Statsbudsjettet 2019

LinkedIn icon
articleCreated with Sketch.8. oktober 2018

I dag den 8. oktober 2018 har regjeringen lagt frem sitt forslag til statsbudsjett for 2019. Våre skatte- og avgiftseksperter kommenterer endringene.

stortinget2018.jpg

Satsen på selskaps- og personskatt reduseres til 22%

Regjeringen foreslår å redusere selskaps- og personskatten fra 23 til 22 prosent i 2019. Det er kanskje den største overraskelsen i fremleggelsen av statsbudsjettet for neste år.

Skattesatsen på alminnelig inntekt er tidligere gradvis redusert fra 28 prosent i 2013 til 23% i 2018. Den internasjonale utviklingen med økt kapitalmobilitet og skattetilpasninger over landegrensene taler for at selskapsskatten bør reduseres ned mot nivået til våre nærmeste handelspartnere ifølge regjeringen.

Skattereduksjonen på alminnelig inntekt motvirkes av at satsene i trinnskatten økes, dvs økt bruttoskatt på lønn og næringsinntekt, selv om samlet marginalskatt på arbeidsinntekt reduseres med 0,2%. 

Oppjusteringsfaktoren for aksjeutbytte mv. i alminnelig inntekt økes fra 1,33 til 1,44, slik at den samlede skatten på utbytte opprettholdes når en ser selskapsskatt og personlig utbytteskatt i sammenheng.

Petroleumsskatten og grunnrenteskatten for vannkraft justeres innenfor en provenynøytral ramme. Skattesatsen på overskudd i finansnæringen holdes på 25%.

Formuesskatt

I 2017 ble det innført en verdsettelsesrabatt for aksjer og driftsmidler og tilordnet gjeld. Rabatten er 20% i 2018. I Statsbudsjettet 2019 foreslår nå regjeringen å øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler og tilordnet gjeld til 25 %. Bunnfradraget økes marginalt, til 1,5 millioner kroner. For ektepar vil bunnfradraget bli 3 millioner kroner.

Rentebegrensningsregelen

Vi har i dag en regel som begrenser fradrag for renter betalt til nærstående långiver for selskap med høye rentekostnader.  Regelen er først og fremst ment å ramme tilfeller der en får rentefradrag i Norge, samtidig som pengene går til utlandet der de beskattes lavere, eller kanskje ikke i det hele tatt. Fradraget blir i dag avskåret dersom selskapets netto rentekostnader overstiger 25 prosent av en skattemessig resultatstørrelse (EBITDA), med minste terskelbeløp på 5 millioner kroner.

Terskelbeløpet i den nye regelen heves til 25 millioner kroner i netto rentekostnader. Konsern som samlet har rentekostnader lavere enn 25 millioner kroner i Norge, omfattes derfor ikke av endringen. For at regelen ikke skal ramme ordinære låneforhold, foreslår regjeringen også en ny unntaksregel som skjermer selskap med en egenkapitalandel som er lik eller høyere enn egenkapitalandelen i konsernet globalt.

Unntaksregelen innebærer blant annet at helnorske konsern alltid får fullt fradrag for renter til eksterne, for eksempel renter på banklån. I rent norske konsern er det ikke risiko for overskuddsflytting gjennom strategisk plassering av gjeld innad i konsernet.

Finansdepartementet anslår at forslaget på kort sikt vil øke skatteinntektene med 600 millioner kroner.

Dersom regelen nå utformes slik at den ikke rammer i helnorske konserner, er dette etter Ræders oppfatning en klar forbedring.

Utenlandske selskaper skal lettere bli ansett hjemmehørende i Norge

Departementet foreslår å styrke skattereglene som bestemmer når selskap skal anses hjemmehørende i Norge. Selskap hjemmehørende i Norge er alminnelig skattepliktig, det vil si at de skattlegges i Norge for alle inntekter uavhengig av hvor de er opptjent. Formålet med endringene er å motvirke skattetilpasninger og sikre at selskap med tilstrekkelig tilknytning til Norge skattlegges som alminnelig skattepliktig her.

Forslaget medfører bl. a. at selskap som er stiftet i henhold til utenlandsk rett, skal anses hjemmehørende i riket dersom reell ledelse er i Norge. Sammenlignet med gjeldende rett, som hovedsakelig legger vekt på styrefunksjonen, gir endringen rom for en bredere vurdering av relevante momenter.

Hos Ræder mener vi de forslåtte endringer har sine betenkelige sider. Dette rammer der norske managementselskaper har utenlandske skip under bestyrelse og der norske selskaper f. eks. er manager for utenlandske aksjefond. Dersom vi har en målsetting om blant annet å leve av å selge avanserte tjenester etter hvert som oljen brukes opp, er kan dette være feil vei å gå.

Skjerpet skatt for forsikringsbransjen

Dagens skatteregler for forsikrings- og pensjonsforetak gir lav beskatning i bransjen. Etter gjeldende regler får skadeforsikringsforetak fradrag for avsetninger til fremtidige utbetalinger som trolig ikke vil påløpe. Regjeringen foreslår at det skal gis fradrag for visse regnskapsmessige balansestørrelser, slik at avsetningsfradraget begrenses til avsetninger for sannsynlige fremtidige kostnader.

