Lån eller egenkapital?

LinkedIn icon
articleCreated with Sketch.16. mars 2018

Høyesterett ga i fjor skattemyndighetene medhold i at et lån fra en kommune til et datterselskap i realiteten var egenkapital uten fradragsrett for datterselskapet.

nærbilde_klubbe_750.jpg

Egenkapitaltransaksjoner (dvs. penger inn eller penger ut av selskaper), er et stadig gjentakende tema i skatteretten. Datterselskapet det er snakk om fikk 30 % tilleggssktt med på kjøpet. Saksforholdet forteller at Rauma kommune hadde lånt ut 60 millioner kroner til sitt heleide datterselskap Rauma Energi AS mot en rente på 7 %. Regnskapsmessig og skattemessig ble dette behandlet som et lån. Det fantes en skriftlig låneavtale som var kort og grei:

  • Lånet var et ansvarlig lån og sto tilbake for andre kreditorier.
  • Långiver fikk ikke si opp avtalen unntatt ved salg eller fusjon av selskapet.
  • Långiver fikk ikke benytte lånet til motregning mot eventuelle andre krav långiver hadde mot låntaker.
  • Låntaker på sin side kunne si opp avtalen med 3 måneders varsel og partene skulle da forhandle nærmere om tilbakebehandling av lånet.  

 

Skattemyndighetene mente at "lånet" ikke var noe lån, men måtte bedømmes som egenskapital. I min mening var ikke Rauma Energi AS på noen måte tynt kapitalisert. Det var helle rikke vilkårene i avtalen som gjorde at skattemyndighetene mente dette lignet mer på en egenkapitaltilførsel enn tilførsel av lån. Antakelig gjorde det ikke saken bedre at kommuner ikke er skattepliktige for renteinntekten, mens datterselskapet kunne rkeve fullt avdrag på rentekostnaden.

 

Låneavtale basert på gjeld eller egenkapital?

Høyesterett tok utgangspunkt i at lånet var en hybrlid, - som dels hadde egenskaper som er typiske for lån, og dels haddde egenskaper som er typiske for egenkapital. Retten gikk konkret til verks og bedømte de enkelte punktene i låneavtalen for å se om det lignet mest på: gjeld eller egenkapital. Her så de nøyere på:

  • partenes formelle behandling
  • krav på tilbakebetaling
  • misligholdbeføyelser
  • mangel på misligholdbeføyelser
  • hvorvidt kapitalen er overskuddsavhengig
  • prioritet ved insolvens m.v.

 

Høyesterett la nok særlig vekt på det forhold at partene ikke har avtalt noe om avdragsbetaling og forfallstidspunkt, men tvert i mot uttrykkelig bestemt at kommunen verken kunne si opp lånet eller kreve lånet innfridd eller tilbakebetalt. Resultatet ble derfor at Høyesterett var enig med skattemyndighetene og vurderte det slik at kapitaltilførselen måtte anses som egenkapital og ikke gjeld.

 

Konsekvenser for skattefrie institusjoner

Dommen har selvfølgelig betydning for andre kommuner samt alle former for skattefrie institusjoner som eier datterselskaper som fundes med egenkapital og lån. Jeg vil tro at skattemyndighetene normalt ikke vil være så aggressive mht. til omklassifisering til egenkapital der både mor- og datterselskapet er alminnelig skattepliktige innretninger som begge er i skatteposisjon. I et vanlig konsern med aksjeselskaper har spørsmålet om noe skal regnes som lån eller egenkapital, ofte hatt betydning i tapstilfeller. Et eksempel er Telecomputing-dommen Rt 2010 s790 der selskapet vant fram. Dette har ikke samme betydning i dag fordi vi nå har regler som avskjærer tapsfradrag for lån til datterselskaper i et skattekonsern.

 

Omklassifisering fra renter til utbytte

Ved endringer som følger av skattelovens § 13-1 slik som her, vil det alltid oppstå nye problemer når skattemyndighetene griper inn i rettsforholdet. I dette tilfellet skjer det en omklassifisering fra renter til utbytte hvis man ser det fra kommunens side. Hadde kommunen vært et alminnelig aksjeselskap, kunne man stilt seg spørsmålet om utbyttet i et slikt tilfelle var «lovlig utdelt», noe som er et vilkår for at utbytte skal anses skattefritt for et aksjeselskap etter fritaksmetoden. Denne type problemstillinger gjør at også alminnelige konserner bør tenke seg godt om mht. hvordan låneavtalene deres ser ut. Det beste er at de ligner mest mulig på en avtale man ville inngått med tredjemann.

Teksten sto opprinnelig på trykk i Finansavisen.

Relaterte fagområder

Ønsker du våre oppdateringer?

Ja, takk!

Vi i Ræder brenner for faget vårt, og er levende opptatt av å dele kunnskap. Derfor vil vi oppdatere deg jevnlig med å sende siste faglige nytt samt invitasjoner til gratis seminarer. Fyll ut din kontaktinfo nedenfor og få tilsendt vårt nyhetsbrev.