Korona ett år etter – Vi oppsummerer støtteordningene

LinkedIn icon
articleCreated with Sketch.12. mars 2021

Ett år er gått siden regjeringen varslet de mest inngripende tiltakene i fredstid. Fortsatt rammes mange bedrifter av nedstengninger i kjølvannet av koronaviruset. Uavhengig av om bedriften pålegges stans, om produksjonskapasiteten går ned grunnet smitte eller karantene, eller kundene rett og slett avbestiller eller uteblir, så forsvinner inntektene og likviditeten rammes hardt.

Bilde av virus og børsutvikling.jpg

I Norge er vi heldige. Det er i utgangspunktet gode ordninger for de ansatte som blir syke eller mister jobben, og myndighetene har vedtatt krisetiltak for både ansatte og bedrifter som skal gjøre overgangen til krisetilstander noe bedre.

Når det gjelder bedriftenes likviditet, har Regjeringen løpende vedtatt ulike støtteordninger. 

Nedenfor oppsummerer vi noen av de vedtatte og foreslåtte tiltakspakkene som fortsatt gjelder:

1. Statlig lånegaranti for nye banklån til små og mellomstore bedrifter

Det er vedtatt en statlig lånegaranti spesielt rettet mot nye banklån fra norske/europeiske finansforetak til bedrifter med hovedkontor i Norge. I første omgang har ordningen fått en garantiramme på 50 milliarder kroner, men Regjeringen vil legge mer på bordet dersom det blir behov for det. Ordningen er forlenget til 30. juni 2021, og det åpnes også for at garanterte lån kan ha en løpetid på inntil seks år.

Ordningen er gjennomført ved Lov om statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter av 24. mars 2020, og administreres av bankene selv. Loven suppleres av forskrift til loven som ble vedtatt den 27. mars 2020 (og endret gjentatte ganger, senest 14. desember 2020). Ordningen gjelder kun virksomheter som har rett eller plikt til registrering i Foretaksregisteret. Her er hovedelementene i ordningen:

i) Garantiordningen gjaldt opprinnelig kun små og mellomstore bedrifter. Definisjonen av «små og mellomstore bedrifter» følger av forskriften § 3.

a. Mellomstore bedrifter: Virksomheten sysselsetter færre enn 250 personer, og har en årlig omsetning som ikke overstiger EUR 50 millioner eller en samlet balanse som ikke overstiger EUR 43 millioner.

b. Små bedrifter: Virksomheten sysselsetter færre enn 50 personer og har en årsomsetning eller årsbalanse som ikke overstiger EUR 10 millioner.

Den 2. april 2020 ble det vedtatt endringer i forskriften som innebærer at også større bedrifter er omfattet av ordningen, dog gjelder det visse særvilkår for større bedrifter.

ii) Ordningen gjelder bare nye lån til bedrifter som må forventes å være lønnsomme under normale omstendigheter. Bedrifter som allerede var i økonomiske vanskeligheter per 31. desember 2019 vil ikke kunne få garanti. Med bedrifter som er i økonomiske vanskeligheter og som dermed ikke vil kunne få garanti, menes foretak der minst én av følgende hendelser har inntruffet for små eller mellomstore bedrifter:

a.for foretak med begrenset ansvar er mer enn halve aksjekapitalen eller tilsvarende tapt på grunn av akkumulerte tap,

b. for foretak der minst noen deltakere har ubegrenset ansvar for foretaksgjelden, er mer enn halvparten av den bokførte kapitalen tapt som følge av akkumulerte tap,

c. foretaket er konkurs etter konkursloven eller foretaket oppfyller vilkårene for å bli begjært konkurs av dets kreditorer, eller

d. foretaket har mottatt krisestøtte og ikke ennå tilbakebetalt lånet eller innfridd garantien, eller foretaket har mottatt omstruktureringsstøtte og er fremdeles underlagt en omstruktureringsplan.

Virksomheter som har eksistert i mindre enn tre år, anses ikke å være i økonomiske vanskeligheter selv om hendelsene som nevnt i første ledd bokstav a og b har inntruffet.

