Revidert nasjonalbudsjett 2022

Økt formuesskattesats for upersonlige skatteytere

Regjeringen foreslår å øke formuesskattesatsen for upersonlige skatteytere fra 0,15 til 0,25 pst for inntektsåret 2022. Økningen gjelder blant annet samvirkeforetak, stiftelser og sparebanker. Disse er skattepliktige til staten, men ikke til kommunene. Bakgrunnen for økningen er et ønske om lik skattesats for personlige og upersonlige skattytere (tilsvarende økning for personlige skatteytere og dødsbo er allerede vedtatt av Stortinget i statsbudsjettet for 2022).

MVA på naprapati og osteopati

Det ble innført merverdiavgiftsplikt for omsetning og formidling av alternativ behandling fra og med 1. januar 2021.  Helsepersonell med autorisasjon er unntatt fra merverdiavgiftsplikt. I utgangspunktet omfattes osteopater og naprapater av avgiftsplikten, men det ble gitt unntak for avgiftsplikt for disse yrkesgruppene i påvente av lovendringer som skulle gi dem autorisasjon. Det er nå foreslått at unntaket for merverdiavgift for osteopater og naprapater skal gjelde frem til 1. januar 2023, slik at naprapater og osteopater som ennå ikke har autorisasjon får anledning til å søke om nødvendig autorisasjon.

Oppheving av deklareringsunntaket ifm VOEC

VOEC er en forenklet registrerings- og rapporteringsordning, der utenlandske selgere og e-handelsplattformene oppkrever mva. ved salg i nettbutikken. Da VOEC-ordningen ble innført i 2020, ble det gitt er midlertidig deklareringsunntak for varer opptil kr 350 for å lette vareflyten. Dette har regjeringen nå foreslått å oppheve så snart som mulig, og senest i løpet av 2023.

Utvidet klagefrist i skattebetalingsloven og oppheving av regelen om styremedlemmers ansvar for ilagt tvangsmulkt

De foreslåtte endringene skal sørge for at klagefristene i skatteforvaltningsloven og skattebetalingsloven er like. Endringene er som følger:

• Frist for å klage over pålegg om oppbevaring av regnskapsmateriale foreslås endret, fra tre dager til tre uker.
• Frist for å klage over pålegg om å gi kontrollopplysninger foreslås endret, fra tre dager til en uke.
• Frist for å klage over vedtak om tvangsmulkt foreslås endret, fra tre uker til seks uker.

Ved ileggelse av tvangsmulkt kan mulkten etter dagens regel innkreves fra selskapet, samvirke-foretaket, foreningen, innretningen eller organisasjonen, eller fra styremedlemmene i virksomheten som blir pålagt tvangsmulkt. Det foreslås at regelen oppheves for styremedlemmer. Styrets ansvar er regulert i aksjeloven, og det anses ikke nødvendig med egne regler for styremedlemmers betalingsansvar for tvangsmulkt.

Den største nyheten i revidert budsjetter antagelig omtalesaken om at merverdiavgiftsfritaket på elbiler skal erstattes med en tilskuddsordning fra 1. januar 2023. Tilskuddsordningen skal gjelde for biler med kjøpspris opp til kr 500 000. Omleggingen medfører at enkelte elbiler vil bli dyrere, om forslaget blir vedtatt. Detaljene i ordningen skal omtales nærmere i forslaget til statsbudsjett for 2023.

Av øvrige omtalesaker nevner vi forslag knyttet til eiendomsskatt på grunn under kraftlinjer.

Eiendomsskatteloven regulerer ikke hvem som har skattebyrden for grunnen under kraftlinjer. Etter at Borgarting lagmannsrett avsa en dom om dette høsten 2021, ble resultatet at eiendomsskatten skrives ut på hver enkelt grunneier. Regjeringen skal nå sende ut et forslag på høring som innebærer at grunneiere som tilfeldigvis har hytte, bolig eller eiendom på grunn hvor det er satt opp kraftlinje, ikke blir debitor for skatt på nettanlegget.

Den 9. mai 2022 sendte Finansdepartementet ut et høringsnotat om skattelegging av privat konsum i selskap.