Statsbudsjettet 2020. Ingen store overraskelser i budsjettfremleggelsen

Oljepengebruken er 2,6 prosent- altså under handlingsregelen på 3 pst. Anslått lønnsvekst er på 3,6 pst og anslått konsumprisvekst fra 2019 til 2020 er på 1,9 pst. Reelt sett innebærer regjeringens forslag uendret skatt og avgiftsnivå fra 2019 til 2020.

Eiendomsskatten reduseres

Maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig

Fra 2020 reduseres maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig fra 7 til 5 promille. Regjeringen tar sikte på ytterligere reduksjon av maksimal eiendomskattesats fra 5 til 4 promille fra 2021. Forslaget omhandler ikke næringseiendom.

Eiendomsskatt ved kommunesammenslåing

I statsbudsjettet foreslås det regler for å samordne eiendomsskatten ved kommunesammenslåing.  Hensikten er å overholde likhetsprinsippet i eigedomsskattelova, som skal sikre like eiendomsskattesatser for alle innbyggerne i de nye kommunene.

I en overgangsperiode på tre år kan skattesatsene økes med inntil 1 promille på bolig- og fritidseiendom, og 2 promille på næringseiendom mv. per år. For kommuner som ikke har eiendomsskatt, vil maksimal skattesats fremdeles være 1 promille det første året kommunen skriver ut eiendomsskatt. Kommunen kan selvfølgelig velge å gjennomføre samordning ved å sette ned satsene.

Departementet foreslår at kommunene gis anledning til enten å gjennomføre fullstendig taksering av alle eiendommer i den nye kommunen, eller delvis taksering. Forslaget innebærer dermed et unntak fra hovedregelen i eigedomsskattelova om at taksering bare kan skje hvert tiende år. Taksering må skje i løpet av overgangsperioden. Første året etter overgangsperioden skal eiendomsskatten være lik i den sammenslåtte kommunen.

Fristen for utskriving av eiendomsskatt settes til utløpet av juni det året den nye, sammenslåtte kommunen påbegynner overgangsperioden.

350-kronersgrensen fjernes

Regjeringen foreslår å fjerne avgiftsfritaket ved import av varer med verdi under 350 kroner, populært kalt 350-kronersgrensen. Regjeringen foreslår samtidig ytterligere forenklinger både for tilbydere og forbrukere. Blant forslagene er:

• Det opprettes en forenklet registrerings- og rapporteringsordning for beregning og betaling av merverdiavgift, der ansvaret legges på den utenlandske selgeren eller e-handelsplattformen som tilbyr varer til norske forbrukere. Ordningen skal gjelde for varer med verdi inntil 3 000 kroner. Dette er i samsvar med OECDs retningslinjer for internasjonal handel og systemet som skal innføres i EU fra 2021. Det tas sikte på at den forenklede ordningen kan innføres 1. april 2020.
  For forbrukere innebærer ordningen at merverdiavgiften er inkludert ved selve kjøpet. Når varene kommer til grensen, kan varene passere uten beregning og betaling av avgifter og toll. Den forenklede ordningen legger til rette for lavt gebyr for forbrukere ved import, og at forbrukere får oversikt over den totale prisen inkludert avgift når de handler hos registrerte tilbydere.
• For mat og drikke, alkohol, tobakk og restriksjonsbelagte varer, skal avgifter og toll beregnes og betales ved grensepassering. For mat og drikke fjernes 350-kronersgrensen fra 1. januar 2020.

Skattefunn-ordningen styrkes, men samtidig skjerpes kontrollen

Skattefunn-ordningen som ble innført i 2002 innebærer at bedrifter som har Forsknings- og Utviklings (FoU)-prosjekter som tilfredsstiller visse vilkår i lov og forskrift gis direkte fradrag i skatt og trygdeavgift for en prosentvis del av kostnadene til slike prosjekter. Fradraget gis i tillegg til fradrag for faktiske kostnader i alminnelig inntekt.  Overstiger skattefradraget sum skatt hos den skattepliktige, blir det overskytende utbetalt. Selskap utenfor skatteposisjon får Skattefunn-fradraget utbetalt i sin helhet. 