For større bedrifter gjelder i tillegg til ovennevnte at de skal anses for å være i økonomiske vanskeligheter dersom foretaket i begge de to foregående årene har hatt:

a. en bokført gjeld som utgjør minst 7,5 ganger den bokførte egenkapitalen, og

b. en EBITDA-rentedekningsgrad som er lavere enn 1. 

iii) Garantien vil kunne utgjøre inntil 90 % av de nye lånene, og reduseres forholdsmessig etter hvert som lånet tilbakebetales. Lånene som garanteres kan ikke være større enn to ganger låntakers lønnskostnader for 2019 eller 25 % av låntakers omsetning for 2019, likevel maksimalt kr 50 millioner for små og mellomstore bedrifter og maksimalt kr 150 millioner for større bedrifter. Unntak kan gjøres i særlige tilfeller.

iv) Garanterte lån kan ikke benyttes til førtidig innfrielse av eksisterende gjeld.
 
v) Lånene som garanteres, skal ikke ha løpetid på mer enn seks år, og skal for øvrig ha samme betingelser som et tilsvarende lån ville ha hatt i en «normalsituasjon».
 
vi) For små og mellomstore bedrifter skal den årlige garantiprovisjonen utgjøre 0,25 % dersom lånet innvilges med løpetid inntil 1 år og 0,50 % dersom lånet innvilges med løpetid lengre enn 1 år eller dersom lånet innvilges med løpetid inntil 1 år med opsjon for forlengelse til inntil tre år. For større bedrifter skal den årlige garantiprovisjonen utgjøre 0,50 % dersom lånet innvilges med løpetid inntil 1 år og 1,00 % dersom lånet innvilges med løpetid lengre enn 1 år eller dersom lånet innvilges med løpetid inntil 1 år med opsjon for forlengelse til inntil tre år. Den årlige garantiprovisjonen for fjerde til sjette år av lånets løpetid skal utgjøre 1 % for små og mellomstore bedrifter og 2 % for større bedrifter for den delen av lånebeløpet som er garantert under ordningen.
 
vii) Garantirammen fordeles forholdsmessig mellom finansinstitusjonene.
 

2. Statens obligasjonsfond gjenopprettet

Stortinget har vedtatt Lov om Statens obligasjonsfond, og gjenopprettet dermed Statens obligasjonsfond, som først ble opprettet etter Finanskrisen og nedlagt i 2014. Målet er å bidra til økt likviditet og kapitaltilgang i obligasjonsmarkedet, der de største bedriftene i all hovedsak låner penger.

Ved gjenopprettingen fikk fondet en forvaltningskapital på kr 50 milliarder, som kan investeres i (nye og gamle) obligasjonslån utstedt av foretak med hovedkontor i Norge. Investeringene skal skje på markedsmessige vilkår. Fondet skal forvaltes av Folketrygdfondet. Fondet skal kunne investere i alle bransjer, men det vil bli lagt nærmere føringer av hensyn til å diversifisere risiko.

Det er et uttrykt ønske at fondet investerer i obligasjoner med moderat risiko (sk investment grade), men det åpnes også for investeringer i obligasjoner med høyere risiko (investment grade).

 

3. Særskilte tiltak mot flybransjen

I tillegg til midlertidige lettelser i flypassasjeravgiften og andre særavgifter innenfor luftfart, statlig kjøp av flyruter for å sikre et minimumstilbud, merkompensasjon til eksisterende kjøpsruter og støtte til ikke-statlige lufthavner, har Stortinget vedtatt en særskilt tiltakspakke til norske flyselskaper på inntil kr 6 milliarder. Norwegian får tilgang til inntil kr 3 milliarder, SAS inntil kr 1,5 milliarder og øvrige selskaper inkludert Widerøe inntil kr 1,5 milliarder. Ordningen administreres av det statlige Garantiinstituttet for Eksportkreditt (GIEK).

Regjeringen har den 24. november 2021 foreslått å forlenge trekkperioden til 30. juni 2021, samtidig som løpetiden for garantiene endres fra to til tre år. Endringene er godkjent av ESA..

Stortinget har bedt Regjeringen om å vurdere en kompensasjonsordning til flyselskapene, og Regjeringen har varslet at den vil gjøre en ny vurdering av en slik ordning når behovet for minstetilbudskjøp er betydelig redusert og når rekonstruksjonsprosessen i Norwegian er gjennomført.

