Offentlige låne-, garanti- og støtteordninger i krisetider

LinkedIn icon
articleCreated with Sketch.2. april 2020

Mange bedrifter rammes av nedstengingen av samfunnet i kjølvannet av koronaviruset. Uavhengig av om bedriften pålegges stans, om produksjonskapasiteten går ned grunnet smitte eller karantene, eller kundene rett og slett avbestiller eller uteblir, så forsvinner inntektene og likviditeten rammes hardt. Vi ser nærmere på de vedtatte og foreslåtte tiltakspakkene

bilde av børstavle.jpg

I Norge er vi heldige. Det er i utgangspunktet gode ordninger for de ansatte som blir syke eller mister jobben, og myndighetene har vedtatt krisetiltak for både ansatte og bedrifter som skal gjøre overgangen til krisetilstander noe bedre.

Når det gjelder bedriftenes likviditet har det frem til nå vært begrensede ordninger. Lørdag 21. mars ble imidlertid Regjeringens tiltakspakke hastebehandlet og vedtatt i Stortinget. I tillegg til reduksjon og utsettelser av merverdiavgift, stiller staten blant annet opp med en ny garantiordning. Etter en endring den 2. april gjelder garantiordningen nå alle bedrifter – små som store.. De største foretakene har videre mulighet til å få tilført likviditet gjennom statens oppkjøp i obligasjonsmarkedet, og flybransjen har fått sin egen pakke. 
 
Videre presenterte regjeringen den 27. mars 2020 hovedpunktene i forslag til ny krisepakke til næringslivet på kr 10-20 milliarder per måned. Regjeringen foreslår en ordning hvor staten dekker en andel av de faste kostnadene til bedrifter som på grunn av koronaviruset og iverksatte smitteverntiltak har vesentlig nedgang i omsetningen. Regjeringen presenterte også ulike støtteordninger til gründerbedrifter. 

Nedenfor oppsummerer vi de vedtatte og foreslåtte tiltakspakkene: 

  1. Statlig lånegaranti for nye banklån til små og mellomstore bedrifter

Det er nå vedtatt en statlig lånegaranti spesielt rettet mot nye banklån fra norske/europeiske finansforetak til bedrifter med hovedkontor i Norge. I første omgang har ordningen fått en garantiramme på 50 milliarder kroner, men regjeringen vil legge mer på bordet dersom det blir behov for det.
 
Ordningen er gjennomført ved Lov om statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter av 24. mars 2020, og vil i praksis bli administrert av bankene selv. Loven suppleres av forskrift til loven som ble vedtatt den 27. mars 2020 (og endret 2. april 2020). Ordningen gjelder kun virksomheter som har rett eller plikt til registrering i Foretaksregisteret. Her er hovedelementene i den nye ordningen (se Prop. 58 LS (2019 –2020) kapittel 4):
 
a. Garantiordningen gjaldt opprinnelig kun små og mellomstore bedrifter. Definisjonen av «små og mellomstore bedrifter» følger av forskriften § 3. Virksomheten kan ikke sysselsette mer enn 250 personer, og heller ikke ha årlig omsetning over EUR 50 millioner eller en samlet balanse over EUR 43 millioner. Den 2. april ble det vedtatt endringer i forskriften som innebærer at også større bedrifter er omfattet av ordningen, dog gjelder det visse særvilkår for større bedrifter. Ifølge forskriftens § 3a er «større bedrifter» virksomheter som har rett eller plikt til registrering i Foretaksregisteret og som ikke oppfyller vilkårene i § 3.

