Endringer i inntekts- og formueskatt

Lettelser i inntektsskatten

Det foreslår ingen store lettelser, men det er forslag til endringer som vil medføre lettelser for enkelte grupper:

• Lavere trinnskatt, trinn en foreslår redusert med 0,3 pst og trinn 2 med 0,2 pst
• Økning av foreldrefradrag ved at det innføres en øvre grense for hvert barn med inntil kr 25 000 (tidligere var det kr 25 000 for det første barnet og fradrag på kr 15 000 for hvert barn utover det første barnet)
• Innføring av jobbfradrag på inntil kr 23 500 for personer mellom 17-29 år. Grunnlaget for fradraget skal være arbeidsinntekt og næringsinntekt men ikke trygdeinntekt.
• Grensen for hvor stor fordel ansatte kan motta skattefritt i form av aksjer til underkurs heves fra 25 til 30 pst. Det innebærer at den fordel som kan mottas skattefritt er inntil 30 pst av aksjenes markedsverdi, og maksimalt kr 7 500 per ansatt per inntektsår.
• Det er ønskelig å åpne for mer bruk av leie til eie i boligselskaper. Grensen for hvor stor andel av boligene i et boligselskap som kan leies ut innenfor leie til eie-ordningen økes til 30 pst av boligselskapets totale leieinntekter.

Endringer i formuesskatten

Regjeringen foreslår:

• å redusere formuesverdien på aksjer og driftsmidler fra 55 pst. til 50 pst. I tillegg foreslås det å øke bunnfradraget fra MNOK 1,5 til MNOK 1,6 (MNOK 3,2 for ektefeller). Etter vår oppfatning er det lite trolig at disse forslagene vil få gjennomslag i kommende regjering.
• å øke verdsettelsen av primærboliger med høy verdi, slik at verdsettelsesprosenten blir 50 for den delen av boligens verdi som overstiger MNOK 15. For verdien opp til MNOK 15 vil verdsettelsen fortsatt være 25 pst. For sekundærboliger forslår regjeringen å øke verdsettelsen til 95 pst. av beregnet eller dokumenter verdi. Vi ser ikke bort ifra at disse forslagene kan få tilslutning fra ny regjering.
• at formuesverdi på fritidsboliger oppjusteres med 10 pst., slik det også ble gjort i 2013/2014, men likevel slik at formuesverdi som overstiger maksimalgrensen på 30 pst. kan kreves nedsatt av skattyter på vanlig måte.

Endringer i opsjonsskatteordningen for selskap i oppstarts- og vekstfasen

I 2018 ble det innført en særskilt beskatningsordning for ansatteopsjoner i små oppstartsselskap. Ordningen har vært relativt komplisert å håndtere og lite brukt. Regjeringen foreslår derfor at gjeldende ordning erstattes med en enklere og mer gunstig og forutsigbar ordning.

I den nye opsjonsskatteordningen vil verken tildeling eller innløsning av opsjonen utløse skatteplikt. Beskatningen skjer først når aksjene realiseres, og gevinsten skattlegges fullt ut som aksjeinntekt i tråd med aksjonærmodellen. Det er ingen lønnsbeskatning av opsjonsfordelen (differansen mellom aksjenes omsetningsverdi på innløsningstidspunktet og innløsningsprisen), slik det er i den eksisterende ordningen.

For at den nye ordningen skal gjelde må avtalt innløsningskurs minst tilsvare markedsverdien av de underliggende aksjene på tildelingstidspunktet. Fordelen for den ansatte vil dermed primært ligge i fremtidig verdistigning på aksjene. Ved erverv av opsjoner med underkurs gjelder de generelle reglene for opsjoner i arbeidsforhold.

Det er videre en rekke vilkår knyttet til den ansatte, arbeidsgiverselskapet og opsjonen som må være oppfylt for at opsjonen som tildeles skal kvalifisere under den nye ordningen. Blant annet må opsjonen tildeles den ansatte personlig og være uomsettelig i hele opsjonsperioden. Dette innebærer for eksempel at opsjonen ikke kan overføres til et selskap eid av den ansatte, eller til andre ved arv eller gave. Videre må opsjonshaver være ansatt i selskapet både når opsjonen tildeles og innløses, og opsjonen kan bare gi rett til erverv av aksjer i arbeidsgiverselskapet.

Opsjonen kan innløses i aksjer tidligst tre og senest ti år etter at opsjonen er tildelt. Innløses opsjonen i aksjer utenfor dette tidsintervallet, vil ikke de gunstige skattereglene for selskap i oppstarts- og vekstfasen komme til anvendelse. Opsjonen vil da omfattes av de generelle reglene for skattlegging av ansatteopsjoner.

Det vil være en øvre grense på kr 60 mill. på den samlede markedsverdien av underliggende aksjer som selskapet kan utstede i opsjoner under ordningen. Tilsvarende innføres det en øvre grense på kr 3 mill. på den samlede markedsverdien av underliggende aksjer den enkelte ansatte kan ha opsjon på under ordningen.