 

4. «Kontantstøtte» til næringslivet

Kompensasjonsordningen er en ordning som innebærer at staten dekker en andel av de faste kostnadene til bedrifter som på grunn av koronaviruset og iverksatte smitteverntiltak har vesentlig nedgang i omsetningen.

Ordningen er begrunnet i det behov svært mange bedrifter nå har for dekning av faste og unngåelige kostnader som husleie og forsikringer. Håpet er at ordningen kan bidra til å redde bedrifter og arbeidsplasser fra konkurs. Ved å holde bedriftene gående, kan de raskere bidra til å skape verdier og arbeidsplasser når krisen er over.

Kompensasjonsordning 1 gjaldt perioden mars - august 2020, mens kompensasjonsordning 2 gjelder perioden september 2020 - februar 2021, og er foreslått forlenget ut juni 2021. Sistnevnte reguleres av Lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall etter august 2020 og Forskrift til utfylling og gjennomføring av lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall etter august 2020.Ordningen gjelder for alle skattepliktige registrerte foretak i Norge, med enkelte unntak (blant annet finansnæringen, elektrisitet og vannforsyning, olje- og gassutvinning, private barnehager og flyselskaper, foretak uten ansatte (unntatt enkeltmannsforetak der virksomheten er innehavers hovedinntektskilde), foretak uten aktivitet eller som er under konkursbehandling).

Når det gjelder kostnadene som kan kreves dekket må det være tale om unngåelige, faste kostnader som kostnader knyttet til leie av lokale, lys og varme, vann og avløp, regnskap og revisjon, forsikring, leie av utstyr og transportmidler, samt netto rentekostnader. Vi nøyer oss her med å vise til den utførlige reguleringen av kostnadene i forskriftens § 3-2.

Ordningen skal gjelde foretak som har minst 30 % omsetningsfall som følge av virusutbruddet sammenlignet med samme måned året før.

Størrelsen på kompensasjonen vil avhenge av hvor mye omsetningen har falt og størrelsen på foretakets uunngåelige faste kostnader. Minstegrensen for å få utbetalt kompensasjon er kr 5 000.

Tilskudd beregnes ved at foretakets faste, uunngåelige kostnader i tilskuddsperioden multipliseres med omsetningsfallet i prosent. Dette beløpet multipliseres deretter med en justeringsfaktor avhengig av perioden det søkes for. For 1. september til 31. oktober 2020 er dette 0,70, for 1. november til 31. desember 2020 er det 0,85 og for 1. januar 2021 til 28. februar 2021 er det 0,80. De to første periodene er allerede åpne for søknader, mens siste periode åpner for søknader 15. mars 2021. Frist for å søke om tilskudd er 15. juni 2021 for alle periodene.

Eksempel for januar 2021 for en restaurant som fortsatt holder åpent, men som har betydelig færre gjester og lavere omsetning grunnet smitteverntiltakene:

50% omsetningssvikt x kr 100 000 i uunngåelige faste kostnader x 80% = kr 36 000

Den øvre grensen for støtte per foretak eller per konsern per tilskuddsperiode (to måneder) er kr 160 millioner, i tillegg til at det ved beregnet støtte over kr 60 millioner per tilskuddsperiode skal gjøres en avkortning på 50% i beløpet over kr 60 millioner

Det er opprettet en egen søknadsportal på nett, der bedrifter som er rammet selv kan søke om støtte: kompensasjonsordning.no

Søknadsportalen inneholder også nærmere informasjon om søknadsprosessen. Saksbehandling vil skje automatisk mot oppslag i tilgjengelige registre. Ved vesentlige avvik i opplysninger vil søknaden bli overført til manuell behandling. Av § 4-2 fremgår derfor at tilskuddsmyndigheten har tilgang til alle nødvendige opplysninger fra andre offentlige myndigheter.

Søknadsordningen er tillitsbasert og lite byråkratisk, men Regjeringen har understreket at det her som ellers vil være straffbart å gi ufullstendige eller uriktige opplysninger i forbindelse med søknaden. Det er i forskriftens kapittel 4 inntatt en rekke regler som skal ivareta hensynet til transparens og etterkontroll. Blant annet fremgår det av § 4-1 at opplysninger om tilskudd (herunder opplysninger om samlede uunngåelige faste kostnader for perioden, faktisk omsetning for perioden, omsetning for tilsvarende periode i 2019, utbetalt beløp og justeringsfaktor) kan legges ut offentlig og allment tilgjengelig. Sentralt er det også at foretaket etter § 4-5 plikter å vedlegge en bekreftelse på innholdet i søknaden fra revisor eller autorisert regnskapsfører.