Årets statsbudsjett inneholder forslag som presenteres som en ytterligere styrkning av Skattefunn-ordningen. Det er bare delvis riktig, ettersom det samtidig foreslås endringer i ordningen som kan gi redusert fradrag for enkelte.
Regjeringen foreslår å øke den maksimale timesatsen for egenutført forskning og utviklingsarbeid FoU) fra 600 til 700 kroner. For å hindre misbruk skal samme sats gjelde ved innkjøpt FoU fra nærstående selskaper.
I tillegg foreslår regjeringen at det innføres én felles fradragssats uavhengig av bedriftsstørrelse. Satsen er foreslått til 19 %. Dette er en god nyhet for de store bedriftene som i dag får fradrag for 18 % av FoU-kostnadene sine. Forslaget er samtidig en dårlig nyhet for de små og mellomstore bedriftene som etter gjeldende regler har rett til fradrag for 20 % av FoU-kostnadene.

Forslaget legger opp til at skillet mellom egenutført og innkjøpt FoU oppheves. I stedet innføres en felles øvre grense på 25 MNOK per skattepliktig uavhengig av om det dreier seg om egenutført eller innkjøpt FoU. Dette er en forenkling, men representer samtidig en skjerpelse for en del bedrifter som følge av at øvre grense på kostnadsgrunnlaget reduseres fra MNOK 50 for skattytere som har hatt både egenutført og innkjøpt FoU eller bare innkjøpt FoU.

Det er fra regjeringens side ønskelig at Skattefunn fortsetter å være en ubyråkratisk ordning som er lett å forholde seg til. En evaluering og foretatte kontroller har imidlertid vist at misbruk forekommer. For å hindre dette foreslås det at fradragsrett bare gis ved kjøp av FoU-tjenester fra EØS-land eller land vi har skatteavtale- eller informasjonsutvekslingsavtale med. I tillegg stilles det krav om at timelister skal signeres av FoU-ansatte og prosjektledere og at også underleverandører som er nærstående må utarbeide prosjektregnskap. 

Regjeringen foreslår at endringene trer i kraft fra inntektsåret 2020.

Tilpasningsmuligheter i formuesverdsettelsen for aksjer fjernes

Regjeringen foreslår endringer i formuesskattereglene for å fjerne utilsiktede tilpasningsmuligheter. Endringene vil innebære at det blir vanskeligere å påvirke formuesverdien på aksjene i gitte situasjoner.

1. Særregelen for nystiftede selskaper oppheves
Formuesverdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer er i utgangspunktet basert på de underliggende verdiene i selskapet. Etter gjeldende rett er det et unntak for aksjer i nystiftede selskaper, som skal verdsettes til summen av aksjenes pålydende og overkurs 1. januar i skattefastsettingsåret (dvs. året etter stiftelsesåret). Denne verdsettelsesregelen for aksjer i nystiftede selskaper har gitt gunstige tilpasningsmuligheter. Gjennom enkle omorganiseringer i kombinasjon med kapitalendringer i selskapsstrukturen, har personlige aksjonærer hatt anledning til å benytte verdsettelsesreglene til å redusere sin skattemessige formue. Regjeringen foreslår derfor å oppheve den særskilte verdsettelsesregelen slik at også aksjer i nystiftede selskaper skal verdsettes til aksjenes andel av selskapets skattemessige formuesverdi. Det blir da samme regler for verdsettelse av formuesverdi for samtlige ikke-børsnoterte aksjer.

Regelendringen kan medføre praktiske utfordringer med rapporteringen for personlig aksjonærer som i dag får forhåndsutfylte formuesverdier i sin skattemelding. Det at dette løses ved at de nystiftede selskapene enten rapporterer formuesverdier i aksjonærregisteroppgaven, slik at denne kan preutfylles i de personlige aksjonærenes skattemeldinger, eller at den personlige aksjonæren egenretter sin skattemelding når selskapet har levert sin skattemelding med formuesverdier. Det vil bli utviklet en egen løsning som innebærer at aksjonær skal få tilsendt en ny aksjeoppgave (RF-1088) fra aksjonærregisteret om aksjenes formuesverdi, etter at selskapet har levert sin skattemelding.

