Regjeringen vil lette adgang til lovlig bruk av åndsverk

Den som skaper et åndsverk, for eksempel tekst, foto, kunstverk, programvare, musikk eller film, har enerett til kopiering og tilgjengeliggjøring av åndsverket. Den som ønsker å bruke åndsverk må derfor ha tillatelse. Tillatelse kan være vanskelig eller tungvint å innhente. Regjeringen foreslår nå regler som forenkler dette slik at det skal bli lettere å lovlig kunne bruke åndsverk.

 

Avtalelisens

Avtalelisens er en eksisterende lovfestet ordning på visse begrensede områder der den som ønsker å bruke åndsverk kan inngå avtale med en organisasjon som representerer «en vesentlig del» av opphavsmennene på et område. Avtalelisens har virkning også for åndsverk som ikke-medlemmer eier. Fordelen med en slik modell er at det er enkelt å inngå avtale om bruk mot betaling, uten å spørre alle opphavsmenn individuelt.

Denne ordningen skal nå bli generell. Regjeringen foreslår at en enkelt bruker, på et område som må være «nærmere definert» i avtalen, kan inngå avtalelisensavtale om bruk dersom det ellers er upraktisk eller umulig å få tillatelse til bruk ved individuelle avtaler med opphavsmennene.

Som eksempel er det vist til Danmark der en slik ordning er brukt på TV-området. Den danske avtalelisensen dekker «på forespørsel-tjenester» ved tidsforskutt TV-seing slik at tv-tilbydere kan tilby sine kunder å starte et program forfra eller se alt som har gått på kanalen det siste døgnet.

Et annet eksempel på bruk av generell avtalelisens kan være avtale om digital kopiering og publisering av eldre utgaver av tidsskrifter.

 

Opphavsmann kan forby avtalelisens

Regjeringen foreslår likevel at opphavsmannen kan nedlegge et konkret forbud mot avtalelisens og det skal heller ikke kunne inngås avtalelisens for verk der det foreligger «særlig grunn» til å tro at opphavsmannen vil motsetter seg bruken av verket.

I tillegg foreslås innføring av EUs direktiv om «hitteverk». (2) Hitteverk er et åndsverk hvis opphavsmann er ukjent. For slike verk er det umulig eller vanskelig å få tillatelse til bruk fordi det ikke finnes et sted å rette henvendelsen. Konsekvensen er at slike verk ofte ikke er tilgjengelig. Etter forslaget skal slike foreldreløse verk nå likevel kunne brukes uten tillatelse innenfor kulturarvinstitusjoner (bibliotek, utdanningsinstitusjoner, museer, arkiv, filminstitusjoner, lydarvinstitusjoner samt allmenkringkastingsforetak) forutsatt at disse først har lett etter opphavsmannen ved «et omfattende søk i god tro».

(1) Regjeringens proposisjon

(2) EUs hitteverkdirektiv (2012/28/EU)