kan opprettholde sitt tilbud til oppstarts- og vekstselskaper.
  • Rentestøttefond - Det foreslås kr 300 millioner kroner betalingslettelse gjennom utsettelse i avdrag- og/eller rentebetalinger for eksisterende eller nye innovasjonslån
  • Tilskudd til private innovasjonsmiljøer - Støtteordningen skal bidra til at disse miljøene kan opprettholde sitt tilbud til oppstarts- og vekstselskaper.
  • Norges forskningsråd - Forslaget styrker satsingen på næringsrettet forskning og utvikling.
  • Investinor - Forslaget går ut på å øke investeringskapitalen i Investinor for å bedre tilgangen på kapital for bedrifter i tidlig fase.
 
Alle regjeringens forslag som nevnt over ble godkjent av Stortinget 7. april 2020.

6. Lønnsstøtte

Regjeringen foreslo den 28. mai en ny og midlertidig lønnsstøtteordning til bedrifter for å ta permitterte tilbake i jobb. Forslaget innebærer at bedriften får et kontanttilskudd per ansatt som tas tilbake fra permittering, slik at folk kommer raskere tilbake i jobb.
 
Vilkårene for lønnsstøtten er som følger:
 
• Den ansatte ble permittert fra bedriften som søker støtte
 
• Den ansatte tas tilbake i minst like høy stillingsbrøk som før permitteringen
 
• De ansatte var registrert hos NAV som helt eller delvis permittert per 28. mai 2020 før ordningen ble lansert
 
• Personer det søkes støtte for, kan ikke permitteres på ny i støtteperioden, og virksomheten kan heller ikke permittere andre ansatte i perioden.
 
Kontanttilskuddet til bedriften beregnes utfra omsetningsfall sammenlignet med samme måned i 2019.
Bedrifter med minst 30 prosent omsetningsfall får støtte på 15 000 kroner pr. arbeidstaker som er tatt tilbake. Bedrifter med mindre enn 30 prosent omsetningsfall får avkortet støtten i forhold til omsetningsfallet. Det gis ikke støtte for omsetningsfall under enn 10 prosent. Omsetningsfall mindre enn 30 prosent får avkortet støtten.
 
Alle foretak med næringsvirksomhet som har omsetning, kan søke om støtte. I tillegg kan stiftelser og frivillige organisasjoner med permitterte ansatte søke. Fordi det ikke er mulig for alle disse å beregne omsetningsfall, settes støtten til 10 000 kroner per ansatt per måned.
 
Støttebeløpene justeres etter den ansattes stillings- og permitteringsbrøk.
 
De nærmere reglene for ordningen vil bli lagt frem i en egen lovproposisjon om kort tid. Det vil være åpenhet om bedrifters mottatte støttebeløp i en innsynsportal, tilsvarende som i kompensasjonsordningen.
 
Det tas sikte på at søknadsportalen blir åpnet i løpet av september. Bedriftene vil da kunne søke om støtte for juli og august samlet. Det blir lagt opp til en helautomatisert løsning som sikrer utbetaling kort tid etter at søknaden er godkjent. Skatteetaten skal forvalte ordningen.

7. Kort om enkelte øvrige støtteordninger

I tillegg til støtteordningene nevnt ovenfor, finnes det flere øvrige støtteordninger for ulike bransjer og næringer. Den 29. mai 2020 la regjeringen frem forslag til enkelte nye støtteordninger samt forslag til forlengelse og/eller utvidelse av eksisterende støtteordninger, blant annet:

• Tiltak for å holde aktiviteten oppe i byggebransjen
Regjeringen har foreslått å vedlikeholde statens eiendommer og dermed øke aktiviteten i bygg- og anleggsbransjen.

 Tiltak for kultur og idrett
Det er vedtatt særskilte kompensasjonsordninger for kultur-, frivillighets- og idrettsfeltet. Regjeringen har foreslått å forlenge de vedtatte kompensasjonsordningene for kultur og idrett til 31. august. Det er samtidig foreslått å utvide ordningene med 1,5 milliarder kroner.

• Tiltak for reiselivet og sesongbedrifter
Regjeringen har blant annet foreslått en ordning som skal bidra til at sesongbedrifter som alpinanlegg og fornøyelsesparker, som har opplevd et stort omsetningsfall, har midler til å finansiere nødvendig vedlikeholdsarbeid.

• Tiltak rettet mot verftnæringen
Regjeringen har foreslått å bevilge penger til nye maritime prosjekter for perioden 2020-2024. Støtten skal i henhold til forslaget brukes på oppgradering av fartøy på norske verft for Sjøforsvaret og forskningsskip. I tillegg er det foreslått støtte til en ny låneordning for grønn flåtefornyelse og til forskning knyttet til grønn skipsfart. 

8. Ikke glem de etablerte ordningene

Vi minner også om at det fra før av finnes en rekke offentlige støtteordninger der ute. Eksempelvis kan gründere og innovasjonsbedrifter søke lån og støtte hos Forskningsrådet og Innovasjon Norge (det er nylig vedtatt en ny vekstgarantiordning og tilskuddsordning for reiselivet), mens eksportbedriftene kan søke lån, garantier og kredittforsikring hos trekløveret Eksportkreditt, GIEK og GIEK kredittforsikring.

Det finnes også kommunale støtteordninger. Regjeringen har den 29. mai foreslått å sette av 600 millioner kroner til næringsutvikling i kommunene.

I tillegg eksisterer det et villniss av offentlige støtteordninger og næringsfond som kanskje kan være aktuelle for akkurat din bedrift. Altinn har laget en god oversikt over disse ordningene på: https://www.altinn.no/starte-og-drive/stotteordninger/. Vi anbefaler alle å undersøke om det kan være noe der som kan hjelpe din bedrift gjennom krisen.

Relaterte fagområder

Ønsker du våre oppdateringer?

Ja, takk!

Vi i Ræder brenner for faget vårt, og er levende opptatt av å dele kunnskap. Derfor vil vi oppdatere deg jevnlig med å sende siste faglige nytt samt invitasjoner til gratis seminarer. Fyll ut din kontaktinfo nedenfor og få tilsendt vårt nyhetsbrev.

Laster....