Den nye ordningen anses som statsstøtte og kan ikke iverksettes før den er godkjent av ESA. Det har vært bred politisk enighet om at skattereglene for aksjeopsjoner må gjøres enklere for oppstartsbedrifter. Det er derfor vår vurdering at forslaget kan bli vedtatt så snart ESA-godkjenningen er på plass.

Konsernbidrag til utenlandsk datterselskap

For å sikre at de norske konsernbidragsreglene er i tråd med EØS-retten foreslås en endring av konsernbidragsreglene ved at adgangen til å yte konsernbidrag fra norsk morselskap til utenlandske datterselskap utvides.

Etter at EFTA-domstolen i en rådgivende uttalelse i 2017 fastslo at reglene gikk for langt i å beskytte norske interesser og Høyesterett la uttalelsen til grunn i Yara-dommen, har reglene blitt tolket slik at det gis en begrenset fradragsrett for konsernbidrag til utenlandsk datterselskap hjemmehørende innenfor EØS, når konsernbidraget dekker et «endelig tap» i datterselskapet. Forslaget som fremmes innebærer en lovfesting av denne forståelsen og tilsvarer i grove trekk forslaget som ble fremmet i høringsrunden i 2019. Det er foreslått at forslaget trer i kraft straks og med virkning fra og med inntekståret 2021.

Forslaget innebærer at et morselskap som er skattemessig hjemmehørende i Norge, kan kreve fradrag for konsernbidrag til dekning av et «endelig underskudd» i et datterselskap som er hjemmehørende, reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i en annen EØS-stat. For at et underskudd skal kunne anses endelig, kreves at det ikke er, har vært eller kan bli mulig for datterselskapet eller noen annen å få fradrag for underskuddet i den stat datterselskapet er hjemmehørende. Denne vurderingen skal gjøres på grunnlag av situasjonen ved utgangen av det inntektsåret konsernbidraget ytes for. Det oppstilles videre vilkår at det senest umiddelbart etter utgangen av inntektsåret konsernbidraget ytes for, er satt i gang en prosess for å likvidere datterselskapet. Datterselskapet må som hovedregel være likvidert i løpet av dette året. Endelig foreslås særlige regler om beregningen av størrelsen på fradraget.  Vi merker oss at reglene er svært detaljerte og ikke uventet bærer preg av et ønske om å sikre det norske skattefundamentet så langt det lar seg gjøre innen de rammene EØS-retten setter.

Øvrige endringer og forslag 

Redusert avgift på elektrisk kraft

For å møte krav om kompensasjon for høye strømpriser foreslås det å redusere den alminnelige avgiftssatsen med 1,5 øre etter prisjustering. Forslaget må også ses i sammenheng med forslaget om å øke CO2-avgiften med 28 pst. utover prisstigning for 2022. I tillegg er det foreslått fritak i elavgiften for forbruk av egenprodusert fornybar kraft. Mange vil nok mene at dette monner lite, og det blir spennende å se hva regjeringen Støre foretar seg.

Overgangsordning – avvikling av 350-kroners

Varer med verdi under kr 350 kunne tidligere deklareres i Norge avgiftsfritt. Denne grensen ble endret 1. april 2020, og tilbyder fikk dermed plikt til å innberette og betale merverdiavgift for varen. Samtidig ble det innført VOEC regler og en overgangsordning som bl.a. innebærer fritak for deklareringsplikt for varer med verdi under kr 350. Konsekvensen er at det ikke oppkreves avgifter og toll ved innførsel, selv om det ikke er beregnet mva ved salget (slik det pliktes etter VOEC-reglene). Det varsles at ordningen skal avvikles og at saken skal omtales nærmere i Revidert nasjonalbudsjett i 2022.

Skatteetatens bruk av personopplysninger

Etter dagens regler er det ingen særskilt hjemmel for skattemyndighetenes sammenstilling og profilering av opplysninger som benyttes for å treffe automatiserte individuelle avgjørelser. Det foreslås nå en særskilt hjemmel for at skattemyndighetene skal kunne fatte vedtak basert på automatiske avgjørelser.

Datatilsynet har vært skeptisk til innføring av en slik hjemmel i tidligere høringsrunder. Det kan tilsi at forslaget må bearbeides ytterligere. Det antas at man vil forsøke å få til en løsning som ivaretar personvernet, uten å stenge for automatiserte vedtak.

Opplysningsplikten til skattemyndighetene ved bruk av utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere

Næringsdrivende og offentlige etater plikter etter gjeldende regler å opplyse til skattemyndighetene innen 14 dager etter oppdragets start om at de har utenlandske arbeidstakere og oppdragstakere. Fristen foreslås endret til den 5. i måneden etter at arbeidet er påbegynt. Dersom oppdraget påbegynnes etter den 20. i en kalendermåned foreslås at fristen forlenges til den 15. i den påfølgende kalendermåneden. Det foreslås samtidig at fristen for første rapportering i a-ordningen endres tilsvarende. Videre foreslås det at skattemyndighetenes praksis om å leveringsfritak for levering av skattemelding for utenlandske foretak som ikke er skattepliktige til Norge.

