Statsbudsjettet 2021 – Skatt og avgift

LinkedIn icon
articleCreated with Sketch.7. oktober 2020

Går regjeringens forslag til nye skatteregler gjennom, blir det ikke de store endringene i 2021 for de fleste. På næringslivssiden vil regjeringen innføre 15% kildeskatt på visse betalinger til utlandet. På personskattesiden vil de som eier boliger med verdi over 15 mill. kroner få mer formuesskatt.

Bilde av stortinget 2020.jpg

1. Skattelegging av næringslivet

Kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger til utlandet

I dag er det bare på utbytte Norge kan ilegge kildeskatt ved utbetaling til utlendinger. Regjeringen vil innføre kildeskatt også ved utbetaling av renter og royalty, samt på leiebetalinger for luftfartøy, skip og rigger m.v. fra 1. juli 2021.
 
Hovedbegrunnelsen for dagens forslag er å motvirke overskuddsflytting fra Norge ved kunstig høye rente- og royaltyutbetalinger til nærstående parter i lavskatteland.
Reglene som nå foreslås inneholder en rekke begrensninger som er begrunnet ut fra dette formålet.  For å sikre at reglene er i samsvar med EØS-retten, foreslår regjeringen at betalinger til foretak som er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet innenfor EØS, unntas fra skatteplikt. Videre vil rentebetalinger i forbindelse med leasing til rederibeskattede selskaper og vederlag for å bruke skip og fartøyer innenfor rederibeskatningen være unntatt. Adgangen til å ilegge kildeskatt kan også være begrenset eller avskåret i skatteavtaler som Norge har inngått med andre land.

Vannkraftbeskatning

Regjeringen vil åpne for at kraftforetakene kan utgiftsføre investeringskostnader umiddelbart, og ikke over tid slik dagens regler er. Det vil tilføre selskapene betydelig likviditet når de investerer både i nye kraftverk og i oppgraderinger.
 
Forslaget innebærer at selskapene fra og med 2021, kan utgiftsføre hele kostnaden for nye investeringer i grunnrenteskatten i samme år som investeringen gjøres (kontantstrømskatt). Forslaget omfatter alle investeringskostnader som i dag aktiveres og avskrives i grunnrenteskatten. Forslaget vil dermed ha virkning for både investeringer i nye kraftverk, reinvesteringer og opprustning og utvidelse av eksisterende kraftverk. Etter gjeldende regelverk skal investeringene utgiftsføres gjennom avskrivninger og friinntekt over en periode på inntil 67 år for driftsmidler som avskrives lineært. Endringen vil føre til at selskapene vil betale mindre skatt når de investerer, og blir dermed tilført betydelig likviditet.

Annen næringsbeskatning

Det eksisterer i dag ingen særskilt beskatning av havbrukssektoren, utover at det betales ved tildeling av tillatelser til oppdrett samt at den enkelte kommune kan utskrive eiendomsskatt på oppdrettsanlegg. I statsbudsjettet foreslår regjeringen en produksjonsavgift på oppdrett i sjø av laks, ørret og regnbueørret på 0,40 kroner per kilo. Avgiften på produksjon av fisk pålegges innehavere av tillatelser etter akvakulturloven og vil gjelde oppdrettere med anlegg i norsk territorialfarvann. Særavgiftssystemet er basert på egenfastsetting fra de avgiftspliktige slik at den avgiftspliktige selv må kvalitetssikre avgiftsgrunnlaget og innbetale skyldig avgift.
Covid-19-pandemien har ført til at flere arbeidstakere utfører arbeid fra hjemmekontor i Norge for en utenlandsk arbeidsgiver, i stedet for fra sitt faste arbeidssted i utlandet. Arbeid som utføres over en viss tid fra hjemmekontor i Norge for et utenlandsk foretak, etablerer begrenset skatteplikt til Norge. Regjeringen foreslår derfor et tidsavgrenset unntak fra reglene om begrenset skatteplikt for slike tilfeller.

Merverdiavgift

Det gjelder i dag en generell merverdiavgiftsplikt for omsetning og uttak av tjenester. Omsetning og formidling av helsetjenester er derimot unntatt avgiftsplikt. Det gjelder også for helserelaterte tjenester, slik som alternativ behandling.
Regjeringen foreslår å oppheve det avgiftspliktige unntaket for alternativ behandling. Dette omfatter likevel ikke alternativ behandling som inngår som en integrert og sammenhengende del av helsehjelp som ytes av autorisert helsepersonell uten særskilt vederlag, og hvor helsehjelpen finansieres av det offentlige.
 