For livsforsikrings- og pensjonsforetakene har utilsiktede skattemessige asymmetrier ført til lite skatt og store fremførbare underskudd. Regjeringen foreslår endringer som fjerner disse effektene. Forslagene er en innstramming som gir et bokført proveny på 1 milliard kroner i 2019 og 3 milliarder kroner i 2020.

Lavere eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendom

Regjeringen foreslår å redusere maksimal eiendomsskattesats for bolig- og fritidseiendom fra 7 til 5 promille med virkning fra og med 2020. Regjeringen foreslår samtidig at eiendomsskattegrunnlaget ikke skal kunne overstige 70 prosent av markedsverdien.

Endrede skatteregler for tips

Regjeringen vil pålegge arbeidsgivere plikt til å innrapportere tips. De vil også måtte foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift for tips på samme måte som for ordinær lønn.
Tips er skattepliktig etter dagens regler også, men i praksis blir den ikke skattlagt. Det skyldes at arbeidsgiverne ikke har plikt til å innrapportere tipsen de ansatte mottar.

Endrede skatteregler for aksjesparekonto

Ordningen med aksjesparekonto foreslås endret slik at utsatt beskatning også omfatter utbytte fra aksjer og fondsandeler.

Reversering av avgiftsøkningen på sjokolade- og sukkervarer

Regjeringen foreslår at avgiftsøkningen på sjokolade- og sukkervarer reverseres. I tillegg vil det bli satt ned et utvalg som skal vurdere både denne avgiften og avgiften på alkoholfrie drikkevarer.

Finansskatt

I 2017 ble det innført en finansskatt for å veie opp for de uheldige virkningene av at finansielle tjenester er unntatt fra merverdiavgift. Finansskatten er en skatt på finansiell aktivitet og består av to elementer; (i) en ekstra skatt på lønn fastsatt til 5 % av grunnlaget for arbeidsgiveravgift. (ii) videreføring av skattesats på selskapsoverskuddet (grunnlaget for skatt på alminnelig inntekt) på 2016-nivå, dvs. 25 %.

På anmodning fra Stortinget utreder regjeringen endringer i finansskatten med sikte på at forslag om endringer kan fremmes for Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2020. I den forbindelse har Finansdepartementet inngitt enkelte kommentarer, bl.a. at et alternativ til dagens finansskatt vil være en endring av skatten slik at den i større grad beregnes med utgangspunkt i overskuddselementet. I en slik modell vil grunnlaget for finansskatten være summen av lønnskostnader og skattepliktig overskudd.

I tillegg uttaler Finansdepartementet bl.a. at forholdene ligger bedre til rette for innføring av merverdiavgift på skadeforsikring enn for marginbaserte tjenester ettersom skadeforsikring er basert på innbetaling av en forsikringspremie. På bakgrunn av dette vil Regjeringen utrede nærmere konsekvensene av å utvide merverdiavgiftsgrunnlaget til å omfatte skadeforsikring.

Merverdiavgiftsfritaket for elektroniske tidsskrifter og elektroniske bøker

I budsjettet for 2019 foreslås det ingen regelendringer på merverdiavgiftsområdet. Regjeringen tar sikte på å innføre merverdiavgiftsfritak for elektroniske tidsskrift og elektroniske bøker fra 1. juli 2019. Fritaket vil gjelde elektroniske utgaver av trykte tidsskrift, som ikke behøver å være identiske med det trykte tidsskriftet.

Enkelte andre avgiftsendringer

  • Avgiftsfritaket for varesendinger fra utlandet med verdi under 350 kroner opprettholdes.
  • Avgift på sjokolade- og sukkervarer foreslås redusert til nivået for 2017, men oppjustert til 2019-nivå i tråd med forventet prisstigning. I praksis betyr dette en reduksjon fra kr 36,92 per kg til kr 20,82 per kg.
  • Det foreslås en omlegging av flypassasjeravgiften slik at flyreiser ut av Europa får en sats på kr 200, mens andre flyreiser får en sats på kr 75. Satsendringene foreslås iverksatt 1. april 2019, forutsatt at ESA ikke har innvendinger til avgiftsomleggingen.
  • For 2019 foreslås avgift på elektrisk kraft redusert med 1 øre per kWh ut fra prisjustert sats. Den reduserte satsen for industri mv. foreslås satt opp til 0,5 øre per kWh på grunn av svak krone.

Forenklinger i skatte- og avgiftslovgivningen

I statsbudsjettet for 2019 omtaler Regjeringen at Finansdepartementet vurderer forenklinger på skatte- og avgiftsområdet sammen med Skatteetaten. Forenklingsprosjektet utreder regelendringstiltak som kan redusere de administrative byrdene for de skattepliktige, Skatteetaten og andre som leverer opplysninger til etaten. Prosjektet startet opp i desember 2017 og er planlagt å vare frem til 30. november 2019. Prosjektets hovedleveranser forventes ferdigstilt i 2019, med forslag til tiltak som kan inngå i budsjettene for 2020 og 2021.

 

 

 

Relaterte fagområder

Ønsker du våre oppdateringer?

Ja, takk!

Vi i Ræder brenner for faget vårt, og er levende opptatt av å dele kunnskap. Derfor vil vi oppdatere deg jevnlig med å sende siste faglige nytt samt invitasjoner til gratis seminarer. Fyll ut din kontaktinfo nedenfor og få tilsendt vårt nyhetsbrev.