Ta med skatterådgiveren tidlig ved store endringer

LinkedIn icon
articleCreated with Sketch.16. juli 2018

– Skatt er, i motsetning til mange andre fagfelt, alltid i bevegelse. Alt fra mindre endringer til store reformer påvirker norske virksomheter, ofte veldig raskt. Derfor er det viktig for selskaper å absorbere endringene når de kommer, sier skatteekspert og partner Einar Heiberg.

Einar Heiberg_1440x750.jpg

På skatteområdet er det spesielt tre begivenheter som har betydning for virksomheter. Det er fremleggelsen av statsbudsjettet i oktober måned, endelig vedtakelse av budsjettet etter debatt i desember og fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett i mai. 

– I tillegg til disse tre begivenhetene kommer det endringer i løpet av året, alt avhengig av arbeidsplanen i Finansdepartementet, sier han.

 

Transaksjoner krever skatteråd tidlig 

Einar kom fra Advokat firmaet Seland Orwall i 2017 og er i dag sentral i Ræders store avdeling som bistår selskaper med skatt- og avgiftsspørsmål. 

– De mange og kompliserte skatte- og avgiftsspørsmål er viktige element i mange vurderinger og beslutninger selskaper løpende tar. Spesielt gjelder det når det gjennomføres transaksjoner. Dessverre begynner mange virksomheter for sent å vurdere de skattemessige kon- sekvensene av et oppkjøp, en fusjon eller en fisjon. Skatterådgivere bør være med fra dag én når et selskap planlegger transaksjoner eller store endringer. I verste fall kan en tran- saksjon stoppe. Det kan skje når negative skattemessige konsekvenser ikke er tatt hensyn til i forhandlingsfasen og partene har kommet til enighet om en retning som vil få store negative konsekvenser for minst en av partene. I andre tilfeller kan det bli umulig å overholde frister som gjelder for fisjoner og fusjoner, og som kan lede til at prosesser forskyves, sier han. 

Når Ræders advokater arbeider med transaksjoner og endringer er skatt satt tidlig og høyt opp på̊ dagsorden. Ekspertene på̊ skatt arbeider blant annet tett med advokatene innenfor corporate og næringseiendom. 

 

Endring i holdning til skatt 

Han opplever at det har skjedd en endring i selskapers holdning til skatt i løpet av tiden som skatterådgiver. 

– Tidligere var det en tendens at selskaper ønsket konstruksjoner som gjorde at de betalte minst mulig skatt. Nå er ledelsen i langt større grad opptatt av at transaksjoner blir godt dokumentert og rapportert. Den klare skatte-aversjon møter vi ikke så ofte lenger. Det skyldes både høyere oppmerksomhet rundt compliance, at omdømmerisikoen vurderes som viktigere enn tidligere og at selskaper ikke vil utsette seg for risiko for lange saker om etterligning og tilleggsskatt, sier skatteeksperten. Samtidig har det betydning at skattesatsen på̊ alminnelig inntekt er gradvis redusert. Fra 2018 er den på̊ 23 prosent. 

 

Hvorfor er det da fortsatt mange saker om skatt? 

– Kompleksiteten har blitt større, spesielt for selskaper som driver virksomhet i ere land, i tillegg er noen selskaper fortsatt for dårlige til å gi riktige og fullstendige opplysninger 

til myndighetene. Mange saker kunne vært unngått ved å dokumentere bedre. Det er bedre å gi mer informasjon enn det selskap ofte antar er nødvendig. Derfor jobber vi også tett sammen med revisorer og regnskapsførere, for å bistå kundene. 

 

Tror på ny skatteklagenemnd 

Einar er fornøyd med opprettelsen av Skatteklagenemda og samlokaliseringen av sekretariatet. 

– Vi har store forventninger til at opprettelsen av nemda skal medføre gode vedtak og at skatteyterne i større utstrekning får gjennomslag for sine synspunkter. Det har allerede til en viss grad slått til. Jeg mener at årsaken er at samlokaliseringen har medført at kompetansen blitt høyere og uavhengigheten har blitt tydeligere. Vi opplever også en god del dissenser hos nemda, noe somi seg selv er et kvalitetstegn, sier han. 

En utfordring så langt er imidlertid svært lang saksbehandlingstid i nemnda. Ræders erfaring så langt er at velbegrunnede klager gir bedre mulighet for å få medhold i nemnda. 

 

Stø kurs for skattebelastning 

 

Var det noen store nyheter i siste budsjett, som påvirker norske selskaper? 

– Det har ikke vært noen store bomber. Det er fortsatt stø kurs i forhold til Scheel- utvalgets innstilling. Skattesatsen for alminnelig inntekt for selskaper har gått ned til 23 prosent, mens utbytteskatten for eierne har gått opp til 30,59 prosent. Av forhold som ellers særskilt kan nevnes anledningen til fradrag for konsernbidrag for giverselskap når mottakerselskap innen EØS har et fremførbart underskudd fra tidligere virksomhet i Norge. Det er videre gitt ny ordning for beskatning av opsjoner til ansatte i små oppstartselskaper. Innen eiendomsskatt, som har fått og vil få større oppmerksomhet fremover, er produksjons- utstyr og installasjoner i «verk og bruk», unntatt eiendomsskatt. Det skal bidra til å få mer fart på industrien. Vi venter imidlertid fortsatt i spenning på de varslede reglene om endring i rentebegrensningsreglene og hjemmehørende beskatningen.


Hvor mye er provenymessig og hvor mye er politikk? 

– Det er en blanding. For den opphevede arveavgiften for eksempel, var provenyet til staten om lag 1,8 milliarder, mens kostnadene for å drifte ordningen antas åha ligget på̊ ca. halvparten. Så den kan nok betegnes som en mer politisk avgift. Arveavgift og formueskatt viser for øvrig klart at skatt og avgift er særlandslov- givning. Enkelte land i Europa har innrettet seg annerledes enn Norge, med relativt høy arveavgift og ingen formueskatt. 

 

Hvordan blir utviklingen på skatt fremover? 

– Jeg tror ikke det blir press på̊ å få alminnelig skatt ned på̊ 20 prosent. Dette selv om ere land har lavere skattesats. De største endringene kom relativt nyligi USA, der skattesatsen vil gå ned fra 35 til 20 prosent. Men det er vanskelig å sammenlikne prosentsatser i ulike land fordi skattegrunnlaget varierer. Jeg opplever at både selskaper og nordmenn est mener at nivået vi i dag har er akseptabelt. 

 

Nye bransjer, nytt regelverk 

Han tror også på at digitalisering og innovasjon innen delingsøkonomien vil føre til endringer i regelverket. 

– Innen delingsøkonomi har vi ingen særskilt lovgivning. Det er behov for et klart og tydelig regelverk. Jeg mener et regelverk vil komme som en følge av at mange produkter nå raskt utvikles og lanseres, sier Einar. 

 

Denne artikkelen ble først utgitt i Rædaksjonelt v. 01/2018 - vårt eget kundemagasin. Der kan du lese fagartikler, intervjuer med våre medarbeidere, samt få innsikt i gode kundehistorier og caser vi har arbeidet med. Mer fra Rædaksjonelt finner du her.

Kontaktpersoner

Relaterte fagområder

Ønsker du våre oppdateringer?

Ja, takk!

Vi i Ræder brenner for faget vårt, og er levende opptatt av å dele kunnskap. Derfor vil vi oppdatere deg jevnlig med å sende siste faglige nytt samt invitasjoner til gratis seminarer. Fyll ut din kontaktinfo nedenfor og få tilsendt vårt nyhetsbrev.