Støre regjeringens endringer: Statsbudsjettet 2022

LinkedIn icon
articleCreated with Sketch.8. november 2021

Det kom ingen store nyheter i tilleggsbudsjettet som ble fremlagt i dag. Ikke uventet er «omfordeling» et begrep som blir brukt som begrunnelse for de fleste endringene som foreslås på skatte- og avgiftsområdet. Det er verd å merke seg at det foreslås skjerpet aksjebeskatning. Vi gir en oversikt over de viktigste forslagene nedenfor og knytter enkelte kommentarer til noen av dem.

Bilde av stortinget 2020.jpg

Når det gjelder inntektsfradrag og særordninger er det særlig fire forslag som er verdt å merke seg:

  • Verdsettelsesrabatten for elbiler (60 pst) i firmabilbeskatningen foreslås opphevet
  • Dagens ordning med fradrag i alminnelig inntekt for inntil kr 40 000 for individuell pensjonssparing reduseres til maksimalt kr 15 000
  • Ordningen med skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer foreslås avviklet. Forslaget må ses i sammenheng med at regjeringen foreslår å opprettholde Regjeringen Solbergs forslag til ny opsjonsskatteordning.
  • Fradragsbeløpet for gaver reduseres fra kr 50 000 til kr 25 000.

Skjerpelse av formuesskatten

I tråd med det som er varslet i Hurdalsplattformen fremmes det flere forslag som innebærer en skjerpelse av formuesskatten.

Formuesskattesatsen økes til 0,95 pst.
Solberg-regjeringen reduserte formuesskatten fra 1,1 pst i 2013 til 0,85 pst i 2021. Støre-regjeringen svarer med å øke formuesskatten til 0,95 pst.

Verdsettelsen av aksjer og driftsmidler mv. økes til 65 pst.
I Hurdalsplattformen fremgår det at regjeringen ønsker en verdsettelse av aksjer og næringseiendom på 80 pst. Dette fordrer en nærmere utredning av muligheten for en ny avgrensning som skjermer driftsmidler fra økt verdsettelse i formuesskatten, og regjeringen har derfor valgt en moderat økning i denne omgang.

Økning i verdsettelsen av primærboliger
Regjeringen foreslår å øke verdsettelsen av primærboliger med 50 pst for den delen av boligens markedsverdi som overstiger MNOK 10. Støre-regjeringen reduserer dermed innslagspunktet fra MNOK 15, som var Solberg-regjeringens forslag, og begrunner dette med at de fleste boliger har en markedsverdi under dette, og at boliger fortsatt vil være skattemessig gunstig behandlet.

Formuesverdiene av fritidsboliger oppjusteres med 25 pst. 
Regjeringen foreslår å øke oppjusteringen av formuesverdien på fritidsboliger med hele 25 pst. Også her er økningen markant sammenlignet med forslaget til Solberg-regjeringen, som foreslo en økning på 10 pst. Til støtte for at dette er rimelig er det blant annet vist til at snittprisen for fritidsboliger omsatt første halvår har økt med 53 pst fra 2014 til 2021.

Med disse grepene skal formuesskatten virke mer omfordelende og rettferdig. Det gjenstår å se skjerpelsen gir en økning i antallet som velger å flytte ut fra Norge. Sikkert er det i hvert fall at verken argumenter om omfordeling eller en forsiktig økning av bunnfradraget fra MNOK 1,5 til MNOK 1,65 utgjør noen forskjell for denne gruppen.

Endringer på inntektsskattesiden

På inntektsskattesiden ser vi flere endringsforslag, men også at enkelte forslag fra Solberg-regjeringens opprettholdes uendret:

  • Regjeringen foreslår å øke skatten på aksjeutbytte. Dette gjøres ved å øke oppjusteringsfaktoren for utbytte fra 1,44 til 1,6. Det resulterer i en effektiv skattesats på 35,2 pst mot dagens sats på 31,68 pst. Dette grepet skal dempe det som oppfattes som et insentiv til å ta ut arbeidsavkastning som utbytte.
  • Trygdeavgiftssatsene for lønn/trygd og næringsinntekt reduseres med 0,1 prosentenhet. Nedre grense for å betale trygdeavgift videreføres nominelt.
  • Trinnskattesatsene videreføres uendret fra 2021 i trinn 1 og 2 og økes med 0,1 prosentenhet i trinn 3 og 4.Innslagspunktet for trinn 3 videreføres nominelt på 651 250 kroner fra 2021.
  • Satsen for minstefradraget i lønn/trygd videreføres uendret fra 2021.
  • Personfradraget økes med 4 250 kroner.
  • Regjeringen trekker Solberg-regjeringens forslag om å innføre én grense i foreldrefradraget på kr 25 000 per barn. I stedet foreslår regjeringen å videreføre de to beløpsgrensene nominelt på henholdsvis kr 25 000 for første barn og kr 15 000 for hvert barn utover det.

Flere av Solberg- regjeringens forslag opprettholdes

Oppsummeringsvis er det slik at alle forslagene i Solberg-regjeringens statsbudsjett som Støre-regjeringen ikke særskilt har fraveket, opprettholdes.

I Hurdalsplattformen fremgår det at regjeringen vil se på opsjonsbeskatningen med mål om at flere ansatte skal kunne ta del i verdiskapingen i oppstarts- og vekstbedrifter. I lys av dette opprettholder regjeringen forslaget om å innføre en ny opsjonsskatteordning for selskap i oppstarts- og vekstfasen. Støre-regjeringen mener denne ordningen er mer målrettet enn ordningen for skattefri fordel ved ansattes kjøp av rabatterte aksjer i egen bedrift, som altså foreslås opphevet i sin helhet.

Regjeringen Støre opprettholder også forslaget om å øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp med 28 pst. utover prisjustering. Regjeringen mener avgifter er et effektivt virkemiddel for å oppnå utslippsreduksjoner, og i tråd med prinsippet om at forurenser betaler.

Solberg-regjeringens forslag om endring i søksmålsadgang i skattesaker foreslås heller ikke endret. Forslaget innebar at det bare skal være søksmålsadgang over avgjørelser fra skattemyndighetene som det er klageadgang på.

Vi viser ellers til vår artikkel av 12. oktober 2021 med oversikt over Solberg-regjeringens forslag i opprinnelig statsbudsjett.

Relaterte fagområder

Ønsker du våre oppdateringer?

Ja, takk!

Vi i Ræder brenner for faget vårt, og er levende opptatt av å dele kunnskap. Derfor vil vi oppdatere deg jevnlig med å sende siste faglige nytt samt invitasjoner til gratis seminarer. Fyll ut din kontaktinfo nedenfor og få tilsendt vårt nyhetsbrev.

Laster....