Pass på formueskatten!

LinkedIn icon
articleCreated with Sketch.23. desember 2019

Vår særnorske formuesskatt fastsettes ved årsskiftet. Da er det viktig at grunnlaget ikke er kunstig høyt. Det er også kommet nye regler med virkning fra og med 2019.

Bilde av hender som holder sparegris .jpg

Satsen for formuesskatten er 0,85 prosent med et bunnfradrag på 1.500.000 kroner for 2019. Utgangspunktet er at grunnlaget skal tilsvare markedsverdien av eiendelene man eier med fradrag for gjeld, men her er det mange unntak. Primærbolig fastsettes til 25 prosent av estimert markedsverdi og sekundærboliger til 90 prosent. Børsnoterte aksjer fastsettes til 75 prosent av kursen ved årsslutt. Ikke-børsnoterte aksjer derimot, fastsettes som hovedregel til 75 prosent av verdien ved årets begynnelse. Dersom aksjonæren har gjeld har vi også fått regler som medfører en tilsvarende gjeldsreduksjon for eiendeler med verdsettelsesrabatt, med unntak for primærbolig man eier.

Aksjeselskaper betaler ikke formuesskatt. Formuen utlignes på eierne. Aksjeformuen utlignes som hovedregel med ett års forsinkelse, fordi ligningen av selskapet for samme år ikke foreligger når aksjonærens skatt skal fastsettes.

GODT TRIMMET

Det er viktig å ha balansen godt trimmet. Ofte er forskjellige virksomheter organisert i egne aksjeselskaper med et holdingselskap på toppen. Er morselskapet ikke-børsnotert, ser vi ofte at dette skaper noen utfordringer når det gjelder formuesskatten. De enkelte konsernselskapene vil ofte være i forskjellig livsfase, der noen har en høy formuesverdi, mens andre har lav eller negativ verdi. Aksjer vil imidlertid aldri bli verdsatt lavere enn til 0,-. Dette medfører at aksjonæren kan få en høyere positiv formue enn det som utgjør formuesverdien på konsernbasis. Særlig innenfor kapitalintensive næringer, f.eks. ved eie av eiendom og skip, kan dette få store utslag. Her kan det være mye å spare på å gå nøye gjennom konsernet og sørge for at foretaksgruppen er riktig kapitalisert, fordringer er nettet ned, osv.

Tidspunktet for verdsettelse kan endre seg på bakgrunn av forskjellige hendelser. Her er det en del særlige regler som kan gi store effekter i formuesskattesammenheng. Dette har betydning der selskapets formuesverdier har vært undergitt store svingninger i løpet av året, i positiv eller negativ retning. Dersom selskapet i løpet av året har fått forhøyet eller satt ned aksjekapitalen ved innbetaling fra aksjonærene, flyttes tidspunktet for verdsettelse fra inngangen av året, til slutten av året. Dersom et unotert investeringsselskap har en portefølje av børsnoterte aksjer som har steget kraftig i verdi i løpet av året, vil en kapitalendring i 2019 kunne medføre økt formuesskatt for aksjonærene. Også der selskapet har kjøpt egne aksjer endres verdsettelsestidspunktet. Fondsemisjoner derimot gir ikke en slik effekt.

Tilsvarende gjelder der selskapet i løpet av året har fått aksjekapitalen forhøyet ved fusjon, eller nedsatt i forbindelse med fisjoner. At dette legges til grunn kan komme som en overraskelse, siden hovedregelen er at fusjon og fisjon skjer med skattemessig kontinuitet, både på aksjonær- og selskapsnivå. Verdsettelsestidspunktet skal også forskyves til slutten av året dersom det er gjennomført forenklede fusjoner etter aksjeloven § 13-24 eller omvendt mordatter fusjon. Det gjelder også egne regler for verdsettelse av aksjer i selskaper som er stiftet i løpet av året.

Tilsvarende kan aksjonærene få en lavere formuesskatt dersom verdiene har falt, og en f. eks. øker eller setter ned aksjekapitalen nå i slutten av året. Skattedirektoratet har lagt til grunn at effekten begrunnet kapitalnedsettelsen. Det heter videre i uttalelsen at gjennomskjæring (bare) kan være aktuelt hvor kapitalendringen er av symbolsk karakter, eller hvor kapitalendringen er foretatt etter en samlet plan med senere reversering av kapitalnedsettelsen.

BEDRE UT ENN TIDLIGERE

Hittil har regelen for nystiftede selskaper vært at aksjene formuesverdsettes til summen av aksjekapital og overkurs. Skattemyndighetene har tolket regelen slik at den også gjelder ved nystiftelse ved fisjon og fusjon. Regelen for nystiftede selskaper endres nå slik at det for 2019 er formuesverdiene ved utgangen av året som skal anvendes ved formuesverdsettelsen. Der det gjennomføres såkalte kontinuitetsfisjoner med samme eiere før og etter fisjonen kan dette ofte gi et høyere grunnlag enn tidligere dersom de gjennomføres før årsskiftet. Ofte vil aksjonærer som skiller lag komme noe bedre ut enn tidligere.

De særskilte verdsettelsesreglene for nystiftede selskap får fortsatt virkning for formuesskatten i 2019 dersom datterselskapet ble stiftet i 2018. Forutsetningen er at det ikke gjøres kapitalendringer i morselskapet eller omorganiseringer som medfører at verdsettelsestidspunktet forskyves. Hvis det ligger store verdier i et datterselskap stiftet i 2018 bør man vurdere å vente med eventuelle kapitalendringer i morselskapet. Gjør man ikke noe er det formuesverdien per 1. januar 2019 som skal legges til grunn ved formuesfastsettelsen av aksjene i morselskapet. Denne verdien vil inkludere verdien av aksjene i datterselskapet som er verdsatt til summen av aksjekapital og overkurs. Dersom det foretas en kapitalendring i morselskapet, skal derimot verdien ved utgangen av året legges til grunn ved formuesverdsettelsen og man mister den potensielt gunstige effekten av nystiftet-regelen.

Kronikk i Finansavisen 21.12.19

Relaterte fagområder

Ønsker du våre oppdateringer?

Ja, takk!

Vi i Ræder brenner for faget vårt, og er levende opptatt av å dele kunnskap. Derfor vil vi oppdatere deg jevnlig med å sende siste faglige nytt samt invitasjoner til gratis seminarer. Fyll ut din kontaktinfo nedenfor og få tilsendt vårt nyhetsbrev.

Laster....