2. Personbeskatningen

Formuesskatt

Formuesskattesatsen og størrelsen på bunnfradraget holdes uendret. Regjeringen ønsker å stimulere til investering i norske arbeidsplasser og næringsvirksomhet og foreslår derfor å øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler mv. til 45 pst. fra 2021.
 
Regjeringen foreslår å forenkle og forbedre formuesverdsettelsen til gunst for skattytere som velger å dokumentere verdien av bolig eller næringseiendom ved å bruke sikkerhetsventilen. Terskelen for å bruke dokumentert verdi for bolig og næringseiendom fjernes, og verdsettelsesrabattene ved bruk av dokumentert verdi settes lik rabattene ved bruk av beregnet omsetningsverdi.
 
Verdsettelsesrabatten for primærbolig er 75 pst. Regjeringen foreslår å øke verdsettelsen av primærboliger med høy verdi ved å redusere rabatten til 50 pst. for den delen av verdien som overstiger 15 mill. kroner.

Satser, grenser og fradrag

Regjeringen foreslår å redusere satsene i trinn 1 og 2 i trinnskatten med 0,2 prosentenheter, dvs. til 1,7 pst. i trinn 1 og 4 pst. i trinn 2.
 
Det er videre foreslått å øke satsen i minstefradragene for lønn/trygd og pensjon med 1 prosentenhet. fra 45 pst. av samlet lønn og trygd, til 46 pst. Maksimalt minstefradrag økes til kr 106 750 for lønnsinntekt og kr 88 700 for pensjon. Frikortgrensen økes fra 55 000 kroner i 2020 til 60 000 kroner i 2021.

BSU-ordningen

Formålet med BSU-reglene er å hjelpe unge inn på boligmarkedet. Statistikk viser imidlertid at ca. 1/3 av skattefradragene under BSU-ordningen gis til personer som allerede eier bolig. Dagens regler er derfor ikke tilstrekkelig innrettet mot formålet. Regjeringen foreslår at fradrag i skatt etter BSU-ordningen ikke gis til personer som allerede eier bolig. Det foreslås samtidig at maksimalt årlig sparebeløp økes fra 25 000 kroner til 27 500 kroner.

Naturalytelser

Regjeringen foreslår å heve tersklene for skatte- og rapporteringsplikt for naturalytelser ved å øke den årlige beløpsgrensen for skattefrie gaver til ansatte fra 2 000 til 5 000 kroner fra 2021. Den foreslåtte beløpsgrensen vil omfatte naturalytelser fra både arbeidsgiver og tredjeparter, slik som gjeldende gavegrense.

Skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet

Regjeringen ønsker å stimulere ansatte til å bli medeiere i selskapet de jobber i. Det foreslås derfor å øke den maksimale skattefrie fordelen ved ansattes kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet til underkurs fra 5 000 til 7 500 kroner samtidig som satsen økes fra 20 til 25 pst.

Regjeringen foreslår også følgende endringer i skatte- og avgiftsreglene:

  • Formuesverdien av fritidsbolig oppjusteres med 20 pst.
  • Arveavgiften for dødsfall som inntraff før 2014, oppheves.
  • Maksimal eiendomsskattesats for bolig- og fritidseiendom reduseres fra 5 til 4 promille.
  • Det innføres et skattefritak for arbeidsgiverfinansiert influensavaksine.
  • Renteinntekter på lån fra personlig aksjonær til selskap som ekstrabeskattes etter skatteloven §5-22 skal oppjusteres med oppjusteringsfaktoren for utbytte.

 

Lytt til våre kommentarer

 

 

 

Relaterte artikler

Relaterte fagområder

Ønsker du våre oppdateringer?

Ja, takk!

Vi i Ræder brenner for faget vårt, og er levende opptatt av å dele kunnskap. Derfor vil vi oppdatere deg jevnlig med å sende siste faglige nytt samt invitasjoner til gratis seminarer. Fyll ut din kontaktinfo nedenfor og få tilsendt vårt nyhetsbrev.

Laster....