Når tap blir skattepliktig

articleCreated with Sketch.19. mars 2018

Har kjøper økonomiske problemer burde det være en smal sak for selger å reversere inntektsføringen. Men så enkelt er det ikke alltid. Tap på fordringer er et av flere kontrollpunkt skattemyndighetene ofte benytter.

hånd stabler mynter.jpg

Selger en næringsdrivende varer eller tjenester må vederlaget tas til inntekt og det må betales skatt av beløpet. I de fleste tilfeller er det også et påslag på 25 prosent merverdiavgift som den næringsdrivende må innrapportere og innbetale til staten. Har  kjøper økonomiske problemer og ikke betaler, vil ve de fleste tro at det er et viktig kontrollpunkt for skattemyndinghetene vedd ligningen og ved bokettersyn Overraksende ofte ender slike saker med konflikt fordi selskapene og skattemnyndighetene forstår regelverket forskjellig.

Et grunnvilkår for å få tapsfradrag på utestående fordringer er at tapet er lidt i egen virksomhet. Tilfellene ovenfor er begrenset til tilfeller der det er solgt en vare eller en tjeneste. Allerede her er det skåret bort et stort område med hensyn til lånog kreditt til nærstående selskape,r som har gitt opphav til en rekke tvister med skattemyndighetene opp gjennom årene.

 

Hva gir rett til tapsfradrag?

Tapet må etter loven være "endelig konstatert":

  • etter forgjeves forsøk på purring tre ganger i løpet av en seksmåndersperiode,
  • forgjeves inkasso,
  • skyldneren er gått konkurs eller likvideres, eller
  • "fordringen ellers ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelig"

 

I praksis ser vi at skattemyndighetene legger en streng norm til grunn når dette vurderes. Reglene om purring og inkasso passer ved enkeltsalg, men i tilfeller der selskapet har en stor avtaker eller distributør de daglig har kontakt med, og løpende vurderer mulighetene for betaling, er det unaturlig å sende purringer og inkassokrav. Hos skattemyndighetene må man likevel være forberedt på å bli møtt med at selskapet ikke akn dokumentere at det er sendt skriflige purringer. Man må derfor sende skriftlige purringer også til en nærstående part, selv om det kanskje havner på sidemannens skrivebord.

 

Når skattemyndighetene nekter fradrag

Nektes fradrag fordi fordringen ikke er endelig konstatert i ett år, er det et spørsmål om skattemyndighetene er forpliktet til å endre ligningen et senere år og innrømme fradrag, for eksempel det år debitor går konkurs. Praksis viser at en ikke er sikret at skattemyndighetene tar opp dette av eget tiltak, noe som krever oppfølging fra kreditorselskapet for å få riktig ligning gjennomført.

 

Er næringstilknytningen brutt?

Et annet moment vi ser at skattemyndighetene tar opp i disse sakene, er at kundefordringen har «mistet» sin næringstilknytning og at det derfor ikke lenger er hjemmel for å innrømme fradrag. Etter min mening skal det antakelig mye til for å nekte tapsfradrag på et slikt grunnlag. Det er ikke tilstrekkelig å konstatere at næringstilknytningen er brutt fordi det er gått lang tid uten at fordringen er betalt. Har kreditor hatt små muligheter til å få betaling på grunn av debitors stilling, mister ikke fordringen karakteren av å være en kundefordring av den grunn.

I tillegg er det andre viktige problemstillinger som ofte glemmes når skattemyndighetene vurderer om kundeforordningen har mistet sin næringstilnytning. For det første er det ikke slik at en fordring mister næringstilknytningen uten at dette erstattes av noe annet. Tilfellene som er aktuelle i praksis er at fordringen (etter avtale med debitor) kan ha godt over til å bli en langsiktig finansiering av debitors virksomhet i form av lån, eventuelt egenkapital.

 

Endrede kundefordringer gir skattemessige følger

Når kundeforordringer gjøres om til et helt annet finansielt instrument, har det i seg selv skattemessige følger. Ombytte er en skattepliktig realisjon av kundefordringen. Man må da vurdere kundefordringens verdi på konverteringspunktet. Dersom debitor er helt ute av stand til å gjøre opp fordringen må kreditor få fradrag for hele beløpet på det tidspunkt ombyttet skjer. Det er ikke slik at pålydende av den nye fordringen eller egenkapitalinstrument kreditor får gir uttrykk for den reelle og dermed skattemessige verdien. 

 

Når fordringen endres til lånefinansiering

At konvertering av fordringer med egenkapital er realisasjon er neppe kontroversielt.  Om det er gjort så store endringer i vilkårene at en kundefordring er gått over til å bli en langsiktig lånefinansiering, må avgjøres ved en konkret vurdering. Men at en slik endring medfører realisasjon (og som oftest tapsfradrag) har bl. a. støtte i Høyesteretts dom i saken om omgjøring (splitting) av konvertible obligasjoner, Rt 2011 s 1160 (Bonheur). Et oppgjør eller bortfall av fordringen vi også kunne utløse tap og gevinst etter bestemmelsene i skattelovens kapittel 9 siden fordringen tidligere har inngått i et gevinst/tapsoppgjør. Disse bestemmelsene er gitt for liten oppmerksomhet i dagens praksis.

 

Som nevnt innledningsvis ser tap på fordringer ut til å ha blitt et viktig kontrollpunkt for skattemyndighetene. Spørsmålet kan ha stor betydning for selskaper som har hatt store tap, både i forhold til selskapsskatt, tilleggsskatt, mva. og tilleggsavgift. God dokumentasjon og håndtering er viktig i slike saker, slik at det som skulle vært et tapsfradrag ikke ender opp som skattepliktig inntekt.

Ønsker du våre oppdateringer?

Ja, takk!

Vi i Ræder brenner for faget vårt, og er levende opptatt av å dele kunnskap. Derfor vil vi oppdatere deg jevnlig med å sende siste faglige nytt samt invitasjoner til gratis seminarer. Fyll ut din kontaktinfo nedenfor og få tilsendt vårt nyhetsbrev.