Skatt ved omorganisering til holdingmodell

LinkedIn icon
articleCreated with Sketch.20. juli 2019

I Sverige kan aksjonærer overføre eiendeler til underpris til eget selskap. Det er all grunn til å vurdere om vi burde ha tilsvarende regler i Norge.

Bilde av høye bygg Oslo.jpg

I Sverige kan aksjonærer overføre eiendeler til underpris til eget selskap. Det er all grunn til å vurdere om vi burde ha tilsvarende regler i Norge. Det finnes fLere metoder for å opprette en holdingmodell skattefritt. Dette kan gjøres ved bruk av fusjon og fisjon. I enkelte tilfeller velger personlige aksjonærer å gjøre et billig og enkelt skattepliktig salg til et nyopprettet holdingselskap fordi de mener det ikke foreligger store merverdier i selskapet. Dersom skattemyndighetene er uenige, kan de fastsette inntekten ved skjønn i slike tilfeller. Avhengig av verdien som benyttes kan dette medføre en stor skatteregning for aksjonærene.
 
Skattelovens § 13-1 medfører at skattemyndighetene kan fastsette inntekten ved skjønn dersom personer i interessefellesskap gjennomfører skattepliktige transaksjoner som er feilpriset. Formålet med bestemmelsen er først og fremst å kunne justere prisen i internprisingssaker over landegrensene, slik at det norske skattefundamentet ikke uthules. Men bestemmelsen benyttes også flittig av norske skattemyndigheter ved interne, norske transaksjoner.
 
Dersom en personlig aksjonær selger eiendeler til sitt aksjeselskap til overpris, kan prisen justeres og differansen ned til virkelig verdi bli betraktet som ulovlig utbytte. Dette er en situasjon vi ikke ser så ofte. Det er nok oftere vi ser i praksis at aksjonærer har solgt aksjer eller andre eiendeler til hva skattemyndighetene mener er en underpris. I medhold av bestemmelsen kan myndighetene skattlegge aksjonæren som om et høyere vederlag var blitt benyttet. I slike tilfeller oppstår det minst to spørsmål som er problematiske.
 
For det første oppstår det spørsmål om hvilke metoder en kan benytte for å fastsette riktig markedspris der aksjonæren har solgt aksjene til holdingselskapet til en verdi som er for lav. I noen tilfeller i rettspraksis har skattemyndighetene fått medhold i at prisen kan fastsettes etter en teoretisk avkastningsberegning. I handel er slike beregninger sjelden annet enn et utgangspunkt i salg mellom uavhengige parter. Beregningene passer erfaringsmessig dårlig ved overdragelse av mindre selskaper, her er det ofte helt andre parametere partene er opptatt av. Etter anerkjent internprisingslære skal man ved fastsettelsen av riktig markedspris ta utgangspunkt i sammenlignbare transaksjoner, det vil si hva tilsvarende selskaper er solgt for mellom uavhengige parter. Det burde være et ubetinget krav der skattemyndighetene vil fravike prisen som er brukt, at en virkelig har gjort slike sammenlignbarhetsanalyser. Dette er mer tungvint for skattemyndighetene og er en mer krevende øvelse. Men det er først når en slik analyse er gjort, en har grunnlag for å sammenligne hva som riktig markedsverdi av driftsselskapet og dermed hva prisen på aksjene ville vært mellom uavhengige parter.
 
For det andre oppstår det spørsmål om hvilke konsekvenser en ellers må trekke av at aksjonæren, der vederlaget justeres av skattemyndighetene, blir beskattet av et beløp han ikke har fått. En enkel metode for å sette aksjonæren i samme stilling som om riktig vederlag hadde vært benyttet, vil være å øke den skattemessige verdien av aksjene i holdingselskapet. Ved senere utdelinger fra holdingselskapet ville beløpet kunne klassifiseres som tilbakebetaling av skattlagt kapital, slik at ikke aksjonæren ble beskattet enda en gang for beløpet. Skattedirektoratet har i en uttalelse lagt til grunn at aksjonæren ikke har krav på dette. De viser til retts- og ligningspraksis i tilfeller der aksjonærer bevisst har gjort vederlagsfrie overføringer til sine aksjeselskaper uten å ha betinget seg gjenytelser. Uttalelsen er neppe riktig i tilfeller der det er skattemyndighetene selv som foretar en justering av internprisen.
 
For mange virker det urimelig at det i det hele tatt kan bli snakk om å betale skatt for et vederlag man ikke har fått. At verdien av aksjene i holdingselskapet stiger tilsvarende underprisen i en slik transaksjon, kan ikke ansees som et vederlag etter gjeldende rett. Vi skal ikke lenger enn til våre svenske naboer for å finne regler som bygger på slike synspunkter; der aksepteres det at aksjonærer kan overføre eiendeler til underpris til eget selskap. Det er all grunn til å vurdere om vi burde ha tilsvarende regler i Norge. Beskatning av underprisen kommer uansett staten til gode når midlene tas ut av holdingselskapet. 
 
Hans Olav Hemnes er gjesteskribent i Finansavisen. Kronikk fra 20.07.19

Relaterte fagområder

Ønsker du våre oppdateringer?

Ja, takk!

Vi i Ræder brenner for faget vårt, og er levende opptatt av å dele kunnskap. Derfor vil vi oppdatere deg jevnlig med å sende siste faglige nytt samt invitasjoner til gratis seminarer. Fyll ut din kontaktinfo nedenfor og få tilsendt vårt nyhetsbrev.