2. Verdsettelsestidspunkt endres for aksjer i selskaper som har vært involvert i forenklet fusjon eller omvendt mor-datterfusjon

Etter dagens regler er verdsettelsestidspunktet ved kapitalendringer 1. januar i inntektsåret. For ikke-børsnoterte aksjer i selskap som har vært det overtakende selskapet i to spesifikke fusjonstilfeller foreslås at aksjene skal verdsettes den 1. januar i skattefastsettingsåret (dvs året etter inntektsåret), og ikke den 1. januar i inntektsåret. Dette gjelder der selskapet har vært involvert i forenklet fusjon eller omvendt mor-datterfusjon. Forslaget vil føre til at verdioverføringer som følger av slike fusjoner, fanges opp ved formuesfastsettingen for det aktuelle inntektsåret, uavhengig av om det gjennomføres en kapitalendring ved fusjonen.

Endringene foreslås å tre i kraft fra inntektsåret 2019.

Formuesverdsettelse av næringseiendom eid gjennom ikke-børsnotert selskap skjerpes

Regjeringen foreslår å rette opp en skjevhet ved formuesverdsettelsen av næringseiendom eid gjennom ikke-børsnoterte aksjeselskap eller selskap med deltakerfastsetting. Dette innebærer at slike selskap som eier næringseiendom verdsatt etter sikkerhetsventilen i skatteloven § 4-10 første ledd, skal legge til grunn 100 pst. av den dokumenterte omsetningsverdien ved beregning av selskapets skattemessige formuesverdi eller nettoformue. Endringene fører til at næringseiendom eid gjennom et ikke-børsnotert selskap eller et selskap med deltakerfastsetting ikke får redusert verdsettelse to ganger i de tilfeller sikkerhetsventilen er brukt.

Endringen foreslås å tre i kraft fra inntektsåret 2019.

Justeringer i reglene som begrenser rentefradraget

Rentebegrensningsreglene ble endret med virkning fra og med inntektsåret 2019. Etter endringene avskjæres også renter på lån til uavhengig part for selskap mv. i konsern (EBITDA-regelen i konsernforhold). Samtidig er det innført en balansebasert unntaksregel for å skjerme ordinære låneforhold.  Departementet foreslår enkelte justeringer for å klargjøre og utfylle rentebegrensningsregelen i konsernforhold.

Det foreslås at «selskap mv. i konsern» skal omfatte selskap mv. som i regnskapsåret før inntektsåret «kunne» ha vært konsolidert linje for linje i utgående balanse i et konsernregnskap dersom International Financial Reporting Standards (IFRS) hadde vært anvendt. Videre foreslås at selskap mv. i konsern som er overtakende selskap i en fusjon i inntektsåret, ikke kan benytte unntaksregelen på selskapsnivå.

Regjeringen foreslår også å presisere at EBITDA-regelen mellom nærstående gjelder for selskap mv. i konsern som er unntatt fra rentebegrensning på grunn av terskelbeløpet på kr 25 millioner. For å unngå at renter betalt til konsernselskap av selskap som kjøpes opp kan få en uforholdmessig streng behandling i oppkjøpsåret ved at rentene regnes som renter til nærstående part utenfor konsernet, vil det bli vurdert om regelen skal utformes slik at den kun slår til når den nærstående part er utenfor konsernet både ved årets inngang og utgang. 

Presiseringene har vært på høring tidligere i år. Se forøvrig omtale av rentebegrensingsreglene i vårt nyhetsbrev https://www.raeder.no/aktuelt/begrensning-i-fradragsrett-for-rentekostnader--skjerpede-regler-for-konsernselskaper/

Det foreslås at regelendringene skal tre i kraft med virkning fra inntektsåret 2019.

Gunstigere opsjonsskatteordning for små oppstartsselskaper

I forbindelse med statsbudsjettet for 2018 vedtok Stortinget en særskilt ordning for opsjoner i arbeidsforhold for små oppstartsselskaper som innebærer at opsjonsfordelen først skattlegges når aksjene realiseres. Etter dagens regler må en rekke vilkår være oppfylt for at de gunstige reglene skal komme til anvendelse. Regjeringen foreslår å utvide ordningen ved å øke maksimalt antall ansatte i selskap som kan være i ordningen fra 10 til 12. I tillegg dobles maksimal opsjonsfordel per ansatt fra 500 000 kroner til 1 million kroner.