Det er ikke vedtatt noen begrensninger i bedriftenes adgang til å ta ut utbytte eller si opp ansatte mens de mottar støtten.

Ordningen er godkjent av ESA og det vil derfor regnes som lovlig statstøtte, uten risiko for tilbakebetalingsplikt.

 

5. Støtte til start-ups 

Regjeringen la den 27. mars 2020 også frem en pakke for gründere og vekstbedrifter, som blant annet inkluderte:

  • Tilskudd til unge vekstbedrifterOrdningen inkluderer styrking av ordningene innovasjonstilskudd med 2 mrd. kroner og etablerertilskudd med 500 mill. kroner. Den 29. januar 2021 foreslo Regjeringen å gi ytterligere 500 millioner til ordningen med innovasjonstilskudd.
  • InnovasjonslånInnovasjonslån fra Innovasjon Norge kan brukes til delfinansiering av investeringsprosjekter som handler om nyetablering, nyskaping, omstilling, internasjonalisering og utvikling.
  • Rentestøttefond - Innovasjon Norge kan gjennom sitt rentestøttefond gi bedrifter rentebetalingsutsettelse for innovasjonslån og distriktsrettede risikolån. Fondet ble styrket med kr 300 millioner gjennom tiltakspakken i mars 2020.
  • Tilskudd til private innovasjonsmiljøer - Støtteordningen skal bidra til at disse miljøene kan opprettholde sitt tilbud til oppstarts- og vekstselskaper.
  • Norges forskningsråd - Satsingen på næringsrettet forskning og utvikling er styrket.
  • InvestinorInvesteringskapitalen i Investinor ble økt for å bedre tilgangen på kapital for bedrifter i tidlig fase.

 

6. Lønnsstøtte

Regjeringen har foreslått en ny runde med lønnsstøtteordning til bedrifter som tar permitterte tilbake i jobb i perioden 15. mars til 30. juni 2021. Ordningen har likhetstrekk med den forrige, men med høyere støttebeløp per ansatt og større fleksibilitet.

Hovedpunktene i ordningen er:

  • Arbeidsgivere med omsetningsfall på 70 prosent eller mer vil få inntil 25 000 kroner i måneden per egen ansatt som tas tilbake fra permisjon. Hvis omsetningsfallet er mindre enn 70 prosent, avtar støttebeløpet gradvis til 10 000 kroner for et omsetningsfall på 15 prosent. Omsetningsfall under 15 prosent gir ikke rett til støtte.
  • Ansatte som tas tilbake, må ha vært helt eller delvis permittert både per 5. mars 2021 og enten per 15. november, 1., 15. eller 31. desember 2020. Det bidrar til å sikre at ordningen treffer de som har vært rammet lenge, og reduserer sannsynligheten for tilfeldige utslag.
  • Støttebeløpet beregnes ut fra stillingsbrøk, permitteringsgrad og antall kalenderdager den ansatte er tilbake i jobb.
  • For frivillige, ideelle er støttebeløpet 15 000 kroner per måned. For lærlinger som tas tilbake i jobb gis inntil 15 000 kroner per måned.
  • Maksbeløp per virksomhet og konsern er satt til 9,4 millioner kroner for perioden 15. mars–30. april og 12,5 millioner kroner for perioden 1. mai–30. juni. Det tilsvarer full støtte til 250 personer per måned, som er EUs øvre grense for antallet ansatte i små og mellomstore bedrifter.
  • For å ta høyde for nye lokale nedstengninger kan ansatte på lønnsstøtte re-permitteres uten at opptjent eller fremtidig støtte går tapt, og ansatte i andre type stillinger kan permitteres uten at opptjent eller fremtidig støtte går tapt.
  • Ansatte kan tas delvis tilbake.
  • Skatteetaten skal forvalte ordningen.
  • Ordningen skal være søknadsbasert og i stor grad automatisert.
  • Full åpenhet om hvilke bedrifter som får støtte, hvor mane ansatte de får støtte for og omsetningsfall.

