Ny åndsverkslov på høring

articleCreated with Sketch.26. april 2016

Kulturdepartementet sendte i mars 2016 ut et endelig forslag til ny lov på høring. Departementet ønsker å modernisere og forenkle åndsverkloven, samt å styrke rettighetshavernes stilling. Erverv og utnytting av åndsverk i næringsvirksomhet blir mer komplisert og antageligvis dyrere med den nye loven.

sakspapir_signatur_900.jpg

Mye av det samme

De fleste hovedregler og prinsipper fra dagens lov blir videreført. Men strukturen på loven blir ny, slik at den forhåpentligvis blir med brukervennlig og lettere å finne frem i – både for advokater og andre. Åndsverklovens hovedformål blir fortsatt å sikre rettighetshavernes interesser og inntekter. Samtidig ønsker departementet å klargjøre og forenkle regler om bruk av åndsverk, for å gi lettere tilgang til bruk av åndsverk.

 

Fra «opphavsmann» til «opphaver»?

Den som skaper et åndsverk kalles i dagens lov «opphavsmann». Departementet ønsker å innføre et mer kjønnsnøytralt begrep, og foreslår «opphaver». Et annet alternativ var «verksskaper», anbefalt av Språkrådet. Kulturdepartementet ønsker innspill på om «opphaver» er et egent begrep - og eventuelt andre forslag.

 

Styrking av «opphaver»

Flere av foreslåtte endringer skal styrke opphaveren stilling. Kulturdepartementet ser på opphaveren som den antatte svakere part, og foreslår blant annet en ufravikelig regel om opphaveres rett til rimelig vederlag ved overdragelse av opphavsrettigheter. Hva vil et rimelig vederlag være? Jo, departementet mener at det da må legges vekt på overdragelsens omfang, hvilken verdi opphavsretten har for erververen, hva som er vanlig og rimelig på området, samt andre konkrete forhold. Det kan nok likevel bli vanskelig å praktisere denne regelen fremover, og den kan nok skape grobunn for tvister. Forslaget skal ikke gjelde åndsverk skapt som ledd i ansettelsesforhold.

Opphaver gis også en «angrefrist» ved overdragelse av opphavsrett. Dersom den opphavsretten ble overdratt til ikke har utnyttet opphavsrettighetene innen tre år etter at de ble overdratt, kan opphaver si opp avtalen. Opphaver vil da få opphavsrettighetene tilbake. Det vil være lov å avtale lengre frister enn tre år, men ellers skal regelen ikke fravikes ved avtale. Hensikten med forslaget er å motvirke at verk blir liggende ubrukt. Men det kan nok oppstå tvil om hva som skal til for at et verk er tatt i «bruk».

Det foreslås også innført en regel om at avtaler om overdragelse av opphavsrett ved tvil skal tolkes i favør av opphaveren. Med andre ord får den som har fått overdratt opphavsretten fra opphaveren «bevisbyrden» for om opphavsrett er overdratt overhodet, og eventuell omfang av overdragelse.

 

Viktigere med tydelige avtaler ved overdragelse av opphavsrett

Alle profesjonelle aktører som utnytter åndsverk bør på grunn av forslag til de nye reglen ebli så tydelig som mulig i avtalene de inngår med leverandører av åndsverk. Dette gjelder f.eks. forlag, produsenter, kringkastere, teknologibedrifter, og andre. Både omfang av hva som overdras, på hvilken måte opphavsrettighetene kan utnyttes (tid, sted, media, mv.), vederlaget og hvordan partene kom frem til dette, samt om den som får overdratt opphavsretten har rett til å vente lenger enn tre år med å bruke rettighetene, bør som et minimum reguleres i avtale.

 

Lovfesting av prinsipp om overføring av opphavsrett i arbeidsforhold

Åndsverk ansatte skaper i et arbeidsforhold har lenge vært antatt å tilfalle arbeidsgiver, selv om det ikke fremgår av åndsverkloven i dag. Nå foreslår Kulturdepartementet å lovfeste dette prinsippet. Opphavsrettighetene til slike åndsverk vil etter forslaget kun tilfalle arbeidsgiver «i den utstrekning det er nødvendig for at ansettelsesforholdet skal nå sitt formål»., Det kan være vanskelig å avgjøre når det er «nødvendig». Vi anbefaler derfor fortsatt arbeidsgivere å regulere overdragelse av opphavsrett til åndsverk ansatte skaper i arbeidsavtalen.

 

Blir ulovlig å strømme film fra «åpenbart ulovlige kilder»

I dag kan du lovlig strømme (steame) film og annet innhold som er ulovlig lagt ut på nettet. Men å last ned ulovlig lagt ut filmer mv. er ikke lov. Departementet foreslår å endre reglene om strømming – hvert fall noe. Hovedregelen vil fortsatt være at du kan strømme film på internett , selv om den er ulovlig lagt ut. Men dersom det er åpenbart for deg at innholdet du strømmer er ulovlig lagt ut, og strømmingen er «egent til å skade rettighetshavernes økonomiske interesser i vesentlig grad», vil det likevel ikke være lovlig. Forslaget rammer typisk strømming fra pirattjenester. Bryter du de reglene som foreslås, risikerer du å måtte betale erstatning og i verste fall straff.

 

Søksmål må reises i Oslo og utvidet strafferamme

Ellers foreslår Kulturdepartementet at Oslo tingrett skal være såkalt «tvunget verneting» i sivile saker om opphavsrett. Med andre ord må alle søksmål i slike saker reises for Oslo tingrett. Strafferammen for brudd på åndsverksloven foreslås også endret, fra tre måneder til et år. Men skyldkravet blir strengere, så det er kun fortsettlige og ikke lenger uaktsomme brudd på loven som kan straffes.

Høringsfristen utløper 8. august 2016, men ny lov er nok først på plass lenge etter det.

Kontaktpersoner

Ønsker du våre oppdateringer?

Ja, takk!

Vi i Ræder brenner for faget vårt, og er levende opptatt av å dele kunnskap. Derfor vil vi oppdatere deg jevnlig med å sende siste faglige nytt samt invitasjoner til gratis seminarer. Fyll ut din kontaktinfo nedenfor og få tilsendt vårt nyhetsbrev.