Det er uvisst når endringene vil tre i kraft.

Finansieringen av NRK legges om

Kringkastingsavgiften (lisensen) forsvinner 1. januar 2020. Nå skal NRK finansieres over skatteseddelen ved å redusere personfradraget. Bakgrunnen for forslaget er at dette er en enkelt og effektiv måte å inndrive kringkastingsavgiften på.

Skatteøkningen er samlet sett mindre enn bortfallet av lisensen. Samtidig økes skattefradraget for pensjonister, slik at minstepensjonister fortsatt slipper å betale skatt.

For at NRK fortsatt skal ha rett til fradrag for inngående merverdiavgift, foreslår regjeringen å videreføre NRKs merverdiavgiftsplikt slik at NRK plikter å beregne merverdiavgift med redusert sats på statlige tilskudd som mottas for å finansiere allmennkringkastingstjenester.

Endringene foreslås å tre i kraft 1. januar 2020.

Aksjesparekonto – endringer for å sikre likebehandling i henhold til EØS-avtalen

Fra og med 2019 ble ordningen med aksjeparekonto utvidet slik at også utbytte ble omfattet av ordningen med utsatt beskatning. For å unngå forskjellsbehandling i strid med EØS-avtalen ble det lagt til grunn at ordningen også skulle omfatte kildeskatt på utbytte til aksjonær bosatt i EØS. I forarbeidene ble det vist til at beskatningen av utenlandske kontohavere skulle skje etter reglene om kildeskatt på utbytte. Departementet foreslår derfor å tilpasse reglene om kildeskatt på utbytte slik at de også gir hjemmel til å pålegge tilbyder av aksjesparekonto å trekke kildeskatt ved utlendingers uttak fra aksjesparekonto.

Endringen gjelder med virkning fra og med inntektsåret 2019.

Systemforenkling for forskuddssatser og satser i takseringsforskriften

Flere satser for beskatning av naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser fastsettes formelt to ganger – først i Skattedirektoratets forskuddsmelding i desember året før inntektsåret og deretter i Takseringsforskriften i november i inntektsåret. For næringslivet er det kompliserende å forholde seg til et dobbelt sett av satser for henholdsvis forskuddstrekk og skattefastsetting. Departementet foreslår derfor å forenkle systemet slik at satser for naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser av betydning for forskuddsutskrivningen kun fastsettes én gang, og da som ledd i forskuddsutskrivningen. Endringsforslaget gjelder kun satser som inngår i arbeidsgivers gjennomføring av forskuddstrekk og som blir stående i det etterfølgende inntektsår.

Overføring av skatteoppkrevingen fra kommunene til Skatteetaten

Regjeringen har igjen foreslått å overføre det administrative ansvaret med skatteoppkrevingen fra kommunene til Skatteetaten. Forrige gang dette ble foreslått var i 2015. Formålet med overføringen er å bekjempe arbeidslivskriminalitet og svart økonomi. Det trekkes frem at endringen vil føre til bedre rettssikkerhet og likebehandling for skattyterne. Forslaget skal dessuten gi forenklinger og bedre service for skattyterne, som nå bare behøver å forholde seg til én etat.

Det foreslås at en slik overføring skal skje fra 1. juni 2020. Forslag har vært på høring tidligere og det legges derfor ikke opp til en ny høringsrunde.

I tillegg gis en omtale av følgende saker:

Brexit – forholdet til norske skatte- og avgiftsregler

Norge implementerer ikke EUs sekundærlovgivning på skatte- og avgiftsområdet, men er bundet av de grunnleggende prinsippene i EØS-avtalen om fri flyt av personer, tjenester, kapital og varer -«de fire friheter». At Norge er bundet av de fire friheter, innebærer at norske skatteregler ikke kan behandle grenseoverskridende aktiviteter mindre gunstig enn rent nasjonale aktiviteter. Ved en britisk uttreden fra EU vil Storbritannia ikke lenger være med i EØS-samarbeidet. Dette vil også ha konsekvenser for det fremtidige forholdet mellom Norge og Storbritannia på skatteområdet, ved at grenseoverskridende aktiviteter mellom Storbritannia og Norge ikke lenger vil være beskyttet av EØS-avtalen.