 

7. Kort om enkelte øvrige støtteordninger

I tillegg til støtteordningene nevnt ovenfor, finnes det flere øvrige støtteordninger for ulike bransjer og næringer, blant annet:

  • Kommunal kompensasjonsordning 

Stortinget har bevilget 1,75 milliarder kroner til kommunene slik at de kan kompensere lokale virksomheter som er rammet av nasjonale eller lokale smitteverntiltak. Disse midlene kommer i tillegg til 250 millioner kroner bevilget til støtte for lokalt næringsliv i desember 2020. Kommunene får betydelig frihet til å støtte de virksomhetene som trenger det mest, og ordningen kan også fungere som en ventilordning for virksomheter som faller helt eller delvis utenfor den generelle kompensasjonsordningen, som f.eks. små og mellomstore bedrifter i reiselivs- og servicenæringen.

  • Omstillingsordningen for reiselivs- og eventbransjen

Regjeringen tilfører ytterligere 300 millioner kroner til ordningen, som håndteres av Innovasjon Norge og skal gjøre det lettere for bedrifter å tilpasse seg smitteverntiltak og endringer i markedet. For mer informasjon om ordningen og søknad, se Innovasjon Norges nettsider

  • Tiltak for kultur og idrett

Det er vedtatt særskilte kompensasjonsordninger for kultur-, frivillighets- og idrettsfeltet. Regjeringen har foreslått å forlenge de vedtatte kompensasjonsordningene for kultur og idrett til 1. september. Den 23. februar 2021 vedtok Stortinget å utvide ordningene med 650 millioner kroner.

  • Omstillingsordning for eventbransjen

Bedrifter i verdikjeden knyttet til gjennomføring av næringsrettede arrangementer kan søke Innovasjon Norge om tilskudd til omstillingsprosjekter. Foretaket må kunne dokumentere minimum 30 prosent (gjennomsnittlig) omsetningsfall for månedene august – desember 2020 sammenlignet med samme periode i 2019.

Nyetablerte foretak som er i kommersialiseringsfasen og som ikke hadde omsetning i hele perioden august – desember 2019, må dokumentere et omsetningsfall på minimum 30 prosent i hele perioden august – desember i 2020 (gjennomsnitt), sammenlignet med januar og februar 2020 (gjennomsnitt).

Tilskuddsordningen skal gi tilgang til likviditet for selskaper i eventbransjen, slik at de kan gjennomføre omstillingsprosjekter som ikke vil kunne gjennomføres uten støtte.

Eksempler på prosjekter det kan søkes om støtte til er:

  • Omstilling og endring av driftskonsept og forretningsmodell, opplæring og kompetanseutvikling, miljøsertifisering, profesjonalisering og kvalitetsheving.
  • Ekstraordinære kostnader til smitteverntiltak, for eksempel mindre justeringer av utstyr, innkjøp av nødvendig materiell, nye produksjonsmetoder, opplæring av personalet i smittevernregler mv.
  • Tilpasning av produkt og konsept til andre kundegrupper, tilpasning av kommunikasjon til nye kundegrupper, endring av distribusjonskanaler mv.

 

8. Ikke glem de etablerte ordningene

Vi minner også om at det fra før av finnes en rekke offentlige støtteordninger der ute. Eksempelvis kan gründere og innovasjonsbedrifter søke lån og støtte hos Forskningsrådet og Innovasjon Norge (det er nylig vedtatt en ny vekstgarantiordning og tilskuddsordning for reiselivet), mens eksportbedriftene kan søke lån, garantier og kredittforsikring hos trekløveret Eksportkreditt, GIEK og GIEK kredittforsikring.

I tillegg eksisterer det et villniss av offentlige støtteordninger og næringsfond som kanskje kan være aktuelle for akkurat din bedrift. Altinn har laget en god oversikt over disse ordningene på: https://www.altinn.no/starte-og-drive/stotteordninger/. Vi anbefaler alle å undersøke om det kan være noe der som kan hjelpe din bedrift gjennom krisen.

Ønsker du våre oppdateringer?

Ja, takk!

Vi i Ræder brenner for faget vårt, og er levende opptatt av å dele kunnskap. Derfor vil vi oppdatere deg jevnlig med å sende siste faglige nytt samt invitasjoner til gratis seminarer. Fyll ut din kontaktinfo nedenfor og få tilsendt vårt nyhetsbrev.

Laster....