b. Ordningen gjelder bare nye lån til bedrifter som må forventes å være lønnsomme under normale omstendigheter, og bedrifter som allerede var i økonomiske vanskeligheter per 31. desember 2019 vil ikke kunne få garanti. Med bedrifter som er i økonomiske vanskeligheter og som dermed ikke vil kunne få garanti, menes foretak der minst én av følgende hendelser har inntruffet for små eller mellomstore bedrifter:

a.) for foretak med begrenset ansvar er mer enn halve aksjekapitalen eller tilsvarende tapt på grunn av akkumulerte tap,

b.) for foretak der minst én deltaker har ubegrenset ansvar for foretaksgjelden, er mer enn halvparten av den bokførte kapitalen tapt som følge av akkumulerte tap,

c.) foretaket er konkurs etter konkursloven eller foretaket oppfyller vilkårene for å bli begjært konkurs av dets kreditorer, eller

d.) foretaket har mottatt krisestøtte og ikke ennå tilbakebetalt lånet eller innfridd garantien, eller foretaket har mottatt omstruktureringsstøtte og er fremdeles underlagt en omstruktureringsplan.

Virksomheter som har eksistert i mindre enn tre år, anses ikke å være i økonomiske vanskeligheter selv om hendelsene som nevnt i første ledd bokstav a og b har inntruffet.

For større bedrifter gjelder i tillegg til ovennevnte at de skal anses for å være i økonomiske vanskeligheter dersom foretaket i begge de to foregående årene har hatt:

a) en bokført gjeld som utgjør 7,5 ganger eller mer av den bokførte egenkapitalen, og
b) en EBITDA-rentedekningsgrad som er lavere enn 1.
 

c. Garantien vil kunne utgjøre inntil 90 % av de nye lånene, og reduseres forholdsmessig etter hvert som lånet tilbakebetales. Lånene som garanteres kan ikke være større enn to ganger låntakers lønnskostnader for 2019 eller 25 % av låntakers omsetning for 2019, likevel maksimalt kr 50 millioner for små og mellomstore bedrifter og maksimalt kr 150 millioner for større bedrifter. Unntak kan gjøres i særlige tilfeller.

d. Garanterte lån kan ikke benyttes til førtidig innfrielse av eksisterende gjeld.
 
e. Lånene som garanteres, skal ikke ha løpetid på mer enn tre år, og skal for øvrig ha samme betingelser som et tilsvarende lån ville ha hatt i en «normalsituasjon».
 
f. For små og mellomstore bedrifter skal den årlige garantiprovisjonen utgjøre 0,25 % dersom lånet innvilges med løpetid inntil 1 år og 0,50 % dersom lånet innvilges med løpetid lengre enn 1 år eller dersom lånet innvilges med løpetid inntil 1 år med opsjon for forlengelse til inntil tre år. For større bedrifter skal den årlige garantiprovisjonen utgjøre 0,50 % dersom lånet innvilges med løpetid inntil 1 år og 1,00 % dersom lånet innvilges med løpetid lengre enn 1 år eller dersom lånet innvilges med løpetid inntil 1 år med opsjon for forlengelse til inntil tre år.
 
g. Garantirammen fordeles forholdsmessig mellom finansinstitusjonene, dog slik at bankenes utlån til aktører innen næringseiendom holdes utenfor beregningen.

2. Gjenoppretter Statens obligasjonsfond

Stortinget har vedtatt Lov of Statens obligasjonsfond, og gjenoppretter dermed Statens obligasjonsfond som ble opprettet etter Finanskrisen og nedlagt i 2014. Det vil bidra til økt likviditet og kapitaltilgang i obligasjonsmarkedet, der de største bedriftene i all hovedsak låner penger.

Fondet får en forvaltningskapital på kr 50 milliarder, som kan investeres i (nye og gamle) obligasjonslån utstedt av foretak med hovedkontor i Norge. Investeringene skal skje på markedsmessige vilkår. Fondet skal forvaltes av Folketrygdfondet. Fondet skal kunne investere i alle bransjer, men det vil bli lagt nærmere føringer av hensyn til å diversifisere risiko.

Det er et uttrykt ønske at fondet investerer i obligasjoner med moderat risiko (sk investment grade), men det åpnes også for investeringer i obligasjoner med høyere risiko (investment grade).