Etter en uttreden vil slike aktiviteter i utgangspunktet bli behandlet på samme måte som bevegelser mellom Norge og øvrige tredjestater. Det er fremdeles uavklart om Storbritannia forlater EU med eller uten en utmeldingsavtale og når uttredenen vil tre i kraft. De skattemessige virkningene av uttredenen vil i stor grad være avhengig av om det blir en utmeldingsavtale mellom EU og Storbritannia.

Dersom Storbritannia og EU blir enige om en avtale vil Storbritannia i en overgangsperiode bli ansett som et EU-land ved anvendelse av EØS-relevante skatteregler. Hvis EU og Storbritannia derimot ikke inngår en utmeldingsavtale, og kommer i en såkalt "no deal" situasjon, vil Storbritannia bli behandles som ethvert annet land utenfor EØS fra uttredelsesdatoen.

Dersom Storbritannia trer ut før 31. desember 2019 uten en avtale vil imidlertid Finansdepartementet vurdere å innføre en ensidig overgangsordning ut året, slik at nær alle EØS-skattereglene får anvendelse overfor Storbritannia ut året, det vil si også for den korte perioden av inntektsåret 2019 hvor Storbritannia er et tredjeland. For mer detaljer må man følge med på Finansdepartementets hjemmesider.

Når det gjelder vareførselen mellom Norge og Storbritannia er dette allerede i dag basert på tollprosedyrer og grensekontroll, noe som begrenser de direkte virkningene av brexit på dette området. Men en rekke avtaler må reforhandles dersom Storbritannia skal omfattes etter brexit, og for flere av disse er resultatet avhengig av hva som blir løsningene mellom Storbritannia og EU.

Finansskatt – omlegging foreslås, men må avklares nærmere

I den aktuelle omtalen redegjør departementet for ny finansskatt på merverdien i finansnæringen. Den skisserte finansskatten slår merverdien fra arbeidskraft og kapital sammen til ett felles skattegrunnlag som beskattes med én skattesats. I en slik modell vil grunnlaget for finansskatten være summen av lønnskostnader og skattepliktig overskudd.

Finansdepartementet mener at et felles skattegrunnlag vil tydeliggjøre finansskatten som en skatt på merverdien i næringen, på samme måte som merverdiavgift er en avgift på merverdien i andre næringer. Finansskatten vil på den måten ikke lenger fremstå som to separate skatter på henholdsvis lønn og overskudd. En provenynøytral omlegging til ny finansskatt med et felles skattegrunnlag vil innebære en skattesats som ligger noe under dagens finansskatt på lønn (5 pst.) og noe over finansskatten på overskudd (3 prosentenheter i 2019).

Ettersom en ny finansskatt på merverdien i finansnæringen kan reise EØS-rettslige problemstillinger knyttet til offentlige finansielle institusjoner som driver økonomisk aktivitet, foreslår departementet at dette avklares før en eventuell innføring av en ny finansskatt.

Kildeskatt på renter og royalty utredes fortsatt

Departementet varslet sist i forbindelse md fjorårets budsjettfremleggelse at det skulle sendes ut et høringsnotat i 2018 med sikte på å fremme lovforslag i 2019. Arbeidet pågår fremdeles, men målsettingen er at et slikt høringsnotat sendes ut før årsskiftet, og at lovforslag fremmes i løpet av 2020.

Oppfølging av NOU 2019: 11 Enklere merverdiavgift med én sats

Finansdepartementet oppnevnte 18. januar 2019 et ekspertutvalg som skulle vurdere en enklere merverdiavgift med færre satser. Utvalget leverte sin rapport 15. mai 2019 (NOU 2019: 11 Enklere merverdiavgift med én sats). Utvalgets rapport ble sendt på høring med frist 29. august 2019. I første omgang vil Finansdepartementet gå gjennom og vurdere innspillene som har kommet i høringsrunden. Regjeringen vil komme tilbake med sine vurderinger i senere budsjetter.