Bakgrunnen for forslaget er at ESA ved to anledninger har uttrykt at regelen er i strid med kravet til likebehandling innenfor EØS-området. De norske reglene må derfor endres.

Endringer i reglene om søksmålsadgang i skattesaker

Regjeringen foreslår at det bare skal være søksmålsadgang over avgjørelser fra skattemyndighetene som det er klageadgang på. Forslaget kommer til tross for tydelig kritikk fra flere hold etter høringsrunden høsten 2020. Forslaget innebærer blant annet at det ikke vil være mulig å reise søksmål mot skattemyndighetenes beslutning om ikke å ta opp en sak etter utløpet av ettårsfristen, eller skattemyndighetenes beslutning om å ikke avgi bindende forhåndsuttalelse.

Det foreslås videre at skatteforvaltningsloven uttømmende skal regulere hvilke saker det kan anlegges søksmål om og hvem som kan anlegge søksmål, og at det skal gjelde én felles søksmålsfrist etter loven. I tillegg foreslås det endringer for å sikre at den skattepliktige skal kunne benytte den forvaltningsrettslige klageadgangen uten fare for at søksmålsfristen går tapt under behandlingen av klagesaken. Endringsforslagene innebærer både innstramminger og utvidelser i søksmålsadgangen. Det foreslås at endringene trer i kraft 1. januar 2022.

Forslag som vedrører vannkraftverk, vindkraft, petroleumsskatt og fiskeri

• Grunnrenteskatten for vannkraftverk ble fra 2021 lagt om til en kontantstrømskatt med umiddelbar utgiftsføring for nye investeringer. Det foreslås at grunnrenterelatert selskapsskatt fradragsføres i grunnlaget for grunnrenteskatten for at skattene skal virke godt sammen og at kontantstrømskatten skal virke nøytralt. For å videreføre samme effektive marginalskattesats på 59 pst, foreslås å oppjustere grunnrenteskattesatsen fra 37 pst til 47,4 pst. Dette forslaget har tidligere vært på høring. Det foreslås at forslaget trer i kraft fra og med 2021.
• Det foreslås å ilegge en særavgift på 1 øre per produsert kWh innehavere av konsesjonspliktige landbaserte vindkraftverk. Avgiften skal fordeles til vertskommuner for vindkraft og er en form for lokal kompensasjon for naturinngrep.
• Regjeringen foreslår å oppheve dagens praksis og oppdrettstillatelser ervervet før 1998 ikke inngår i formuesskattegrunnlaget. Oppdrettstillatelser skal verdsettes til omsetningsverdi.
• Finansdepartementet sendte tidligere i år ut et forslag på høring om innføring av en kontantstrømskatt for investeringer i petroleumsvirksomhet. Forslaget omfatter kun investeringer pådratt fra og med inntektsåret 2022. Høringsfristen går ut 3. desember 2021.

 

Omtalesaker

Eierbeskatning

I forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2021 ba finanskomiteen regjeringen om å legge frem en vurdering av om summen av formuesskatt, utbytteskatt og selskapsskatt på norske arbeidsplasser er konkurransedyktig med eierbeskatningen i andre OECD-land. I tillegg ble det bedt om forslag til konkrete langsiktige skattetiltak som kan gjøre Norge til et mer attraktivt land for gründere og investorer. I omtalen konkluderes det med at samlet beskatning av kapitalinntekter i Norge ikke er spesielt høy i forhold til land det er naturlig å sammenligne seg med. Det gis ros til eget arbeid med å legge til rette for et konkurransedyktig næringsliv i form av tiltak som reduksjon av selskapsskatt og nedtrapping av formuesskatt, særlig på aksjer og driftsmidler. Utover forslag til ny ordning for ansattesopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfase foreslås ingen spesifikke tiltak og det blir interessant å se om Støre-regjeringen har andre ess i ermet. Inntil videre venter vi i spenning på både dette og på utredningen til det nye skatteutvalget som skal legges frem 1. november 2022.

Privat konsum i selskap

Regjeringen varslet i sommer at den ville starte arbeidet med å utrede forslag til nye skatteregler for privat konsum i selskap. Eier av et selskap og selskapet selv kan oppnå en urettmessig gunstig beskatning ved å la selskapet dekke eiers private kostnader eller yte varer og tjenester til eier til underpris, uten at dette innrapporteres til skattemyndighetene. Regjeringen mener nå det bør vurderes å innføre særregler for skattlegging av visse former for privat konsum i selskap. I statsbudsjettet kommer det frem at arbeidet med å utrede slike regler er igangsatt, og at det tas sikte på å sende ut forslag på høring første halvår 2022.