Skatt og etablering av virksomhet i utlandet

LinkedIn icon
articleCreated with Sketch.14. april 2016

Mange norske virksomheter har kapital og gode produkter, og ønsker å ekspandere til utlandet. Da er det viktig å forstå de skattemessige følgene av det en foretar seg. Tar man hensyn til reglene i begge land og forholder seg til disse kan man kan man komme fornuftig ut av satsningen også skattemessig. Trår man feil kan det bli en kostbar affære.

nærbilde_av_skilt_passkontroll.jpg

Internasjonal vekst

Skal en unngå overraskelser, må man også ha oversikt over hvordan norske skatteregler virker når selskapet investerer i utlandet. Et av målene må være at en ikke blir sittende med gode inntekter i Norge, og store underskudd i utlandet, som en ikke får fradrag for i norsk inntekt. Regelverket er ikke alltid innrettet for å hjelpe norske bedrifter ut i verden. Dette gjelder også praktiseringen av reglene. Det er mange eksempler på at Norge er mer opptatt av å beskytte skattefundamentet enn å bidra til etablering i utlandet.

Et grunnleggende spørsmål er om en skal opprette en filial, dvs et kontor eller annen form for fast driftssted i utlandet, eller et eget datterselskap der. Oftest er svaret styrt av helt andre forhold enn skatt. Men konsekvensene vil i mange tilfeller være forskjellige skattemessig.

Filial
Velger en filial vil en normalt bli beskattet av resultatet, både i det landet det gjelder og i Norge. For å unngå dobbeltbeskatning vil en få fradrag (kredit) i norsk skatt, for den skatten en har betalt i utlandet, men bare innenfor den norske skattesatsen. De norske kreditreglene er imidlertid kompliserte, og byr fra tid til annen på overraskelser. Går filialen med underskudd, er det positive at en normalt får fradrag i den norske inntekten for underskuddet i utlandet.

I noen tilfeller har Norge også inngått skatteavtale med utlandet som unntar filialens inntekter fra norsk beskatning. Da får en heller ikke fradrag for det utenlandske underskuddet. Har selskapet gjeldsrenter i Norge, vil det også risikere at rentene bare delvis gir fradrag i den norske ligningen.

Datterselskap

Normalt vil et aktivt datterselskap bare bli beskattet i utlandet. Underskudd kan en ikke trekke fra i det norske morselskapet. Utbytte vil være fritatt for norsk skatt etter fritaksmetoden. Er skattesatsen lavere i utlandet enn i Norge, vil dette være en fordel. Ulempen er at dersom det norske morselskapet taper på aksjene eller på lån til datterselskapet, får det ikke fradrag for dette i Norge. Satsningen må altså skje med beskattede midler.

Norge regler som begrenser fradraget man får for gjeldsrenter betalt til nærstående parter. Tilsvarende problemstillinger vil man støte på dersom man f eks kjøper opp selskaper eller virksomhet i utlandet. Man skal ikke lenger enn til Sverige og Danmark før dette er en utfordring.

Internprising

Inngår man et samarbeid med en uavhengig tredjepart i et land for å ekspandere, kan man være ganske sikker på at samarbeidspartneren forutsetter at han får en fornuftig fortjeneste ut av samarbeidet. Det samme må legges til grunn når man etablerer et datterselskap i utlandet. Markedene er forskjellige, og en kan sjelden bruke samme pris overfor kundene ute, som på hjemmemarkedet. Skal datterselskapet virke for avsetning av varer og tjenester fra morselskapet, må det gis en fortjeneste tilsvarende uavhengige selskaper i samme region. I motsatt fall kan man ende opp med overskudd i Norge, samtidig som datterselskapet notorisk går med underskudd. Likevel er det ikke selvsagt at norske skattemyndigheter godtar en prisjustering. Ved transaksjoner over landegrensene kan man også bli angrepet av skattemyndighetene i begge land.

OECD har utviklet metoder for å teste og etterprøve prissettingen bl.a. overfor et datterselskap. Mange land har egne internprisingsregler basert på tilsvarende prinsipper. Slike regler krever ofte at selskapene (i hvert fall over en viss størrelse) har laget en internprisingsrapport som viser at regelverket er fulgt. Riktig internprisingspolitikk krever sakkyndig bistand.

I tillegg har OECD-landene sett seg lei på kommisjonær og agentstrukturer som bare får en marginal fortjeneste mens hovedmannen i samme konsern sitter i utlandet og ikke beskattes for virksomheten. Mange av Norges skatteeavtaler endres nå slik at også hovedmannen kan bli skattepliktig i det landet agenten/kommisjonæren er etablert.

Det er mange eksempler på at bedrifter trår feil, og at at egenarbeid ved kjøkkenbordet blir dyrt i lengden når en skal ut i verden.

Relaterte fagområder

Ønsker du våre oppdateringer?

Ja, takk!

Vi i Ræder brenner for faget vårt, og er levende opptatt av å dele kunnskap. Derfor vil vi oppdatere deg jevnlig med å sende siste faglige nytt samt invitasjoner til gratis seminarer. Fyll ut din kontaktinfo nedenfor og få tilsendt vårt nyhetsbrev.