3. Særskilte tiltak mot flybransjen

I tillegg til midlertidige lettelser i flypassasjeravgiften og andre særavgifter innenfor luftfart, har Stortinget vedtatt en særskilt tiltakspakke til norske flyselskaper på inntil kr 6 milliarder. Norwegian får tilgang til inntil kr 3 milliarder, SAS inntil kr 1,5 milliarder og øvrige selskaper inkludert Widerøe inntil kr 1,5 milliarder. Ordningen skal administreres av statens eget Garantiinstituttet for Eksportkreditt (GIEK).

Følgende betingelser settes for flyselskapenes deltagelse (se Prop. 57 S (2019 –2020) side 15):

a. Lån til selskapene garanteres med opptil 90 pst. av staten, mens resten av risikoen av banken eller annen finansinstitusjon. Selskapene kan trekke på ordningen over en tremåneders periode. Tilbakebetalingstiden er maksimalt to år.
 
b. Egenkapitalandel på minimum 8 pst. ved slutten av siste kvartalsrapportering før virusutbruddet.
 
c. Alternativt til å oppfylle egenkapitalkravet i b., kan det inngås et moratorium med samtlige kreditorer om ettergivelse av renter og utsettelse av avdrag i minst 3 måneder samtidig som selskapet gjennomfører tiltak for å bedre egenkapitalen.
 
d. Garantipremien fastsettes av Nærings- og fiskeridepartementet. EU-kommisjonen har nylig besluttet at denne kan være så lav som 50 basispunkter uten å være i strid med statsstøttereglene. Garantiene skal prises i lys av risikoen, over lånets løpetid.
 
e. Lån under garantifasiliteten skal ikke benyttes til utbytte og bonusutbetalinger til ledende ansatte.
 

4. Forslag om «kontantstøtte» til næringslivet

Den 27. mars 2020 presenterte regjeringen hovedpunktene i forslaget til en ny krisepakke til næringslivet på kr 10-20 milliarder per måned. Pakken går ut på en ordning som innebærer at staten dekker en andel av de faste kostnadene til bedrifter som på grunn av koronaviruset og iverksatte smitteverntiltak har vesentlig nedgang i omsetningen.

Pakken er begrunnet i det behov svært mange bedrifter nå har for dekning av faste og unngåelige kostnader som husleie og forsikringer. Håpet er at ordningen kan bidra til å redde bedrifter og arbeidsplasser fra konkurs. Ved å holde bedriftene gående, kan de raskere bidra til å skape verdier og arbeidsplasser når krisen er over.

Detaljene i forslaget ble presentert den 2. april 2020. Ordningen gjelder for alle skattepliktige registrerte foretak i Norge, med enkelte unntak (blant annet finansnæringen, elektrisitet og vannforsyning, olje- og gassutvinning, private barnehager og flyselskaper, foretak uten ansatte (unntatt enkeltmannsforetak der virksomheten er innehavers hovedinntektskilde), foretak uten aktivitet eller som er under konkursbehandling).

Når det gjelder kostnadene som kan kreves dekket må det være tale om unngåelige, faste kostnader som kostnader knyttet til leie av lokale, lys og varme, vann og avløp, forsikring, leie av utstyr og transportmidler, samt netto rentekostnader. Departementet vil i forskrift gi nærmere bestemmelser om hva som vil regnes som uunngåelige faste kostnader.

Regjeringen foreslår at ordningen skal gjelde foretak som har minst 30 % omsetningsfall som følge av virusutbruddet sammenlignet med samme måned året før (for mars vil satsen være 20 %, siden de strenge smittevernstiltakene ble innført først 12. mars.).
Størrelsen på kompensasjonen vil avhenge av hvor mye omsetningen har falt, størrelsen på foretakets uunngåelige faste kostnader og hvorvidt foretaket er pålagt å stenge av staten. Minstegrensen for å få utbetalt kompensasjon er kr 5 000. Den øvre grensen for støtte per foretak er kr 30 millioner pr. måned (høyere maksgrense for konserner).

