Beskatning av lån til aksjonærer

LinkedIn icon
articleCreated with Sketch.16. mars 2018

Skattemyndighetene har besluttet at kreditt eller sikkerhetsstillelse fra aksje- og allmennaksjeselskap,, eller tilsvarende utenlandsk selskap til personlig aksjonær, skal beskattes som utbytte på aksjonærens hånd.

nærbilde_av_penger_stablet_750.jpg

Bakgrunnen for lovendringen tredelt:

  • motiv om å forhindre uønsket skattetilpasning ved at aksjonærer tar ut lån i stedet for utbytte fra selskapet
  • behov om forenklede regler av hensyn til skattekontorenes utøvelse av kontroll overfor skattyternes disposisjoner
  • behov for økt skattegrunnlag som følge av at den alminnelige inntektsskatten ble redusert fra 27 til 25 %

 

Lånet skal innrapporteres i aksjonærregisteroppgaven, hvor det er inntatt et nytt punkt hvor skattyter skal føre inn aksjonærlån.

Omklassifiseringen av gjeld til utbytte på skattyters hånd vil ikke påvirke selskapets klassifisering av disposisjonen. Selskapet vil fortsatt ha fordringen mot aksjonæren i behold, og rentebetalinger vil behandles likt som i dag. Gjennom reklassifiseringen av lånet til utbytte vil skattemyndighetene imidlertid ikke lenger gå inn og vurdere om renten som avtales mellom partene er markedsmessig eller ikke, fordi utdelingen er beskattet og det dermed ikke lenger er behov for å sikre skattegrunnlaget gjennom krav om armlengdes rentebetalinger.

Nedbetaling av gjeld aksjonæren allerede er blitt utbyttebeskattet for, skal behandles som innskutt egenkapital og tillegges aksjens kostpris. Dette innebærer at nedbetalingen øker skattyters skjermingsgrunnlag ved senere utbytte, og aksjens kostpris ved senere salg. Nedbetalingen kan også senere tas ut skattefritt som tilbakebetaling av innbetalt kapital.

Endringen har hjemmel i skatteloven § 10-11 fjerde ledd. Finansdepartementet har vedtatt en forskriftsendring i skattelovforskriften § 10-11-1, med tilbakevirkende virkning fra 7. oktober 2015. Forskriften innskrenker utgangspunktet som gjennomgått i avsnittene over. Departementet besluttet følgende unntak:

 

  • Kreditt eller sikkerhetsstillelse fra finansforetak (jf. finansforetaksloven § 1-3) skal ikke anses som utbytte. Finansforetak kan med andre ord fortsette å yte lån til sine eiere uberørt av lovendringen.
  • Kreditt til aksjonærer under 100 000 kroner omfattes ikke, så langt kreditten innfris innen 60 dager etter at den ble gitt. Det fremgår ikke direkte av forskriften hva som blir virkningen dersom låntaker kun innfrir en del av kreditten innen 60 dagers fristen. Det må antas at dette medfører at hele lånet beskattes som utbytte. Det kan diskuteres hvilket tidspunkt forskriften henviser til med vilkåret når kreditten ble «gitt»; om det er tidspunktet lånet besluttes gitt eller når lånesummen utbetales som er avgjørende. Vi forstår forskriften slik at det er tidspunktet når lånet utbetales som er sentralt. Bestemmelsen synes å bygge på en form for kontantprinsipp.
  • Kundefordringer som er et ledd i selskapets ordinære virksomhet omfattes ikke, forutsatt at fordringen innfris innen 30 dager etter at kreditten ble gitt. For dette gjelder samme kommentarer som avsnittet over. I dagens samfunn er det normalt at selger yter kreditt til kjøper, eller avventer med å purre eller kreve inn kreditten fra kunden ved sen betaling. Det fremstår derfor som svært strengt at kundefordringer som er et ledd i selskapets ordinære virksomhet gis en såpass kort innfrielsesfrist som 30 dager når kunden er aksjonær, uten hensyn til hvor stor eierpost aksjonæren/kunden har.
  • Kreditt eller sikkerhetstillelse fra arbeidsgiver til arbeidstaker er også unntatt dersom arbeidstakeren på lånetidspunktet verkendirekte eller indirekte eier mer enn 5 % av aksjene eller andelene og heller ikke har mer enn 5 % av stemmene på generalforsamlingen i arbeidsgiverselskapet eller annet selskap i samme konsern. Ved beregningen av arbeidstakers eierandel tilordnes arbeidstakerens nærstående sine eierandeler arbeidstakeren. Dette omfatter ektefelle, samboer eller person som arbeidstaker er i slekt eller svogerskap med i opp eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som onkel eller tante.

 

Selv om et aksjonærlån blir omklassifisert til utbytte på aksjonærens hånd, skal lånet fortsatt føres som gjeld i formues-beregningen, dersom utbetalingen i realiteten er et lån og ikke utbytte.

Relaterte fagområder

Ønsker du våre oppdateringer?

Ja, takk!

Vi i Ræder brenner for faget vårt, og er levende opptatt av å dele kunnskap. Derfor vil vi oppdatere deg jevnlig med å sende siste faglige nytt samt invitasjoner til gratis seminarer. Fyll ut din kontaktinfo nedenfor og få tilsendt vårt nyhetsbrev.