Skatteforvaltningsloven - til det bedre?

LinkedIn icon
articleCreated with Sketch.19. mars 2018

Ligningsloven og en rekke forvaltningsregler i forskjellige særlover er nå erstattet med skatteforvaltningsloven. Spørsmålet er om dette er til fordel for de skattepliktige eller om det totalt sett bare medfører nye plikter og ulemper?

nærbilde_klubbe_750.jpg

Loven innebærer at forvaltningsreglene på skatte- og avgiftsområdet samles i én lov. Forvaltningsreglene omfatter blant annet regler om saksbehandling, habilitet, taushetsplikt, klage og endring, opplysningsplikt, kontrollregler, administrative reaksjoner og søksmål. Skatteforvaltningsloven bygger på et prinsipp om egenfastsetting, dvs. at den skattepliktige selv skal fastsette grunnlaget for skatten. Skattekontoret foretar så beregningen av inntekts- og formuesskatt på basis av dette.

 

Tvangsmulkt for manglende skattemelding

Tvangsmulkt er hittil den mest iøynefallende endringen i forhold til tidligere regler. Tvangsmulkt kan brukes bl. a. dersom man ikke leverer skattemelding (dvs. det vi tidligere kalte selvangivelse, selskapsoppgave, mva-oppgave mv.). Videre kan det ilegges tvangsmulkt ved manglende tredjepartsopplysninger som a-melding, aksjonærregisteroppgave, oppgave over utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere, og der en ikke leverer kontrollopplysninger skattemyndighetene har bedt om eller ikke følger bokføringspålegg. I følge Skattebetalerforeningen ble det sendt ut over 31 000 varsler og ilagt 400 millioner kroner i tvangsmulkt til små og store selskaper i de første fem månedene av 2017. Mange av disse gjelder manglende aksjonærregisteroppgaver, som det tidligere ikke har fått noen konsekvenser å levere for sent. Omtrent 50 000 næringsdrivende fikk i samme periode varsel om at de risikerer tvangsmulkt for manglende skattemelding.

Gjennomgående er tvangsmulkten en mye strengere reaksjonsform enn det vi har hatt etter tidligere regler. Mulkten beregnes pr. dag, pr. forsinket oppgave med utgangspunkt i rettsgebyret som i dag utgjør 1130 kroner (1.3.2018). En måneds forsinkelse med å levere aksjonærregisteroppgave utgjør dermed over 30 000 kroner. Det er ingen gradering basert på om selskapet er stort eller lite, så her kan mange små og uerfarne næringsdrivende få seg en dyrekjøpt erfaring.

 

Femårsfrist for uriktig skattegrunnlag

Fristene for endring av skatt som er fastsatt er også endret. Hovedregelen vil nå være en femårsfrist fra utløpet av inntektsåret dersom skatteetaten mener at grunnlaget er uriktig. Det er ikke noe krav om at den skattepliktige skal ha gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger for at skatteetaten skal kunne ta opp en endringssak. For den lojale skattepliktige som har oppfylt sine plikter, innebærer dette en forlengelse på tre år, sammenlignet med toårsfristen som gjaldt tidligere. Der myndighetene har anvendt skattereglene feil, vil den nye femårsfristen i prinsippet gi skattemyndighetene en utvidet frist til å endre til gunst for den skattepliktige. Det gjenstår imidlertid å se om de vil bruke en slik adgang etter at alle klagefrister er gått ut.

I tilfeller der skatteetaten bruker skjerpet tilleggsskatt eller anmelder forholdet, er fristen for endring utvidet til ti år. I disse tilfellene er det et vilkår at den skattepliktige har utvist skyld.

 

Treårsfrist for egenretting

Fristene for endring må ses i sammenheng med de nye reglene vi har fått for egenretting. I en periode på tre år etter fristen for skattemeldingen kan den skattepliktige selv gå inn og endre grunnlaget i meldingen, forutsatt at det ikke foreligger et vedtak eller at kontroll er varslet. Her er systemet blitt mer fleksibelt enn tidligere, og dette gjelder både endringer til gunst og ugunst.

 

Endrede betingelser for tilleggsskatten

Tilleggsskatt og hvordan reglene på dette området praktiseres, er det som irriterer og overrasker de skattepliktige mest. På den positive siden er tilleggsskattesatsen endret fra 30 til 20 prosent. På den negative siden har det fortsatt ikke vært mulig å få gehør for at reglene for alminnelig tilleggsskatt burde inneholde et skyldkrav, til tross for mange gode innspill. Tilleggsskatten skal fastsettes basert på om det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger, med unntak for tilfeller der det foreligger unnskyldelige forhold. Bare i mer graverende forhold, der det er grunnlag for skjerpet tilleggsskatt eller politianmeldelse, er det likevel et krav om skyld.

I proposisjonen til ny lov er det sagt at unnskyldningsgrunner skal brukes i mer utstrakt grad enn etter gjeldende rett. Vilkåret om at det ikke må foreligge unnskyldelige forhold er nå tatt inn som en del av hovedbestemmelsen for å markere at denne vurderingen skal ha en større plass ved vurdering av om tilleggsskatt skal anvendes. Det gjenstår å se om dette slår ut i ny praksis.

 

Les mer om endringene Skatteforvaltningsloven fører med seg i Skatteetatens veileder (.pdf)

Relaterte fagområder

Ønsker du våre oppdateringer?

Ja, takk!

Vi i Ræder brenner for faget vårt, og er levende opptatt av å dele kunnskap. Derfor vil vi oppdatere deg jevnlig med å sende siste faglige nytt samt invitasjoner til gratis seminarer. Fyll ut din kontaktinfo nedenfor og få tilsendt vårt nyhetsbrev.