Det legges opp til en todelt modell for beregning av kompensasjon. Foretak som er pålagt å stenge ned av staten, vil få dekket inntil 90 % av sine uunngåelige faste kostnader per måned. Beregnet slik:

Reduksjon i omsetning x uunngåelige faste kostnader x justeringsfaktor på 90 %

Eksempel for frisør som ble pålagt å stenge:

100% omsetningssvikt x kr 100 000 x 90% = kr 90 000

For bedrifter som ikke er pålagt å stenge, men opplever reduksjon i omsetning på minst 30 % (20 % i mars), skal kompensasjonen beregnes slik:

Reduksjon i omsetning x (unngåelige faste kostnader – egenandel på 10 000 kroner) x justeringsfaktor på 80 %

Eksempel for restaurant som holder ut:

50% omsetningssvikt x kr 100 000 – kr 10 000 x 80% = kr 36 000

 

Ordningen vil gjelde for mars, april og mai 2020, men ordningen er ikke iverksatt ennå da regjeringens forslag må behandles i Stortinget og godkjennes av ESA først

5. Støtte til start-ups 

Regjeringen la den 27. mars 2020 også frem forslag til ulike støtteordninger som skal komme gründerbedrifter til gode, blant annet:
  • Tilskudd til unge vekstbedrifter - Forslaget inkluderer styrking av ordningene innovasjonstilskudd med 2 mrd. kroner og etablerertilskudd med 500 mill. kroner.
  • Innovasjonslån - Innovasjonslån kan brukes til delfinansiering av investeringsprosjekter som handler om nyetablering, nyskaping, omstilling, internasjonalisering og utvikling.
  • Tilskudd til private innovasjonsmiljøer - Støtteordningen skal bidra til at disse miljøene kan opprettholde sitt tilbud til oppstarts- og vekstselskaper.
  • Rentestøttefond - Det foreslås kr 300 millioner kroner betalingslettelse gjennom utsettelse i avdrag- og/eller rentebetalinger for eksisterende eller nye innovasjonslån
  • Tilskudd til private innovasjonsmiljøer - Støtteordningen skal bidra til at disse miljøene kan opprettholde sitt tilbud til oppstarts- og vekstselskaper.
  • Norges forskningsråd - Forslaget styrker satsingen på næringsrettet forskning og utvikling.
  • Investinor - Forslaget går ut på å øke investeringskapitalen i Investinor for å bedre tilgangen på kapital for bedrifter i tidlig fase.
Ovennevnte støtteordninger er ennå ikke vedtatt, og vi må derfor komme tilbake til detaljene i ordningene. 
 

6. Ikke glem de etablerte ordningene

Vi minner også om at det fra før av finnes en rekke offentlige støtteordninger der ute. Eksempelvis kan gründere og innovasjonsbedrifter søke lån og støtte hos Forskningsrådet og Innovasjon Norge, mens eksportbedriftene kan søke lån, garantier og kredittforsikring hos trekløveret Eksportkreditt, GIEK og GIEK kredittforsikring.

I tillegg eksisterer det et villniss av offentlige støtteordninger og næringsfond som kanskje kan være aktuelle for akkurat din bedrift. Altinn har laget en god oversikt over disse ordningene. Vi anbefaler alle å undersøke om det kan være noe der som kan hjelpe din bedrift gjennom krisen.

Relaterte fagområder

Ønsker du våre oppdateringer?

Ja, takk!

Vi i Ræder brenner for faget vårt, og er levende opptatt av å dele kunnskap. Derfor vil vi oppdatere deg jevnlig med å sende siste faglige nytt samt invitasjoner til gratis seminarer. Fyll ut din kontaktinfo nedenfor og få tilsendt vårt nyhetsbrev.

Laster....