Skatteendringer for vannkraftverk skal gi mer investeringer

LinkedIn icon
articleCreated with Sketch.30. september 2019

Tone Kaarbø partner og advokat i Ræder har vært medlem i ekspertutvalget som har vurdert vannkraftbeskatningen. Utvalget har vurdert dagens skatteregler for vannkraftverk og foreslått endringer. Dagens innretning av eiendomsskatten for store vannkraftverk, konsesjonskraft og konsesjonsavgift foreslås avviklet. I tråd med utvalgets mandat skal de foreslåtte endringer medføre at kraftselskapene gjennomfører samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer. Videre foreslås at terskelen for grunnrenteskatt reduseres, og at det vurderes nærmere om grunnrenteskatt skal innføres også for vindkraft.

hydropower.jpg

Vannkraft er en fornybar energikilde som har lang historie i Norge, og som det er ønskelig å utnytte også i fremtiden. Det er behov for reinvesteringer i mange av vannkraftverkene i årene som kommer. Utvalgets forslag til endringer skal styrke selskapenes incentiver til å gjennomføre lønnsomme investeringer. 

Skatter og avgifter

Skatter og avgifter kan utformes slik at de avhenger av lønnsomheten i virksomheten (overskuddsbasert skatt) eller slik at de er uavhengige av lønnsomheten (bruttoskatt). Bruttoskatt og netto overskuddsskatt har ulik virkning på selskapenes investeringsinsentiver. Normalt vil en bruttoskatt medføre en høyere skattebelastning enn en nettoskatt, men den kan også medføre en lavere skattebelastning, - hvordan en bruttoskatt slår ut kommer an på innretningen av skatteordningen. Dersom en bruttoskatt medfører høyere skattebelastning vil den virke som en tilleggskostnad for selskapene. Dette vil i så fall øke selskapenes krav til salgspris for at investeringen skal være lønnsom. Dette kan ha betydning for investeringsviljen, fordi selskapene vil la være å foreta investeringer som ikke er lønnsomme. Dagens innretning av eiendomsskatten for store vannkraftverk, samt konsesjonskraft og konsesjonsavgift, har egenskaper som bruttoskatteordninger. Etter utvalgets vurdering hindrer disse ordningene vannkraftselskaper i å gjennomføre samfunnsmessig ønskede investeringer. Disse ordningene foreslås derfor avviklet. I stedet foreslås en omlegging med større vekt på overskuddsbaserte skatter.

Ved vurderingen av om utvalgets foreslåtte endringer skal gås videre med, er det flere hensyn som gjør seg gjeldende. Det er ulike grupper som påvirkes og rammes av de ulike forslagene. Viktig er det at vannkraftverkene rent faktisk foretar de samfunnsøkonomisk ønskede reinvesteringer, for å sikre dagens produksjonskapasitet.

Forslagene vil ha ulike virkninger for de berørte grupper

(i) Kraftverk over 10 000 kVA
(ii) Mindre kraftverk (under 10 000 kVA, men over 1500 kVA)
(iii) kommuner/fylkeskommuner som eier av kraftverk

Kraftverk over 10 000 kVA

Ad (i) Forslagene vil kunne medføre lempninger for større kraftverk. Bruttoskattene (dvs konsesjonskraft, konsesjonsordninger og innretningen av dagens eiendomsskatt) foreslås avviklet. Isolert sett vil det medføre at beskatningen i større grad vil følge resultatet/overskuddet i bedriften.

Utvalget foreslår at eiendomsskatten ikke lenger beregnes med utgangspunkt i lønnsomhet, men heller med utgangspunkt i anskaffelseskostnaden. Ved verdsettelsen tas utgangspunkt i driftsmidlenes skattemessig nedskrevne verdier per 1. januar i skattefastsettingsåret, på samme måte som det som etter dagens regler legges til grunn som formuesskattegrunnlag.

Om endringene vil medføre lavere effektiv skatt for store vannkraftverk, er et politisk spørsmål. Det antas at en fortsatt vil la stedbundne inntekter, herunder grunnrenteskatt – være en del av finansieringen av lavere skattesatser (selskapsskatt/alminnelig inntekt).

