Utbytte nå?

articleCreated with Sketch.19. desember 2017

For de som vurderer å ta ut utbytte ved årsskifte 2017/2018, kan det bli penger å spare gjennom inneværende års sats på selskapsskatt. Man skal likevel være oppmerksom på at det er også er andre faktorer som kan påvirke dette bildet.

hånd stabler mynter.jpg

Selskapsskattesatsen (skatt på alminnelig inntekt) går ned fra 24 % i 2016 til 23 % i 2018. Samtidig øker eierskatten, dvs. skatt på utbytte og gevinster for personlige eiere. Teknikken er her at skattesatsen for utbytte og gevinst i prinsippet er den samme. Men slike inntekter multipliseres med 1,24 i år, mot 1,33 til neste år. Dette gjør at skatten øker med 0,83 % til neste år, til en effektiv skattesats på 30,59 %. Tilsynelatende kan man dermed spare 0,83 % i skatt ved å ta ut utbytte før nyttår. 

 

Skjermingsfradraget utgår

For det første mister man fradraget for årets skjermingsrente i utbyttet som utbetales. Skjermingfradraget er et fradrag man får i utbytte og gevinster som skal tilsvare en risikofri rente etter skatt. Skjermingsrenten beregnes og legges til pr 31.12., og man mister derfor dette tillegget dersom man tar ut utbytte før årsskiftet. Skjermingsrenten er basert på 3 måneders statskasseveksler, og nytt av året er at man får et tillegg på 0,5 % når den beregnes. Med det nye tillegget ligger det an til en skjermingsrente på 0,91 % for i år. Dette tilsier at 0,91 prosentpoeng av avkastningen på investert beløp i aksjen blir skattefritt ved årsskiftet. Har man oppspart skjerming fra tidligere år å gå på, går dette til fradrag i utbyttet som betales i år.

Skjermingsgrunnlaget som renten regnes av, er i utgangspunkt basert på kostprisen for aksjen med tillegg av meglerkostnader. Også akkumulert RISK fra tiden før 1.1.2006 er en del av skjermingsgrunnlaget. For aksjonærer som har eiet aksjene i lang tid kan dette beløpet være betydelig. Aksjonærer som har arvet/ fått aksjen i gave, og som har overtatt inngangsverdien nyter også godt av dette. For andre aksjer kan skjermingen være ubetydelig, fordi inngangsverdien uansett er liten i forhold til det utbytte som tas ut.

 

Skaff deg oversikt over inngangsverdi og skjermingsgrunnlag

Skjerming beregnes separat for hver enkelt aksje. Har aksjonæren en portefølje der aksjene er ervervet til forskjellig verdi, og på forskjellige tidspunkter, eller det er foretatt splitt eller spleis eller utstedt fondsaksjer osv, kan det være et helt lite puslespill å få oversikt over inngangsverdi og skjerming. Skjermingsreglene gjelder både for norske og utenlandske aksjer.

Som det fremgår ovenfor kan det noen ganger være en tidkrevende og langtekkelig operasjon å skaffe seg full oversikt over aksjenes inngangsverdi og skjermingsgrunnlag. Fordelen er at dersom man først har oversikten, kan denne informasjonen også benyttes i senere år, og den har betydning både i forbindelse med utbytte, salg og arv.

 

Gjelder også aksjegevinster

Det som er sagt ovenfor gjelder også aksjegevinster. Husk også at det er symmetri i beskatningen på dette området, slik at man får en tilsvarende effekt på fradraget der et aksjesalg gir tap. Tapet får større effekt til neste år fordi det multipliseres med 1,33, mot 1,24 i år.

Det neste momentet er at dersom man utbetaler utbytte i år, forfaller skatten ett år tidligere.  Har man pengene på en plasseringskonto der man kan få en rente på rundt 2 %, aksjefond eller andre gode investeringsalternativer, vi det å ta ut utbytte i år, og betale skatten ett år tidligere ofte ikke være noe godt alternativ.

 
Utbytte før årsskifte gir økt formueskatt for personlige aksjonærer

Sist, men avgjort ikke minst, er forholdet til formuesskatten. Selskaper betaler ikke formuesskatt, men det gjør de personlige aksjonærene. Det er som hovedregel verdien 1.1.2017 som kommer med i formuesskatteberegningen for 2017. Dette vil være normaltilfellet også om det i 2017 er utbetalt et stort utbytte fra selskapet, slik at verdien av selskapet er gått betydelig ned i løpet av 2017. Ved å ta ut utbytte i år får dermed aksjonæren med seg en formuesøkning som det må betales 0,85% formuesskatt av, forutsatt at aksjonæren allerede har brukt opp fribeløpet. Det er noen unntak fra dette, der selskapet har satt opp eller ned aksjekapitalen med inn/utbetaling fra aksjonærene i løpet av året, eller kjøpt egne aksjer. I slike tilfeller er det verdien av aksjen ved utgangen av året som er avgjørende for formuesverdsettelsen. Men tiden for å få registrert endringer i kapitalen før utgangen av året er vel nå nærmest løpt ut. Har selskapet hatt store inntekter i 2017 får man ikke denne doble effekten, men skal en utbetale slike inntekter kreves det en revidert mellombalanse.

Det følger av det som er sagt ovenfor at de som fortsatt lurer på om de burde tatt utbytte før nyttår kan ta juleferie fra dette spørsmålet, med god samvittighet.

Relaterte fagområder

Ønsker du våre oppdateringer?

Ja, takk!

Vi i Ræder brenner for faget vårt, og er levende opptatt av å dele kunnskap. Derfor vil vi oppdatere deg jevnlig med å sende siste faglige nytt samt invitasjoner til gratis seminarer. Fyll ut din kontaktinfo nedenfor og få tilsendt vårt nyhetsbrev.