Stilkarakterer ved gjennomskjæring?

LinkedIn icon
articleCreated with Sketch.19. mars 2018

I en sportsgren som hopp får utøverne karakterer både for lengde og stil. I rettspraksisen rundt skatterettslig omgåelse, også kalt gjennomskjæring, kan man av og til få fornemmelsen av at noe tilsvarende gjelder i skatteretten.

bilde_av_symboler_på_tavle.jpg

Vilkårene for ulovfestet gjennomskjæring er formulert (presisert) av Høyesterett (dommer Skoghøy). Grunnvilkåret ved anvendelsen av den ulovfestede gjennomskjæringsregelen er om hovedformålet bak disposisjonen(e) er å spare skatt. I tillegg skal det foretas en totalvurdering av om disposisjonens virkninger, herunder dens egenverdi, skatteyters formål og omstendighetene for øvrig fremstår som stridende mot skattelovens formål å legge disposisjonen til grunn.

 

Subjektivt motiv gir utslag

Grunnvilkåret, om at hovedformålet må være å spare skatt, peker i stor grad på det subjektive motivet hos den enkelte skattyter for å forta disposisjonen. Ett utslag av dette er at disposisjoner som i utgangspunktet kan være forholdsvis like, blir behandlet forskjellig i forhold til om vilkårene for gjennomskjæring er tilstede. Et motiv som skal testes i ettertid vil også måtte bedømmes på basis av de dokumenter og forklaringer som foreligger i saken. Dersom grunnvilkåret ikke er oppfylt, dvs. at motivet ikke er å spare skatt, er det ikke nødvendig å foreta noen totalvurdering.

Høyesteretts dom i Ikea-saken gjaldt en omorganisering i Ikea Norge hvor et Ikea-selskap som eide 6 eiendommer ble fisjonert, og til slutt endte med å kjøpe eiendommene tilbake i form av aksjekjøp med finansiering fra en internbank i Belgia. Høyesterett anvendte den ulovfestede gjennomskjæringsregelen og skar gjennom disposisjonene, med den virkning at Ikea ikke fikk fradrag for rentekostnader til banken i årene 2008-2012.

 

Internt notat og transaksjonsrekke ga utslag for dom

I Ikea-saken hadde Skatt øst tilgang på et internt notat hvor det fremgikk at det var ønskelig å «inject some more debt into Norway». Lagmannsretten la vesentlig vekt på dette notatet (selv om lagmannsretten feilaktig anvendte internprisingsbestemmelsen i skatteloven § 13-1 og ikke den ulovfestede gjennomskjæringsregelen). Notatet ble igjen trukket frem av staten da saken gikk for Høyesterett, som bevis for at Ikea hovedmotivasjon nettopp var å spare skatt. Høyesterett derimot, nevner ikke notatet i premissene. Retten la vekt på transaksjonsrekken der sluttresultatet var at det norske selskapet påtok seg en betydelig gjeldsbyrde etter først å ha avstått eiendomsselskapene uten vederlag. Skattebesparelsen fremsto som det hovedsakelige – og kanskje eneste- motivasjonsfaktoren. Metoden som ble benyttet var ikke nødvendig for å oppnå de legitime forretningsmessige formål. Dermed tilsa også totalvurderingen som skal gjøres at selskapet ikke hadde krav på fradrag.

 

Telenor-sak ønsket å skille eiendom og drift

I 2006 avsa Høyesterett dom i en sak hvor Telenor hadde blitt avskåret fradrag for tap ved salg av aksjer til et annet konsernselskap i Danmark. Også her var bakgrunnen for transaksjonen et ønske om å skille eiendom og drift. Telenor realiserte gjennom salget et fradragsberettiget tap på 8,6 mrd. kroner. I denne saken hadde selskapet utarbeidet et notat om hva som var hensikten bak salget, hvor de forretningsmessige motivene bak transaksjonen ble gjennomgått. Etter at man hadde kommet fram til at det var forretningsmessig riktig å selge aksjene til konsernselskapet i Danmark, innhentet selskapet en skattemessig vurdering der det framgikk at transaksjonen, som ville gi Telenor et skattefradrag på 2,1 mrd kroner, burde stå seg med den forretningsmessige bakgrunn transaksjonen hadde. Høyesterett la i sine premisser til grunn at transaksjonen bygget på forretningsmessige hensyn, og det var således ikke adgang til å skjære gjennom transaksjonen og nekte selskapet tapsfradrag.

 

Høyesterett vektlegger skatteyters motivasjon

I de senere årene har Høyesteretts praksis vært å vektlegge skattyters motivasjon ved disposisjonen(e) ved bedømmelsen av gjennomskjæring. At Høyesterett nå legger vekt på transaksjonsrekken og ikke på notater som foreligger er kanskje uttrykk for at retten legger vekt på en mer objektiv enn en subjektiv bedømmelse enn normen av og til har blitt tatt til inntekt for.

I en utredning om lovfesting av en generell omgåelsesregel i skatteretten (NOU 2016:5), taler Zimmer til fordel for en mer objektiv tilnærming. Dette innebærer imidlertid ikke at skattemyndigheter og domstoler for eksempel skal se bort fra interne notater som kan kaste lys over motivet bak en transaksjon. Fortsatt vil forholdene rundt den konkrete skattyter ha relevans. Skal det stå til 20 i stil må en fortsatt kunne dokumentere andre formål enn de skattemessige.

 

Artikkelen har tidligere stått på trykk i Finansavisen.

Relaterte fagområder

Ønsker du våre oppdateringer?

Ja, takk!

Vi i Ræder brenner for faget vårt, og er levende opptatt av å dele kunnskap. Derfor vil vi oppdatere deg jevnlig med å sende siste faglige nytt samt invitasjoner til gratis seminarer. Fyll ut din kontaktinfo nedenfor og få tilsendt vårt nyhetsbrev.