Utvalget foreslår at grunnrenteskatt som skatteform videreføres. Friinntektsrenten i grunnrenteskatten skal være en risikofri rente, men utvalget er delt i hvordan den risikofrie renten bør fastsettes. Et flertall vil videreføre dagens regel som tar utgangspunkt i 12 måneders statskasseveksel uten påslag, mens et mindretall vil ta utgangspunkt i 10 års statsobligasjoner med et påslag.

Mindre kraftverk

Ad (ii) For vannkraftverk under 10 000 kVA vil et forslag om nedre grense for grunnrenteskatt til 1 500 kVA medføre skjerpet skatt. De små kraftverkene betaler ikke grunnrenteskatten på (ekstra) 37 pst i dagens regime- og vil derfor få en økning i skatt tilsvarende grunnrenteskatten. Skattekostnaden for disse kraftforetakene vil altså bli større.

Det er videre foreslått endringer som kan medføre skjerpelser for vannkraftverk som omfattes av grunnrentebeskatning. Etter utvalgets forslag vil dette gjelde alle kraftverk over 1500 kVA.

  • opprinnelsesgarantier bør inngå i grunnlaget for grunnrentebeskatning.
  • det bør vurderes endringer i rentefradragsbegrensningsreglene for vannkraftverk. Bakgrunnen for dette er at kraftverkene normalt vil ha en høyere alminnelig inntekt fordi det er grunnrente i virksomheten, sammenlignet med andre virksomheter uten grunnrente – og selskapene vil derfor få en høyere fradragsramme og mer rentefradrag enn andre virksomheter. Det kan derfor stille spørsmål ved om en bør ha en mekanisme som medfører justering av denne «skjevheten».
    Det foreslås videre presisert at kraftforetakene skal få fullt fradrag i grunnrenteskatten for skattemessig gjenstående verdi av driftsmidlene i tilfeller der kraftverket stenges ned.

Kommuner/fylkeskommuner som eier av kraftverk

Ad (iii) De fleste vannkraftselskaper eies i dag av kommuner og fylkeskommuner. Både konsesjonskraft og konsesjonsavgift er inntekter som går direkte til kommunene/fylkeskommunene. For kommuner/ fylkeskommuner vil en avvikling av bruttoskattene isolert sett medføre inntektsbortfall, gitt at det ikke skjer noen endringer når det gjelder omfordeling av inntekter mellom stat og kommune/fylkeskommune.

Eiendomsskatt går også direkte til kommunene. Utvalgets forslag om endring av eiendomsskattegrunnlaget vil medføre lavere eiendomsskatt for vannkraftverk og tilsvarende lavere inntekt for kommunene.

Hvordan inntekter skal fordeles mellom stat og kommune/fylkeskommune er et politisk spørsmål og bør ikke være en del av vurderingen av hvordan skattesystemet skal innrettes for vannkraftverk. En kan oppnå en ønsket politisk fordeling av inntekter gjennom naturressursskatt, eller gjennom andre fordelingsordninger (som for eksempel gjennom direkte inntektsfordeling). Fordelingshensyn bør derfor ikke være et argument for å opprettholde dagens ineffektive bruttoskatt- og konsesjonsordninger.

Ulikt syn på forslagene

De ulike gruppene (små/stor kraftverk og eierne av kraftverkene) vil ha ulikt syn på utvalgets forslag. Hovedmålet med utvalgets arbeid har vært å vurdere om dagens skatteregler hindrer samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer for vannkraftverk. Det bør være retningsgivende i den videre behandlingen av forslaget.

Relaterte fagområder

Ønsker du våre oppdateringer?

Ja, takk!

Vi i Ræder brenner for faget vårt, og er levende opptatt av å dele kunnskap. Derfor vil vi oppdatere deg jevnlig med å sende siste faglige nytt samt invitasjoner til gratis seminarer. Fyll ut din kontaktinfo nedenfor og få tilsendt vårt nyhetsbrev.